I Parisavtalen, som ble i 2015, er den sentrale formuleringen at den globale oppvarmingen skulle holdes under 2 grader, og helst sett nærmere 1,5 grader.
Nå har topplederne ha blitt enige om å endre målsettingen til 1,5 grader. Punktum. Det skriver det i det offisielle kommunikeet fra møtet.
De 20 landene som er blitt enige om den nye formuleringen står for til sammen 80 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp.
Enigheten kommer før topplederne reiser videre til Glasgow, der klimatoppmøtet COP 26 starter senere i dag.
Lover å gi penger
G20-landenes ledere er også blitt enige om å slutte å finansiere kullkraftfyrte kraftverk i andre land innen utgangen av året. Det blir ikke sagt noe om kullkraftverk i egne land.
Landene er også enige om oppfylle et løfte om å gi 100 milliarder dollar i året til fattige land frem til 2025 for å hjelpe dem med å bekjempe klimakrisen.
Allerede i 2009 ble det inngått en avtale om å gi 100 milliarder dollar i året innen 2020, men det målet er ikke nådd.
Sluttkommunikeet sier ikke noe om å nå et mål om nullutslipp innen år 2050.
– Følges opp med handling
Klimaforsker i Cicero, Bjørn Samset, sier til NRK at «det er en veldig fin enighet».
– En som vil gagne verden stort i lengden – dersom den følges opp med handling som fører til faktiske utslippskutt allerede nå, sier han.
Det ser ikke ut til at G20-lederne vil melde inn nye klimakutt for landene sine.
Med de målene som er meldt inn, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming, ifølge FNs miljøprogram.
NRK forklarer
Hva blir viktig på klimatoppmøtet i Glasgow?
Kraftigere utslippskutt
- Paris-avtalen er basert på frivillige utslippskutt. Hvert 5. år skal målene forsterkes og meldes inn til FN.
- I forkant av toppmøtet i Glasgow skulle alle land levere inn nye klimamål. Det har en del land gjort, mens flere store utslippsland mangler.
- De målene som er meldt inn per i dag tilsier en global oppvarming på 2,7°C ifølge FNs miljøprogram. Det er langt unna Paris-avtalens mål om «godt under 2°C» og «helst ned mot 1,5°C».
- Klimatoppmøtet vil derfor handle om å øke ambisjonene og «keeping 1.5 alive», som britene sier det.
Klimafinansiering
- Under klimatoppmøtet i København i 2009 ble det enighet om at i-land skulle stille med 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering fra 2020.
- Pengene skal gå til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
- Foreløpige tall fra OECD viser at dette målet ikke ble nådd, og at det ikke vil nås før 2023.
- I Glasgow vil det derfor være press på rike land om å bidra mer.
Handel med utslippskutt
Paris-avtalen åpner for at land kan betale for utslippskutt i andre land gjennom et nytt kvotesystem. Dette regnes som viktig for å kutte utslipp så raskt som mulig. Men: Man har kranglet om reglene for dette i årevis. Det handler blant annet om...
- ...kvoter fra gamle systemer skal kunne brukes i det nye.
- ...å unngå dobbelttelling av utslipp.
- ...hvorvidt kvotehandel skal ilegges en avgift som skal komme utviklingsland til gode.
Norge og Singapore leder forhandlingene i et nytt forsøk på å bli enige.
Tap og skade
- Historisk er det de rikeste landene som har stått for størst utslipp, mens mange fattige land er blant dem som vil rammes hardest av klimaendringer.
- Et sentralt tema er derfor om man skal lage en mekanisme der fattige land kan få «erstatning» for klimaendringer de ikke selv er ansvarlige for.
- Striden står om hvem som skal betale og i hvilke grad rike land med dette innrømmer «skyld» i klimaendringene.
Flere ting i «regelboka»
- Et annet tema på møtet vil være en felles standard for å føre utslippsregnskap, såkalte rapporteringstabeller. Her har det vært strid om hvordan disse skal utformes, og om u-land skal ha de samme kravene som i-land.
- Det skal også forhandles om felles tidsrammer for nye klimamål. Skal alle land etter 2030 sette seg 5-årige eller 10-årige mål, for eksempel?
– Veldig viktig
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier til NRK at det er veldig viktig at de rikeste og mektigste bekrefter at de skal prøve å nå 1,5-gradersmålet.
Han mener at det hadde vært en katastrofe for troverdigheten til de internasjonale klimaforhandlerne om de ikke hadde gjort det.
– Det er bedre å opprettholde enighet om ambisiøse mål enn å endre målene, bare fordi man ikke har klart å levere det som skal gjøres. Hver gang man bekrefter at dette er viktig og at man ønsker å samarbeide om å ta klima på alvor, er det bedre enn at man gjør det motsatte, sier Gulowsen.
Samtidig mener han at 1,5-gradersmålet blir vanskeligere og vanskeligere å oppnå for hver uke som går.
– Det som virkelig teller, er faktiske og reelle kutt. Der er det masse politikk som mangler. Jeg håper det snart blir sammenheng mellom klimamål man setter seg og klimapolitikk man utføre, men det er langt igjen, sier han.
- Les også:
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
