Hopp til innhold

Intervju: FIFA 10

Spiller.no møtte Gary Paterson, kreativt ansvarlig for FIFA-serien, i Oslo og spurte likegodt hvorfor de lager et nytt FIFA-spill hvert bidige år.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Alle funksjoner i FIFA 10 var allerede i FIFA 09, men vi ville polere spillet for å gjøre det så bra som overhodet mulig, forteller Gary Paterson.

Innovasjon er viktig

Med 17 spill på bare 16 år er det ikke rart vi spør Paterson hvorfor de lager et nytt spill hvert eneste år. For mange har FIFA-serien (i likehet med PES-spillene) blitt en del av en stor pengemaskin, men Paterson mener at det er viktig å hele tiden dytte grensene for sportsspill.

- For oss er det viktig å utvide grensene for hva sportsspill og fotballspill kan være, og i år har vi lagt til mange nye funksjoner for å nettopp vise at vi kan dytte grenser. Blant annet har vi lagt til muligheten for 360 graders dribling.

LES: Norsk musikk tar over FIFA 10

- I tillegg har vi gitt spillere nye verktøy som gjør at de kan detaljstyre frispark. De kan for eksempel bestemme hvor lagspillerne dine skal løpe inn i situasjonen. Det er en av de viktigste nye funksjonene vi har lagt til, forteller Paterson.

Mer realistisk

Spiller.nos utsendte mente at FIFA 10 føltes tregere enn forgjengeren, noe Paterson kunne bekrefte. Likevel mente han det var minimalt, og kun var gjort for å gi spillere en mer realistisk opplevelse.

- Hastigheten og akselerasjonen til spillerne er den samme som før, men måten spillere reagerer og plasserer seg i feltet på er tregere. Dette valgte vi fordi det gjør opplevelsen mer realistisk, nå må spillere passe på hull i sitt eget forsvar i mye større grad.

- Spiller du mot noen som ikke forsvarer seg ordentelig, så vil du ikke merke stor forskjell. Da kan du bare ture frem. I en kamp mot en erfaren spiller må du bygge opp spillet og lete etter hull i forsvaret før du kan sette i gang angrepet.

NRK: Ser dere på Pro Evolution Soccer-spillene som en venn eller en fiende?

- Ingen av delene egentlig. Mye har blitt sagt opp igjennom årene mellom oss, men i bunn og grunn er det forbrukerne som tjener på at det er to flotte spill som konkurrerer om oppmerksomheten.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

NRK: Hvor går veien for FIFA videre?

- Gameplay er en av de delene vi alltid kommer til å jobbe med på FIFA-serien, en stor del av spillere vil ha forbedringer i grunnmekanismene til spillet hvert år. I tillegg til å fortsette med å oppdatere spillere og lag, siden mange spiller Manager-modiet i mange mange timer.

- Vi må også gå helt nye veier og som tidligere nevnt dytte grensene for hva en kan gjøre i et sportsspill. Ikke innovasjon for nyvinninga sin del, men vi må se hva er det som kan gjøre FIFA til et bedre og dypere spill rett og slett.

Paterson poengterer også at det er mye som kan gjøres med internett. Flere og flere spillere kobler seg på nett påpeker han.

VIDEO: EA-sjef Peter Moore om sportsspillenes fremtid

- Det er et spennende område å utforske. Vi introduserte muligheten for 10 mot 10 spillere over nett i fjor, og i år har vi «Pro-Club Championship». Vi gleder oss til å se hvordan folk reagerer og kommenterer dette.

Grafikken kan alltid bli bedre

- Vi kan alltid bli flinkere med grafikken i FIFA-spillene. Det er i tankene våre, men ikke det viktigste vi jobber med. Animasjon og fysikk er også to ting vi definitivt kan jobbe mer med, innrømmer Paterson.

Paterson forteller at de fra år til år velger noen fokusområder, det er rett og slett ikke tid til å ta tak i alt hvert år.

- Vi følger med på alt i spillet og ser hva vi kan gjøre, men velger oss et par ting vi fokuserer på. I år har det vært viktig for oss å se på de grunnleggende elementene i spillopplevelsen.

Kulturstrøm

  • Formkraft i to generasjoner

    – Det er virkelig to markante kunstnere vi snakker om: To kvinner som hver især ruver i nyere norsk kunsthistorie, og som gjennom vidt forskjellige medier har utviklet sine egenartede og individualiserte formspråk, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om utstillingen «Bølger og måne» med Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum.

    Bilde fra utstillingen «Bølger og måne» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum
    Terningkast 6 Kunst

    «Her skjer det virkelig ting i utstillingsrommet»

    ANMELDELSE: «Bølger og måner» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen