I Parisavtalen, som ble i 2015, er den sentrale formuleringen at den globale oppvarmingen skulle holdes under 2 grader, og helst sett nærmere 1,5 grader.
Nå har topplederne ha blitt enige om å endre målsettingen til 1,5 grader. Punktum. Det skriver det i det offisielle kommunikeet fra møtet.
De 20 landene som er blitt enige om den nye formuleringen står for til sammen 80 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp.
Enigheten kommer før topplederne reiser videre til Glasgow, der klimatoppmøtet COP 26 starter senere i dag.
Lover å gi penger
G20-landenes ledere er også blitt enige om å slutte å finansiere kullkraftfyrte kraftverk i andre land innen utgangen av året. Det blir ikke sagt noe om kullkraftverk i egne land.
Landene er også enige om oppfylle et løfte om å gi 100 milliarder dollar i året til fattige land frem til 2025 for å hjelpe dem med å bekjempe klimakrisen.
Allerede i 2009 ble det inngått en avtale om å gi 100 milliarder dollar i året innen 2020, men det målet er ikke nådd.
Sluttkommunikeet sier ikke noe om å nå et mål om nullutslipp innen år 2050.
– Følges opp med handling
Klimaforsker i Cicero, Bjørn Samset, sier til NRK at «det er en veldig fin enighet».
– En som vil gagne verden stort i lengden – dersom den følges opp med handling som fører til faktiske utslippskutt allerede nå, sier han.
Det ser ikke ut til at G20-lederne vil melde inn nye klimakutt for landene sine.
Med de målene som er meldt inn, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming, ifølge FNs miljøprogram.
– Veldig viktig
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier til NRK at det er veldig viktig at de rikeste og mektigste bekrefter at de skal prøve å nå 1,5-gradersmålet.
Han mener at det hadde vært en katastrofe for troverdigheten til de internasjonale klimaforhandlerne om de ikke hadde gjort det.
– Det er bedre å opprettholde enighet om ambisiøse mål enn å endre målene, bare fordi man ikke har klart å levere det som skal gjøres. Hver gang man bekrefter at dette er viktig og at man ønsker å samarbeide om å ta klima på alvor, er det bedre enn at man gjør det motsatte, sier Gulowsen.
Samtidig mener han at 1,5-gradersmålet blir vanskeligere og vanskeligere å oppnå for hver uke som går.
– Det som virkelig teller, er faktiske og reelle kutt. Der er det masse politikk som mangler. Jeg håper det snart blir sammenheng mellom klimamål man setter seg og klimapolitikk man utføre, men det er langt igjen, sier han.
- Les også:
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
