- TITTEL: Tankespinn
- FORFATTER: Kari Stai
- FORLAG: Samlaget
Samlaget er i støtet med barnebøker denne høsten. Ikke før har forlaget lansert den nye boken til Maria Parr, « », så er Kari Stai klar med «Tankespinn», en bok som på linje med Parrs holder den høye standarden til forlaget i hevd.
Begge bøkene skildrer den forvirrede følelsen av sjalusi når ens bestevenn plutselig heller vil være sammen med noen andre. For øvrig er de svært forskjellige. «Keeperen og havet» er en roman på over 200 sider myntet på barn som kan lese selv. «Tankespinn» er en bildebok, som riktignok har mer tekst enn Jakob og Neikob-bøkene, men som har sin absolutte styrke i Stais gjennomtenkte og vare illustrasjoner.
Der Parr fortsetter med fart og spenning, men også gir rom for refleksjon rundt identitet og vennskap under all dramatikken, er det ensomhetsfølelsen og sorgen over kanskje å miste vennskapet som kommer i første rekke hos Stai.
Tankene kverner seg sammen til en vond knute i Adas hode når hun føler seg sviktet av bestevennen sin.
Å miste en venn
Ada og Rolf er bestevenner. I alle år har de reist sammen i fantasien, lekt seg til fjerne planeter og skumle steder. Nå vil Rolf heller være sammen med Vilde, den nye jenta i nabolaget som har egen trampoline. Her kan det bli ekte fart og moro!
Da knyter det seg i magen til Ada. Vil ikke Rolf lenger være med på turene ut i verdensrommet? Vil han ikke lenger ta imot hennes dikt og fortellinger, der alt kan bli som de selv vil?
Sorgen går på identitetsfølelsen løs. Ada vil ikke bli venn med Vilde. For å holde på Rolfs vennskap stjeler hun penger av moren, så hun kan overgå alle i en flott bursdagspresang til sin beste venn. Men angeren innhenter henne. Hodet til Ada blir så tungt, så tungt. Til slutt greier hun ikke løfte det fra bakken. Etter en oppklarende samtale med Mamma – Å, så godt det gjør å få snakket med noen! – bruker Ada den altoppslukende oppfinnsomheten sin til å lage verdens beste presang: Flere fortellinger, mer fantasi, og lykkeligvis for alle, kan verken Vilde eller Rolf få nok av Adas fascinerende fiksjon.
Flotte, gjennomførte bilder
Omslagsbildet til «Tankepsinn» viser en liten jente med tomt ansikt. Øyne, nese og munn ligger på bordet. Har hun mistet seg selv? Blar vi opp til innbretten, ser vi nærmest et grått tapetmønster, der (fantasiens) frie vinger og svevende skyer konkurrerer med tunge gråstein og samvittighetens knudrete knuter. Kari Stai, som står bak både bilder og tekst, er gjennomført fra start til slutt.
Illustrasjonene fyller alle venstresidene i boken og er holdt i en skraverende fargeblyant-teknikk. Borte er de mettede flatene og geometriske figurene som motpolene var formet av. Den nesten gjennomsiktige stilen gir et luftig og svevende preg, og er det ikke nettopp svev Ada ønsker seg, både i faktisk og overført betydning?
Bilder og tekst har mange lag og referanser:
Stai lar den blodrøde solnedgangen i Munchs maleri Skrik på stueveggen strekke seg ut over bilderammene som et frempek til øyeblikket da Ada litt senere i fortellingen, full av angst og uro, ser ut som en levende Skrik-kopi selv.
Boken rommer mange fine detaljer som dette, fra det første oppslaget, der Ada er fremstilt som en fugl i bur, stengt inne i sitt eget hode, til det avsluttende nattbildet, der månen strekker seg inn gjennom vinduet på Adas soverom og spinner drømmer i Adas hode.
«Tankespinn» byr på scener som er gjenkjennelige både for voksne og barn. Om boken ikke har en tyngende moral, viser den med stor trygghet at bekymringer blir mindre ved å dele dem med noen. Og visst er det mulig å dele venner!
Man kan dessuten være venner om man ikke vil det samme alltid, heller.
- Flere anmeldelser fra NRK:
«Kors på halsen. Sannheten om Sylvi Listhaug» av Mathias Fischer:
«Den som ser» av Herbjørg Wassmo:
«Den dunkle dottera» av Elena Ferrante:
