– Viktig at Skeivt kulturår ikke stopper her

– Skeiv kultur har alltid eksistert. Det dette året har gjort, er å få det løftet frem til et publikum som kanskje ikke visste om det fra før, sier Tine Semb.

Hun driver det skeive kultur, kunst – og klubbkonseptet Karmaklubb*, som har stått bak over 40 arrangementer og prosjekter som har blitt realisert i løpet av Skeivt kulturår.

Semb forteller om et usedvanlig travelt år med stappfull kalender.

På listen over ting som hun og resten av Karmaklubb* har vært med å stelle i stand finner man blant annet samarbeid med store institusjoner som Preus Museum, Nasjonalmuseet, Munchmuseet og KODE.

I tillegg til klubbkvelder, som Karmaklubb* etter hvert har blitt kjent for, har de blant annet laget utstillinger, forestillinger, panelsamtaler og bidratt som en forskningsplattform – alt med et skeivt blikk.

– Vi har fått gjort masse som vi ellers ikke ville hatt midler til. Det har vært utrettet noen helt fantastiske prosjekter i år, både store og små, og det skal man være stolt av, sier hun.

Blandede følelser rundt året

Semb mener Skeivt kulturår har hatt en overordnet positiv effekt, og tror at initiativet har vært en vekker for mange.

Hun forteller likevel om ambivalente følelser nå som året straks er over – noe hun tror mange i det skeive miljøet i Norge kjenner på. Hun trekker blant annet frem at flere har vært kritiske til hvordan midlene til Skeivt kulturår har vært fordelt, og at det har vært for lite ressurser.

Selv skulle hun ønske markeringen hadde vært mer enda mer synlig.

– Jeg tror nok en stor del av den norske befolkningen har hatt Skeivt kulturår på avstand. Jeg føler også det har vært lite dekning av det i media i forhold til alt det fantastiske som har foregått.

Semb mener det er svært viktig at det gode arbeidet som har blitt satt i gang gjennom markeringen ikke stopper med en gang 2022 er over.

– Jeg håper institusjonene som har vært med å markere Skeivt kulturår ikke bare kutter båndene med en gang året er over – men at de klarer å følge opp de prosessene som nå er igangsatt, sier hun.

Vi må fortsette å kjempe for mer synlighet og anerkjennelse, forteller Tine Semb.

– Dette året har dessverre vist oss hvor mye arbeid som gjenstår. Vi ser at hets mot skeive øker. Skuddene som falt i sommer var en brutal påminnelse om at ting absolutt ikke er så fint som mange trodde her i Norge.

Preget av terrorangrepet

Kultur og likestillingsminister Anette Trettebergstuen mener at Skeivt kulturår ble enda viktigere i ettertid av tragedien i Oslo.

– Det terrorangrepet viste oss, er at vi aldri må ta synlighet og trygghet for gitt. Det er så enormt viktig å være synlig, og derfor ble arrangementene over hele landet enda viktigere i tiden etter angrepet, sier hun til NRK.

Hør hele intervjuet her:

Kulturministeren forteller at året har blitt brukt til å få frem mangfoldet i historiene som fortelles i Norge og å vise at skeivhet er noe som alltid har eksistert.

– Det er en del av vår egen felles historie og kultur som ofte har blitt fortiet, glemt og bortgjemt, sier hun.

Videre håper hun at initiativet kan inspirere til at årene som kommer også blir større, skeivere kulturår.

– Det har vært så enormt mange fantastiske store og små arrangementer over hele landet som har bidratt til å få frem den skeive historien. Så det føler jeg virkelig vi har lykkes med, sier kulturministeren.

Har fått reelle ringvirkninger

Stina Högkvist, direktør for avdeling samling i Nasjonalmuseet, forteller at året har gått over all forventning.

– Vi opplever en økt interesse for skeiv kunst og kultur. Dette har vokst seg helt utrolig stort og fått reelle ringvirkninger, sier hun.

Nasjonalmuseet har vært en av initiativtakerne bak Skeivt kulturår, sammen med Skeivt Arkiv og Nasjonalbiblioteket.

Direktøren forteller at de ikke har noen planer om å stoppe med en gang året er over.

– Dette er ikke noe som slutter i 2023. Vi har lært masse i løpet av året som har vært. For oss er det nå jobben virkelig starter.

Lyst til å lese flere saker om skeiv kunst og kultur? Sjekk ut disse: