Hopp til innhold

– Viktig at Skeivt kulturår ikke stopper her

I 2022 har norske kulturaktører hatt som mål å løfte det skeive. Arrangør tror folk flest dessverre har hatt markeringen på avstand.

Frida Marida

ET ÅR MED DET SKEIVE I FOKUS: Drag-artisten Frida Maridas forestilling «FriDa World» på Det Gamle Biblioteket i Oslo med Karmaklubb* som medprodusent, er ett av mange prosjekter som har blitt til under Skeivt kulturår.

Foto: Alex Benjamin / Karmaklubb

– Skeiv kultur har alltid eksistert. Det dette året har gjort, er å få det løftet frem til et publikum som kanskje ikke visste om det fra før, sier Tine Semb.

Tine Semb

– En viktig del av Karmaklubb* har alltid vært at folk skal kunne møtes på tvers, sier Tine Semb.

Foto: Paulina Tamara

Hun driver det skeive kultur, kunst – og klubbkonseptet Karmaklubb*, som har stått bak over 40 arrangementer og prosjekter som har blitt realisert i løpet av Skeivt kulturår.

Semb forteller om et usedvanlig travelt år med stappfull kalender.

På listen over ting som hun og resten av Karmaklubb* har vært med å stelle i stand finner man blant annet samarbeid med store institusjoner som Preus Museum, Nasjonalmuseet, Munchmuseet og KODE.

I tillegg til klubbkvelder, som Karmaklubb* etter hvert har blitt kjent for, har de blant annet laget utstillinger, forestillinger, panelsamtaler og bidratt som en forskningsplattform – alt med et skeivt blikk.

– Vi har fått gjort masse som vi ellers ikke ville hatt midler til. Det har vært utrettet noen helt fantastiske prosjekter i år, både store og små, og det skal man være stolt av, sier hun.

Karmaklubb

LIV OG RØRE: Karmaklubb* har stått bak arrangementer i byer som Oslo, Bergen og Horten i løpet av året. Foto av Jan Khür fra utstillingen «Over regnbuen», kuratert av Hilde Herming på Preus museum i forbindelse med Skeivt kulturår. (På bildet : Briar, Elektra Puzzz og Linda Longlegz)

Foto: Jan Khür / Karmaklubb

Blandede følelser rundt året

Semb mener Skeivt kulturår har hatt en overordnet positiv effekt, og tror at initiativet har vært en vekker for mange.

Hun forteller likevel om ambivalente følelser nå som året straks er over – noe hun tror mange i det skeive miljøet i Norge kjenner på. Hun trekker blant annet frem at flere har vært kritiske til hvordan midlene til Skeivt kulturår har vært fordelt, og at det har vært for lite ressurser.

Selv skulle hun ønske markeringen hadde vært mer enda mer synlig.

– Jeg tror nok en stor del av den norske befolkningen har hatt Skeivt kulturår på avstand. Jeg føler også det har vært lite dekning av det i media i forhold til alt det fantastiske som har foregått.

Semb mener det er svært viktig at det gode arbeidet som har blitt satt i gang gjennom markeringen ikke stopper med en gang 2022 er over.

– Jeg håper institusjonene som har vært med å markere Skeivt kulturår ikke bare kutter båndene med en gang året er over – men at de klarer å følge opp de prosessene som nå er igangsatt, sier hun.

Skeivt Kulturår. Bilde av to mannlige dansere som danser på en stang.

Danserne Jorge & Thomas under forestillingsprogrammet til Karmaklubb* på KODE i Bergen.

Foto: Mila Elisabeth Larvoll for Karmaklubb / KODE Kunstmuseer og komponisthjem
Drag-artist Cassie Brødskive på KODE i Bergen

Drag-artist Cassie Brødskive under forestillingsprogrammet til Karmaklubb* på KODE i Bergen.

Foto: Mila Elisabeth Larvoll for Karmaklubb / KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Vi må fortsette å kjempe for mer synlighet og anerkjennelse, forteller Tine Semb.

– Dette året har dessverre vist oss hvor mye arbeid som gjenstår. Vi ser at hets mot skeive øker. Skuddene som falt i sommer var en brutal påminnelse om at ting absolutt ikke er så fint som mange trodde her i Norge.

Preget av terrorangrepet

Kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen mener at Skeivt kulturår ble enda viktigere i ettertid av tragedien i Oslo.

– Det terrorangrepet viste oss, er at vi aldri må ta synlighet og trygghet for gitt. Det er så enormt viktig å være synlig, og derfor ble arrangementene over hele landet enda viktigere i tiden etter angrepet, sier hun til NRK.

Hør hele intervjuet her:

Kulturministeren forteller at året har blitt brukt til å få frem mangfoldet i historiene som fortelles i Norge og å vise at skeivhet er noe som alltid har eksistert.

– Det er en del av vår egen felles historie og kultur som ofte har blitt fortiet, glemt og bortgjemt, sier hun.

Videre håper hun at initiativet kan inspirere til at årene som kommer også blir større, skeivere kulturår.

– Det har vært så enormt mange fantastiske store og små arrangementer over hele landet som har bidratt til å få frem den skeive historien. Så det føler jeg virkelig vi har lykkes med, sier kulturministeren.

Nasjonalmuseet

DANS: Den norske ballroom-scenen har blomstret under Skeivt Kulturår. Bilde fra ballroom-arrangement i regi av Nasjonalmuseet i høst.

Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet / Skeivt Kulturår

Remi Johansen Hovda (aka. Nabi Yeon Geisha) i «Trollønsket», en fortellerstund og eventyrvandring for barn i formidlingsprogrammet til utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» på Nasjonalmuseet.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Har fått reelle ringvirkninger

Stina Högkvist, direktør for avdeling samling i Nasjonalmuseet, forteller at året har gått over all forventning.

– Vi opplever en økt interesse for skeiv kunst og kultur. Dette har vokst seg helt utrolig stort og fått reelle ringvirkninger, sier hun.

Nasjonalmuseet har vært en av initiativtakerne bak Skeivt kulturår, sammen med Skeivt Arkiv og Nasjonalbiblioteket.

Direktøren forteller at de ikke har noen planer om å stoppe med en gang året er over.

– Dette er ikke noe som slutter i 2023. Vi har lært masse i løpet av året som har vært. For oss er det nå jobben virkelig starter.

Lyst til å lese flere saker om skeiv kunst og kultur? Sjekk ut disse:

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter