- TITTEL: Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten
- FORFATTER: Kari Hilde Hodne French
- FORLAG: Aschehoug
I enkelte korte glimt skjønner jeg at Kari Hilde Hodne French har levd et spennende og omflakkende liv, og at dette livet trolig har gitt henne sterk nok rygg til å bære all motgang gjennom åtte år inntil sønnen var vel hjemme.
Men hvilket liv har hun egentlig levd? Hun antyder mer enn hun forteller. Vi får se toppen av isfjellet. Hva skjuler seg under overflaten?
Babusjka-dukke
I boken «Dødsdømt i Kongo», fremstiller Kari Hilde Hodne French Kongo-historien som en russisk babusjka-dukke.
Kari Hilde Hodne French fremstiller Kongo-historien som en russisk babusjka-dukke. Når hun åpner dukken finner hun bare en identisk dukke i mindre størrelse.
Dette er i sannhet en kronglete historie, og den blir ikke mindre kronglete av at Kari Hilde Hodne French er veldig tilbakeholden med å fortelle om egen bakgrunn og om sønnens oppvekst. I enkelte setninger forstår vi at hun har jobbet i både Pakistan, India og Sør-Sudan. Hva gjorde hun der? På omslaget står det at hun er norsk «organisasjonsleder», men hva det betyr er det rett og slett vanskelig å få tak på. Mer åpenhet om familiens historie ville gjort det enklere å føle medfølelse med sønnen når han står på kanten av stupet i fengselet i Kongo.
Desperasjon og fortvilelse
I enkelte øyeblikk kommer vi litt tettere på henne. Et slikt øyeblikk oppstår når hun skriver brev til høytstående og velstående politikere i inn- og utland, for å få dem til å engasjere seg i sønnens situasjon.
«Jeg skrev og jeg skrev og jeg skrev. Men det var som å møte en vegg», skriver hun, og jeg skjønner desperasjonen og fortvilelsen det må ha ført med seg.
Kari Hilde Hodne French kommer med ramsalt kritikk av norske UDs innsats for å få sønnen fri. Hun anklager daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre for å ha omtalt sønnen som kriminell.
Mange redningsforsøk
Norsk presse kommer heller ikke heldig ut av denne boken. Journalistene som er sendt til Kongo opplever hun som unge og uerfarne. Hun skildrer VG-journalister som har skaffet seg tilgang til sykehuset der Tjostolv Moland ligger, mens en norsk lege ikke slipper til.
Hun møter en hel rad med «hjelpere» underveis. Noen av dem har edle hensikter, andre ikke. Mest kritisk er hun mot misjonæren Rune Edvardsen, som hun mener mislyktes i sitt kostbare redningsforsøk. Kjell Magne Bondevik skal også ha tilbudt seg å hjelpe til, men ble ifølge French stoppet av UD.
Stoppested på veien
Hvordan opplevde hun så selv denne helvetesreisen i et land, der ingenting synes å fungere? For å bevege leseren er det bare en ting som nytter. Man må åpne opp sin sjel og sitt hjerte. Når jeg leser «Dødsdømt i Kongo» forstår jeg at det har vært mange hensyn å ta – ikke minst til sønnen, som skal skrive sin egen bok.
Det er forståelig, men da blir denne boken også mer som et slags stoppested på veien, mens vi venter på historien til han som egentlig vet hva som skjedde.
- Flere anmeldelser fra NRK:
«Klassen» av Marte Spurkland:
«Mor om natten» av Niels Fredrik Dahl:
«Nord» av Merethe Lindstrøm:
