Anmeldelse

Sjalusi og fantasi fra Stai

Jakob og Neikob-forfatter Kari Stai treffer blink også når hun lager bok for litt større barn. Forbudte følelser er med fremdeles.

Forfatterportrett

Kari Stais bøker om Jakob og Neikob er blitt klassikere. Årets bok fortjener også oppmerksomhet. Den er myntet på barn fra 6 til 9 år.

Foto: Benedikte Skarvik / Samlaget

  • TITTEL: Tankespinn
  • FORFATTER: Kari Stai
  • FORLAG: Samlaget

Samlaget er i støtet med barnebøker denne høsten. Ikke før har forlaget lansert den nye boken til Maria Parr, « Keeperen og havet », så er Kari Stai klar med «Tankespinn», en bok som på linje med Parrs holder den høye standarden til forlaget i hevd.

Begge bøkene skildrer den forvirrede følelsen av sjalusi når ens bestevenn plutselig heller vil være sammen med noen andre. For øvrig er de svært forskjellige. «Keeperen og havet» er en roman på over 200 sider myntet på barn som kan lese selv. «Tankespinn» er en bildebok, som riktignok har mer tekst enn Jakob og Neikob-bøkene, men som har sin absolutte styrke i Stais gjennomtenkte og vare illustrasjoner.

Der Parr fortsetter med fart og spenning, men også gir rom for refleksjon rundt identitet og vennskap under all dramatikken, er det ensomhetsfølelsen og sorgen over kanskje å miste vennskapet som kommer i første rekke hos Stai.

Bokomslag, Tegning av lys jente med tomt ansikt

Tankene kverner seg sammen til en vond knute i Adas hode når hun føler seg sviktet av bestevennen sin.

Å miste en venn

Ada og Rolf er bestevenner. I alle år har de reist sammen i fantasien, lekt seg til fjerne planeter og skumle steder. Nå vil Rolf heller være sammen med Vilde, den nye jenta i nabolaget som har egen trampoline. Her kan det bli ekte fart og moro!

Da knyter det seg i magen til Ada. Vil ikke Rolf lenger være med på turene ut i verdensrommet? Vil han ikke lenger ta imot hennes dikt og fortellinger, der alt kan bli som de selv vil?

Sorgen går på identitetsfølelsen løs. Ada vil ikke bli venn med Vilde. For å holde på Rolfs vennskap stjeler hun penger av moren, så hun kan overgå alle i en flott bursdagspresang til sin beste venn. Men angeren innhenter henne. Hodet til Ada blir så tungt, så tungt. Til slutt greier hun ikke løfte det fra bakken. Etter en oppklarende samtale med Mamma – Å, så godt det gjør å få snakket med noen! – bruker Ada den altoppslukende oppfinnsomheten sin til å lage verdens beste presang: Flere fortellinger, mer fantasi, og lykkeligvis for alle, kan verken Vilde eller Rolf få nok av Adas fascinerende fiksjon.

Flotte, gjennomførte bilder

Omslagsbildet til «Tankepsinn» viser en liten jente med tomt ansikt. Øyne, nese og munn ligger på bordet. Har hun mistet seg selv? Blar vi opp til innbretten, ser vi nærmest et grått tapetmønster, der (fantasiens) frie vinger og svevende skyer konkurrerer med tunge gråstein og samvittighetens knudrete knuter. Kari Stai, som står bak både bilder og tekst, er gjennomført fra start til slutt.

Illustrasjonene fyller alle venstresidene i boken og er holdt i en skraverende fargeblyant-teknikk. Borte er de mettede flatene og geometriske figurene som motpolene Jakob og Neikob var formet av. Den nesten gjennomsiktige stilen gir et luftig og svevende preg, og er det ikke nettopp svev Ada ønsker seg, både i faktisk og overført betydning?

Bilder og tekst har mange lag og referanser:

Stai lar den blodrøde solnedgangen i Munchs maleri Skrik på stueveggen strekke seg ut over bilderammene som et frempek til øyeblikket da Ada litt senere i fortellingen, full av angst og uro, ser ut som en levende Skrik-kopi selv.

Boken rommer mange fine detaljer som dette, fra det første oppslaget, der Ada er fremstilt som en fugl i bur, stengt inne i sitt eget hode, til det avsluttende nattbildet, der månen strekker seg inn gjennom vinduet på Adas soverom og spinner drømmer i Adas hode.

«Tankespinn» byr på scener som er gjenkjennelige både for voksne og barn. Om boken ikke har en tyngende moral, viser den med stor trygghet at bekymringer blir mindre ved å dele dem med noen. Og visst er det mulig å dele venner!

Man kan dessuten være venner om man ikke vil det samme alltid, heller.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Kors på halsen

«Kors på halsen. Sannheten om Sylvi Listhaug» av Mathias Fischer: Mathias Fischer forteller nyttig og underholdende om hvordan Sylvi Listhaug erobret sine maktposisjoner, på tross av at hun ikke er verdens beste nettverksbygger.

Herbjørg Wassmos "Den som ser"

«Den som ser» av Herbjørg Wassmo: 20 år etter det alle trudde var slutten på ein trilogi, kjem Wassmo med eit fjerde bind om Dina, hennar liv og tid. Halslaus gjerning; slikt kan gå skikkeleg gale. Men her skjer det motsette, i «Den som ser» overgår Wassmo seg sjølv. Dette er kort og godt stor litteratur.

Bokforside, jente på stranden
Foto: Samlaget

«Den dunkle dottera» av Elena Ferrante: Elena Ferrantes nye bok på norsk er en thriller. Hovedfortellingen kan synes banal, men romanen inneholder de samme store spørsmålene som foldet seg ut i Napoli-kvartetten.

Kulturstrøm

  • Vikingtidsmuseum har blitt godkjent

    Vikingtidsmuseet på Bygdøy er godkjent av Plan og bygningsetaten.

    Det skriver Avisa Oslo.

    Statsbygg får tillatelse til å begynne oppføring av nytt museumsbygg og tilbygg til det eksisterende Vikingtidsmuseet på Bygdøy – som også skal rehabiliteres.

    Museet blir etter planen ferdigstilt i 2025/26.

    Det nye vikingskipmuseet
    Foto: Aart Architects / Statsbygg
  • Støtter demonstrasjon i Oslo

    Folk i kultursektoren gjennomfører i dag en demonstrasjon utenfor Stortinget. Det er en protest mot de strenge smitteverntiltakene som rammer scener og teatre over hele landet.

    Teatersjef Rolf Degerlund støtter alle dem som møter opp på Eidsvolls plass kl. 12.00 i dag. Ingen fra det samiske nasjonalteatret Beaivváš vil være der, da de står midt i prøver på stykket "Ellos eatnu! - Nullpunkt" som har premiere i Alta den 4. februar. Stykket omhandler en annen demonstrasjon, nemlig Alta-aksjonen som ble gjennomført for over 40 år siden.

    – Vi vet ikke om vi får gjennomført vår planlagte turné slik smitteverntiltakene er nå, sier en oppgitt Degerlund. Han sier det er ubegripelig at shoppingsentre kan ha over 200 mennesker inne samtidig, men ikke teatre.

    – Det er vel ikke dokumentert et eneste smittetilfelle i en teatersal hittil, sier Degerlund.

    Rolf Degerlund teatersjef ved Beaivváš Sámi Teahter
    Foto: Frode Grønmo / NRK