Hopp til innhold

Den ensomme svalen Sylvi

BOKANMELDELSE: Mathias Fischer forteller nyttig og underholdende om hvordan Sylvi Listhaug erobret sine maktposisjoner, på tross av at hun ikke er verdens beste nettverksbygger.

Sylvi Listhaug

Mathias Fischer viser fram en maktpolitiker som søker konflikter, og som når de oppstår, ikke gjør noe for å dempe dem.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

  • TITTEL: Kors på halsen. Sannheten om Sylvi Listhaug
  • FORFATTER: Mathias Fischer
  • FORLAG: Gyldendal

Hun sparker til venstre og mot sentrum. Hun takler motstanderne rått og kontant også i eget parti, og ikke minst i egen regjering. Hun er ingen lagspiller, og vil heller skåre egne politiske poeng enn å levere lissepasninger til kolleger. Er det Sylvi Listhaug som er politikkens svar på Zlatan Ibrahimovic?

Når jeg leser om hvordan hun landet som en enslig temmelig verdikonservativ og nokså kristen svale i et hav av liberalistiske gutter i Møre og Romsdal FpU, så tenker jeg at det går fint an å havne helt i toppen, selv om man er en outsider, og uten særlig talent for intern nettverksbygging.

Liberalismen i Det Nye Testamentet

Kors på halsen

Sylvi Listhaug har alltid på seg korset hun fikk fra bestemoren hjemme på gården i Ørskog.

Sylvi Listhaugs biograf Mathias Fischer var knapt nok født da verdikonservative og liberalistiske Frpere barket sammen under landsmøtet på Bolkesjø i 1994. Den gang var den takk og farvel til unge talenter som Tor Mikkel Wara og Lars Erik Grønntun. De tapte maktkampen fra Carl I. Hagen, som sa fra talerstolen at Frp var «et kristen-liberalistisk parti», og at Det Nye Testamentet inneholdt mye liberalistisk frithetstenking.

Om denne uttalelsen førte til utstrakte bibelstudier i Frp i årene som fulgte, er heller tvilsomt, men hvis det er noe Fischers biografi viser, så er det at denne noe eksotiske koblingen mellom kristendom og liberalisme har en innflytelsesrik talsperson i dag, og hun heter Sylvi Listhaug.

Gikk til han Lodve

På landsmøtet i 1994 ble Lodve Solholm valgt til nestleder. Året etter var det «han Lodve» den da 17 år gamle Sylvi ba mamma snakke med, da hun hadde bestemt seg for å melde seg inn i Frp.

Mathias Fischer er selv aktiv i politikken som varamedlem til Stortinget for Hordaland Venstre. Denne tilknytningen, som Bergens Tidende har fått litt pepper for å være litt for lite åpen om, er en klar fordel for denne boken.

Fischer viser en klar sans og interesse for de mer og mindre elegante maktkampene som til enhver tid pågår i et politisk parti. Han har ikke fått snakke med Listhaug eller med Siv Jensen, men den unge generasjonen av kronprinser, som landbruksminister Jon Georg Dale og arbeidsminister Robert Eriksson snakker, og bidrar til at boken på mange måter gir et portrett av partiet slik det fremstår i dag.

Preker primærpolitikken

Sylvi Listhaug har ikke fått sine maktposisjoner ved å være verdens beste nettverksbygger. Derimot får hun skårer hun høyt på at hun til enhver tid fremmer Frps «primærpolitikk» til alle som orker å høre på. Mathias Fischer viser fram en maktpolitiker som søker konflikter, og som når de oppstår, ikke gjør noe for å dempe dem. Til denne mediestrategien hører det også å komme med grove karakteristikker av politiske motstandere. Det skaffer henne noen fiender på veien, men er som musikk i ørene for kjernepublikummet.

Vi lever tross alt i Donald Trumps tidsalder. Sylvi Listhaug slikker ingen opp etter ryggen verken internt eller eksternt. Men det trenger hun kanskje ikke heller i en tid makt ikke nødvendigvis springer ut av partiorganisasjonen, men like mye av antall følgere på Facebook?

«Kors på halsen. Sannheten om Sylvi Listhaug» mangler de kruttsterke avsløringene, men boken gir en utmerket og underholdende veiviser inn i de bakenforliggende årsakene til at landets kanskje mest interessante politikere handler og snakker som hun gjør akkurat nå.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Herbjørg Wassmos "Den som ser"

«Den som ser» av Herbjørg Wassmo: 20 år etter det alle trudde var slutten på ein trilogi, kjem Wassmo med eit fjerde bind om Dina, hennar liv og tid. Halslaus gjerning; slikt kan gå skikkeleg gale. Men her skjer det motsette, i «Den som ser» overgår Wassmo seg sjølv. Dette er kort og godt stor litteratur.

Bokforside, jente på stranden
Foto: Samlaget

«Den dunkle dottera» av Elena Ferrante: Elena Ferrantes nye bok på norsk er en thriller. Hovedfortellingen kan synes banal, men romanen inneholder de samme store spørsmålene som foldet seg ut i Napoli-kvartetten.

Maria Parr "Keeperen og havet"

«Keeperen og havet» av Maria Parr: Allerede før utgivelsen var Maria Parrs oppfølger til «Vaffelhjarte» solgt til ti land. Det vil garantert bli flere, spør du meg.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images