Utslippene øker kraftig i 2021 – «koronaeffekten» nesten borte

Utslippene er på full fart opp etter pandemien, og ligger an til å øke med 4,9 prosent i år. Men forskerne nekter å gi opp håpet om å nå 1,5-gradersmålet.

Climate youth activists display a message during a protest opposite the venue for COP26 in Glasgow

Klimaaktivister demonstrerer utenfor klimatoppmøtet i Glasgow.

Foto: Russell Cheyne / Reuters
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Forhandlere fra nesten 200 land er på klimatoppmøtet i Glasgow for å prøve å holde liv i målet om unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Midt under møtet slippes karbonbudsjettet, en statusrapport om hvordan verden ligger an.

Analysen viser at utslippene i år ligger an til å øke med nesten 5 prosent fra i fjor. Det betyr at utslippene nesten er tilbake på nivået de var før pandemien, da de ble bremset av at verden stengte ned.

Økonomien er på vei ut av koronapandemien. Etterspørsel etter industri og varer har skutt fart. Forbrenningen av kull og gass er høyere i år enn i 2019.

– Det var jo ikke helt uventet, men det er fortsatt oppsiktsvekkende og alarmerende. Det er også bekymringsverdig at man ikke har klart å få veksten inn på et grønnere spor etter pandemien, sier seniorforsker Jan Ivar Korsbakken fra Cicero til NRK.

Jan Ivar Korsbakken, klimaforsker Cicero

Jan Ivar Korsbakken er seniorforsker ved Cicero.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Han er del av Global Carbon Project som har laget analysen. Den er publisert i tidsskriftet Earth System Science Data. Funnene offentliggjøres før fagfellevurderingen er fullført.

Forskerne har også regnet på hvor mye klimagasser verden kan slippe ut og fortsatt holde oppvarmingen av jorda innenfor 1,5 grad – det mest ambisiøse målet i Parisavtalen.

– Karbonbudsjettet for 2021 sier at med de utslippene som har funnet sted de siste årene, så har vi nå omtrent 11 år igjen med nåværende utslipp før vi har sluppet ut så mye at vi går over 1,5 grader, sier Korsbakken.

Kan få nye utslippsrekorder

Da pandemien satte en stans for aktivitet og utslipp verden rundt, spurte flere seg om 2019 kunne bli året da verden nådde sine høyeste klimagassutslipp noensinne.

Svaret kan bli nei, ifølge Cicero-forsker Glen Peters, som også har bidratt til analysen. Årsaken er at utslippene øker kraftig, selv om oljebruken fortsatt ikke ser ut til å ha tatt seg helt opp igjen.

– Det var ventet at det ville bli en økning i CO₂-utslippene i 2021 i takt med at covid-19-restriksjonene ble opphevet. Men økningen var større enn mange hadde forventet, sier han.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Legger ikke 1,5-gradersmålet dødt

Flere verdensledere har de siste dagene snakket varmt om å holde fast ved målet om å unngå oppvarming over 1,5 grader. Men flere frykter at det allerede er umulig å nå det målet. Nå er spørsmålet om karbonbudsjettet bare er siste spikeren i kista.

Glasgow 1,5

Demonstranter i Glasgow ønsker reelle utslippskutt og oppvarming under 1,5 grader.

Foto: Ben Stansall / AFP

Å holde oppvarmingen under 1,5 grad er en enorm utfordring, erkjenner forskerne.

Om man skal greie det må utslippene ned til netto null i 2050, forklarte Corinne Le Quéré, professor i klimaforskning ved universitet i East Anglia, da analysen ble lagt frem under toppmøtet. Det vil si at man ikke slipper ut mer enn man greier å fjerne fra atmosfæren igjen. Det vil bety at verden må kutte 1,4 milliarder tonn årlig frem til da. Til sammenligning førte nedstengningen i 2020 til kutt på 1,9 milliarder tonn.

Men Le Quéré ekter å gi opp målet.

– Jeg vil understreke at 1,5-gradersmålet fortsatt er i live, sier hun.

– Å få til disse kuttene krever en samlet global innsats på en skala som vi nå har sett under pandemien. Vi har nå en satt en presedens for global handling på det nivået.

Forskerne mener også det har kommet positive signaler fra Glasgow så langt. De peker på at en av de enkleste og raskeste måtene å kutte utslipp er å stoppe avskoging. 100 land ble enige om nettopp dette i Glasgow. Men de understreker at dette må skje øyeblikkelig, ikke engang i langt inn i fremtiden.

Korsbakken er enig i at det er viktig å holde fast ved 1,5-gradersmålet.

– Det er sånn at hver tiendelsgrad teller. Så 1,9 er bedre enn 2 grader. 2,0 er bedre enn 2,1 osv. Så det gjelder å få utslippene ned så fort som overhodet mulig, sier han.

NRK forklarer

Hva blir viktig på klimatoppmøtet i Glasgow?

Kraftigere utslippskutt

  • Paris-avtalen er basert på frivillige utslippskutt. Hvert 5. år skal målene forsterkes og meldes inn til FN. 
  • I forkant av toppmøtet i Glasgow skulle alle land levere inn nye klimamål. Det har en del land gjort, mens flere store utslippsland mangler. 
  • De målene som er meldt inn per i dag tilsier en global oppvarming på 2,7°C ifølge FNs miljøprogram. Det er langt unna Paris-avtalens mål om «godt under 2°C» og «helst ned mot 1,5°C».
  • Klimatoppmøtet vil derfor handle om å øke ambisjonene og «keeping 1.5 alive», som britene sier det. 

Klimafinansiering

  • Under klimatoppmøtet i København i 2009 ble det enighet om at i-land skulle stille med 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering fra 2020. 
  • Pengene skal gå til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. 
  • Foreløpige tall fra OECD viser at dette målet ikke ble nådd, og at det ikke vil nås før 2023. 
  • I Glasgow vil det derfor være press på rike land om å bidra mer. 

Handel med utslippskutt

Paris-avtalen åpner for at land kan betale for utslippskutt i andre land gjennom et nytt kvotesystem. Dette regnes som viktig for å kutte utslipp så raskt som mulig. Men: Man har kranglet om reglene for dette i årevis. Det handler blant annet om...

  • ...kvoter fra gamle systemer skal kunne brukes i det nye.
  • ...å unngå dobbelttelling av utslipp.
  • ...hvorvidt kvotehandel skal ilegges en avgift som skal komme utviklingsland til gode. 

Norge og Singapore leder forhandlingene i et nytt forsøk på å bli enige. 

Tap og skade

  • Historisk er det de rikeste landene som har stått for størst utslipp, mens mange fattige land er blant dem som vil rammes hardest av klimaendringer. 
  • Et sentralt tema er derfor om man skal lage en mekanisme der fattige land kan få «erstatning» for klimaendringer de ikke selv er ansvarlige for. 
  • Striden står om hvem som skal betale og i hvilke grad rike land med dette innrømmer «skyld» i klimaendringene. 

Flere ting i «regelboka»

  • Et annet tema på møtet vil være en felles standard for å føre utslippsregnskap, såkalte rapporteringstabeller. Her har det vært strid om hvordan disse skal utformes, og om u-land skal ha de samme kravene som i-land. 
  • Det skal også forhandles om felles tidsrammer for nye klimamål. Skal alle land etter 2030 sette seg 5-årige eller 10-årige mål, for eksempel? 

 

https://www.nrk.no/klima/