Danskene endrer «kjøttrådene» – ikke mer enn dette per dag

– Danmark er et kjøttland, men får likevel til dette. Det sender et viktig signal, for det er ganske store utslippsforskjeller per tallerken, sier analytiker og vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren.

De nye danske rådene er å ikke spise mer enn 350 gram hvitt og/eller rødt kjøtt i uken, samt øke inntaket av belgfrukter til rundt 100 gram dagen.

Den danske landbruksministeren Rasmus Prehn begrunner endringene med en bedre helse, men også at de jobber for en sunnere klode.

Til sammenligning er det norske rådet å ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt i uken. Klimaeffekten av maten vi spiser er ikke nevnt.

Dahlgren, som er forfatter av flere kokebøker om å spise godt og klimavennlig, synes det er trist at norske myndigheter ikke går like langt.

– Jeg må si at Norge er feige. Problemet vårt er at landbrukspolitikken er med på å bestemme hva vi skal spise – ikke kun hva som er sunt og klimavennlig, sier hun.

Savner virkemidler

Danske myndigheter regner at de årlig slipper ut tre tonn CO₂ fra kjøttspising. Målet er å kutte dette med 35 prosent, som del av danskenes mål om 70 prosent utslippskutt innen 2030.

I den norske klimameldingen står foreløpig ikke mindre kjøtt på menyen.

Seniorforsker Bob van Oort ved Cicero Senter for klimaforskning mener meldingen inneholder få virkemidler til omstilling i produksjon og kosthold.

– Dette viser at regjeringen skåner dagens kjøttproduksjon, og heller satser på å kutte i andre sektorer. Et fraværende fokus på omstilling gjør oss dårlig forberedt på fremtiden, sier han.

Han mener det som virkelig trengs for å få ned utslippene fra mat, er endring i matpriser og omstilling i landbruket.

– De fleste har fått med seg at mindre kjøtt er bedre for klimaet. Men å redusere kjøtt og øke grønnsaker i kostholdet må bli enklere og mer attraktivt. Og mulighetene for å produsere mer grønnsaker og matkorn må intensiveres, sier van Oort.

Han har også bidratt med klimakunnskap i Dahlgrens siste bok.

Dahlgren synes det er synd at regjeringen ikke vil legge føringer for hva vi bør ha på tallerkenen.

– De legger til rette for at vi skal kjøre elbiler, så hvorfor kan de ikke gjøre det med maten vi spiser? spør hun.

Synes nordmenn skal følge dagens råd

Ifølge Helsedirektoratet skal de nordiske landene legge et nytt grunnlag for kostholdsråd innen utgangen av 2022. I det arbeidet skal man se på både helse og bærekraft.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier de må komme tilbake til om dette vil endre de norske kostholdsrådene.

– Er det trolig at vi vil kutte i kjøttanbefalingene, som danskene?

– Dette er det Helsedirektoratet som har ansvar for. Men det står allerede i dagens råd at vi skal spise mindre kjøtt, og de rådene synes jeg folk skal følge. Særlig oss menn. Det er bra for både helse og klima, sier han.

Han håper tiltak i klimameldingen, som å bruke offentlig innkjøpsmakt, øke fokuset på matsvinn og læring i skolen vil påvirke folks forbruk.

Innen 2030 skal jordbruket ha kuttet utslipp tilsvarende fem millioner tonn CO2. Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges årlige CO₂-utslipp.

– Vi har en klimaavtale med jordbruket, der de forplikter seg til å redusere utslippene betydelig. Vi tar dem på ordet, men kommer selvsagt til å følge med, sier han, og varsler at det kan komme nye tiltak i sektoren dersom vi med tiden ligger dårlig an mot klimamålene.

– Kommer det tegn på at vi ikke når målene, må vi skjerpe hvilke tiltak og virkemidler vi tar i bruk. Vi har varslet at det vil komme jevnlige klimaplaner slik at vi får oppdatert politikken, sier han.