Plastmarerittet

Hjelp, jeg drukner i plast. Er det land i sikte?

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Det globale plastfjellet vokser for hvert sekund som går. Plast i kroppen. Plast i havet. Plast på samvittigheten.

Fulltrefferen finner jeg hjemme, rett under kjøkkenbenken. Min egen lille plastøy.

Uansett hvor mye jeg prøver å redusere mengden, fyller en ny pose seg. Flere ganger i uken.

Det er ikke lenger plass til plasten.

Jeg presser og pakker, men den vokser seg større.

Rømmebegeret flyr og plastfolien rømmer.

Plastpose

40 prosent av all plasten vi lager, blir til emballasje. Emballasje brukes vanligvis én gang før den havner i søppelspannet.

Rest vs plast

Plasten veier lite, men utgjør opptil 80 prosent av avfallet i hjemmene våre, målt i volum.

1950

Før 1950 produserte du ingen plast.

2022

Nå lager du din egen vekt i plast, hvert år.

2050

I 2050 venter vi å produsere nesten det dobbelte i året.

Fjellet vokser mens vi pakker. Er all denne plastemballasjen virkelig nødvendig?

Kollektivets søppel

I en leilighet i Bergen står to unge studenter og vasker plast.

– Jeg liker å tro at det hjelper å kildesortere, men jeg aner ikke hvor det ender, sier Julie Strand Klausen.

Bilde av studentene Ida Søfteland (fra v.) og Julie Strand Klausen , med plast i bakgrunnen.

Ida Søfteland (fra v.) og Julie Strand Klausen forstår ikke hvorfor så mange produkter er pakket i plast.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK

Bare denne uken har kollektivet kastet tre poser.

– Etter plasthvalen trodde jeg det skulle bli mindre plast, men det er fortsatt for mye, mener Klausen.

Venninne forteller at de ønsker flere produkter i løsvekt. De er ikke alene.

Hele åtte av ti nordmenn ønsker å fjerne plastemballasje på frukt og grønt, viser en spørreundersøkelse.

– Hvorfor må alt pakkes i så mye plast? Det virker unødvendig, sier Ida Søfteland.

Matbutikkene har ikke tall på hvor mye frukt og grønt som er pakket i plast.

Vi gjør et enkelt eksperiment.

Handlekurv med tacoingredienser

Vi handler inn til Norges uoffisielle nasjonalmåltid.

Løsvekt

Selger butikken det vi skal ha i plast, velger vi plastvarianten.

Tacoingredienser

Vi kjøper inn 18 matvarer. 17 er pakket i plast (tacosausen er på glass).

Tacomiddag

«Det er helt sprøtt.»

Julie Strand Klausen
Tacotallerken

«Trenger maten all denne plasten?»

Ida Søfteland

For å finne svar må vi reise tilbake til stedet vi kjøpte plasten.

Plast pakket i plast

Inn på lageret kommer nye paller med matvarer.

Plast dekker esker og metall. De ansatte river i folien for å komme til godene.

Ut i butikken går epler, brus og bananer.

I kulissene står Jostein Straume og trekker i trådene.

– Verstingene er de som kommer i plast, papp også mer plast, sukker varehussjefen.

Dårlig innpakning

Mye av plasten er usynlig for de som handler, forteller varehussjefen.

Plastpaller

Nesten alle pallene med varer er dekket i plastfolie. Noen ganger i mange lag.

Bananer i plast

Varer som selges i løsvekt kommer til butikken pakket i plast.

Metal i papp og plast

Metall er pakket i papp og plast.

Plastpose

«I går kastet vi tolv sånne. I løpet av et år blir det 9.5 tonn plast bare i vår butikk. »

Jostein Straume

Straume forteller at Coop stiller krav til leverandørene, men med flere hundre varer som kommer inn og ut daglig er det vanskelig å følge opp.

Poser, begre og esker. Gjennomsiktige, fargede og hullete. Noen har ett lag, andre flere. Er det fritt frem hvordan man vil pakke?

Nei, faktisk ikke.

Ifølge loven skal innpakningen være minst mulig.

«Ved framstilling av emballasje skal volum og vekt begrenses til det minimum som kreves for å sikre det nødvendige sikkerhets-, hygiene- og godtakelsesnivå med hensyn til det emballerte produktet og for forbrukeren.»

Norges lover

Miljøorganisasjoner er bekymret for at lovverket ikke er konkret nok. Mange blander materialer og har mye luft i emballasjen. Produsentene velger ofte å pakke i plast, som er billigere enn papp, glass, metal og tekstil.

Noen ganger har de gode grunner til å velge plasten.

Holder på vannet

Den viktigste grunnen til å pakke i plast handler om å ta vare på maten.

Varehussjef ved Coop Vestkanten, Jostein Straume holder en innpakket agurk og en pakke avocado i hendene og smiler.

Jostein Straume sier at det er lurt å pakke inn agurken i plast, men han syns avokadoen har for mye emballasje.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK

Straume sier at emballasjen sørger for at maten ikke blir dårlig.

Det meste vi spiser må reise over hav og landegrenser før det ender i ditt kjøleskap. Maten må pakkes inn for å tåle turen og holde seg frisk frem til butikken. Plast gjør jobben.

Avocado, agurk, løk

Frukt og grønt inneholder mye vann. Mellom 75 og 96 prosent.

Agurk med plast

Plasten holder på fuktigheten. Agurken holder seg derfor sprø og frisk lengre. Det gjelder for flere grønnsaker.

Agurk halv plast

Fjerner man plasten mister agurken opptil to uker i levetid, ifølge Nofima.

Det er altså bedre for klima å bruke plast enn at mat blir dårlig og må kastes.

Samtlige av de store dagligvarekjedene sier det samme: at plasten ikke bare er nødvendig, men også det minst skadelige alternativet.

Hvorfor kan vi da kjøpe like matvarer både med og uten plast? Noe skurrer.

Økologisk plast

I en hylle ser vi to rødkål.

En er pakket i plast. Den andre har kun et lite klistremerke.

Selv ikke varehussjefen forstår dette.

– Jeg skjønner ikke hvorfor den økologiske rødkålen er pakket i plast, mens den vanlige ikke er det, sier Straume.

Jostein Straume står i frukt og grønt avdelingen og holder to rødkål i hendene. Den ene er pakket i plast, mens den andre kun har et klistermerke.

Jostein Straume forstår ikke hvorfor like varer kommer både med og uten plast.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK

Vi kontakter Bama, Norges største leverandør av frukt og grønt. De forteller at de bruker ulik emballasje for skille mellom mat av ulik kvalitet.

Økologisk rødkål er dyrere enn vanlig rødkål. De må ta plast på for å sikre at de to rødkålene ikke blir forvekslet med hverandre når kunden betaler.

Dette er også grunnen til at både dyre økologiske bananer og billigere First Price-bananer ofte kommer i plastpose.

På den måten får kunden flere bananer å velge mellom. Målet er større valgfrihet, ifølge Bama.

Pakkepris

Posene samler også flere varer til en pris. Dette kalles «bundling» på fagspråket.

I tacokurven vår hadde vi flere slike pakker. Tre paprika i beger og plast. Tre pakker med tacokrydder i en pose. Tre bokser med mais pakket i plast.

Om vi kjøper tre enkle bokser med mais må vi betale noen kroner ekstra. Prisen blir faktisk lavere om vi tar med litt plast på kjøpet.

Også løk kommer i pakke. Det er fordi vi som forbrukere ønsker løk av samme størrelse, ifølge Bama.

Løkstrømpe

Løkstrømpen løser altså et problem. Forbrukeren slipper å lete etter like store løk.

Rødløk

Når du kjøper i løsvekt kan du få både små og store løk.

Løkstrømpe alene

Løkstrømpen øker ikke holdbarheten til løken, men den selger bedre enn løken i løsvekt, ifølge Bama.

Vi spør Bamas bærekraftssjef om strømpen er nødvendig.

Nei den er ikke nødvendig, men den sørger for at løk med høy kvalitet og jevn størrelse lett kan plukkes av forbrukere, svarer Alvhild Hedstein.

Folket vil ha strømpe, men snart kommer den kanskje i ny drakt. Bama jobber med å finne et alternativ, men enn så lenge er strømpen den mest effektive og billige, forklarer Hedstein.

Maten pakkes med dyre maskiner og noen kan bare pakke løkstrømper. Om Bama skal skifte strømpe må maskinene trolig byttes ut. Da må de vite at den nye strømpen sitter like godt på forbrukerens fot.

Plast selger

Plasten skal ofte gjøre forbrukeren fornøyd. Noen ganger pakkes det kun for å gjøre handleturen litt lettere.

Både brus og øl selges i pakker.

Soloflasker med plast

«Den eneste funksjonen til emballasjen er å holde flaskene sammen, slik at forbrukere enkelt kan ta med flere flasker samtidig.»

Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes
Brusflasker uten emballasje

I 2018 forsøkte Ringnes å bytte ut plasten med lim mellom flaskene. Det gikk dårlig.

Solo i plast

«Vi gikk tilbake til plast fordi salget sank dramatisk. »

Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes

I Danmark slo løsningen bedre an. Ved å bytte til lim har ølbryggeriet Carlsberg spart 1200 tonn plast i året.

Flere løsninger kan være på vei.

Fremtidens plastbutikk

De som selger, leverer og forsker på mat sier det samme: At emballasjen er nødvendig, men ikke nødvendigvis plasten. Mange prøver å finne mer bærekraftige løsninger.

  • To norske studenter fant nylig ut at tang kan brukes til å lage spiselig emballasje. «Tangplasten» skal gi nesten samme holdbarhet som plastfolie.
  • Kanskje vil sopp krympe plastfjellet. Eller nærmere bestemt soppens røtter, mycelium. Disse kan gro til emballasje på rundt syv dager og bryter ned etter en måneds tid.
  • Et spansk selskap har laget en løsning der de bruker en laser for å merke maten med en strekkode eller tekst. På denne måten kan man fjerne klistermerker og annen emballasje. Teknologien brukes allerede av flere grossister i Europa (ICA, Carrefour).

I fremtidens handlekurv finner vi kanskje tacolefse pakket i tang, kjøttdeigen i sopp og lasermerket avokado.

Bildet viser en tallerken med taco ved siden av plastemballasjen fra ingrediensene brukt til å lage måltidet.

I fremtiden kan plasthaugen etter et tacomåltid krympe.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK

Enkelte europeiske land har satt full stopp. I år blir det ulovlig å pakke frukt og grønt i plast i Frankrike. Nabolandet deres Spania har samme tanke, men forbudet trer først i kraft i 2023.

I Norge har vi ingen planer om å forby plast.

Det er blant annet fordi vi kjøper mye mat fra sydligere strøk. Avstandene er også større mellom kjøleskap, butikk og bonde, enn i mange andre land. Å kutte plasten i Norge er derfor komplisert, ifølge bransjen.

Tilbake til kjøkkenbordet

Ved kollektivets kjøkkenbord pakkes emballasjen bort. Julie Klausen knyter posen hardt igjen før den forsvinner ned i gapet.

Søppelspannet er tømt, men venninne sitter igjen med nye tanker. Ida Søfteland ønsker mer systematisk endring.

Det er for vanskelig å velge bort plasten, mener studentene.

«Butikkene og leverandørene må tilby alternativer til plast. Til en pris som lavtlønnede og studenter kan klare. »

Ida Søfteland
Julie

«Det hjelper ikke å bytte ut plast med papp. Vi må også kutte det vi ikke trenger. »

Julie Strand Klausen
Plastkast

«En dag håper jeg vi kaster plasten for godt. »

Julie Strand Klausen