Jens Stoltenberg er godt fornøyd med klimaavtalen i Durban

Etter at forhandlingene i Durban var i ferd med å bryte sammen fredag, klarte man i morgentimene søndag endelig å bli enige om en avtale.

Den nye klimaavtalen skal sikre at Kyotoavtalen blir forlenget, og at en ny internasjonal klimaavtale skal forhandles fram innen 2015.

På forhånd hadde den norske delegasjonen liten tro på en god avtale. Stoltenbergs forventninger var lave. Han håpet mest at forhandlingene ikke skulle bryte sammen.

– Kunne vært bedre

Derfor var det en fornøyd statsminister som møtte NRK i Christchurch på New Zealand søndag morgen norsk tid.

– Dette er den beste avtalen vi kunne oppnå. Det grønne fondet er på plass. Kyotoavtalen videreføres, og Kina og USA godtar å starte forhandlinger om en juridisk bindende avtale, sier Stoltenberg.

Mye kunne vel vært bedre?

– Ja, Norge og Erik Solheim har vært helt klare på at vi ønsket en enda sterkere avtale. Helst skulle vi hatt juridisk bindene utslippskutt i store land som USA og Kina allerede nå.

• Les også: – Peker mot for svak klimaavtale

– Men for første gang godtar Kina å forhandle om slike kutt i fremtiden. Det er i hvert fall et viktig fremskritt, sier Stoltenberg som også husket å gratulere Solheim på Twitter.

Statsministeren var tidligere denne uken i Sør-Afrika for å delta på klimatoppmøtet, men er nå på vei til Antarktis forbindelse med Amundsen-jubileet.

– I overkant

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er i likhet med Stoltenberg også fornøyd med resultatet i Durban.

– Dette er klart i overkant av hva vi trodde vi kunne få til, sier Solheim til NTB.

• Les også:

Solheim gleder seg særlig over at store utslippsland som Kina, India og USA nå har forpliktet seg til å delta i prosessen som skal lede fram mot en ny klimaavtale i 2015.

– Det er første gang at Kina og India sier seg villige til å være med på en juridisk bindende avtale, sier han.

– Viktig å få med USA og Kina

Stoltenberg mener det er helt avgjørende at land som Kina og USA forplikter seg til en klimaavtale.

– Kina og USA står for halvparten av verdens utslipp, så vi er nødt til å ha med de landene dersom det skal bli store nok kutt, sier han.

Hva med de kuttene som er helt nødvendige før 2020?

– Det er desto viktigere å gjøre det vi kan få gjort før 2020 – det betyr både at vi skal følge opp Kyotoavtalen, og at vi skal gjennomføre tiltak som stans i avskogingen, sier Stoltenberg.

Han lover at Norge skal gjøre sin del av avtalen. – Men vi må gjøre mer en det. Det er derfor Norge jobber med å stanse avskoging, som gir de største og raskeste kuttene i utslipp.

Uklare mål

Hvilke mål man konkret skal sette seg i den nye avtalen, er det derimot ingen enighet om.

– Teksten som landene nå har blitt enige om, vanskeliggjør fortsatt de nødvendige utslippskuttene verden trenger før 2020. I øyeblikket styrer verden mot fire graders global oppvarming, sier spesialrådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp til NTB.

– De enorme menneskelige konsekvensene av naturkatastrofene vi har vært vitne til det siste året, er bare begynnelsen, frykter han.

– Utilgivelig svik

Natur og Ungdom er heller ikke fornøyd med utfallet i Durban og kaller prosessen det nå legges opp til for et livsfarlig hvileskjær fordi de globale utslippene vil fortsette å øke.

– Med et frikort til utslippsvekst i mange år framover, har de rike industrilandene begått et utilgivelig svik mot oss som er unge i dag, og mot alle dem som allerede trues på livet av klimaendringene, sier miljøorganisasjonens leder Ola Skaalvik Elvevold.

Roser Solheim

Bellona-leder Frederic Hauge mener derimot at man bør prise seg lykkelig over at det i det hele tatt ble oppnådd enighet i Durban.

– Sett i forhold til kaoset som har vært i forhandlingene, så er det gledelig at man i det hele tatt har kommet fram til noe, sier han til NTB.

Han mener Solheim spilte en viktig rolle i arbeidet med å sikre et rammeverk for videre forhandlinger.

– Det var en reell fare for fullstendig kollaps. Solheim fortjener ros for den jobben han har gjort her nede, sier Hauge.

Står utenfor

For EU og Norges del betyr forlengelsen av Kyotoavtalen at man streber videre mot utslippsmålene man alt har satt seg.

For utviklingslandene, blant dem Kina innebærer en forlengelse lite ettersom disse ikke er forpliktet av Kyotoavtalen.

Heller ikke USA har ratifisert avtalen. Canada, Japan og Russland fornyer heller ikke sine forpliktelser og viser til at dette er meningsløst så lenge store utslippsland som USA og Kina står utenfor.

– Men også de har forpliktet seg til å være med på en ny juridisk bindende klimaavtale i 2015, understreker Solheim.

USA og Kina står i dag for rundt 40 prosent av de menneskeskapte klimautslippene. Norge står til sammenligning for drøyt 1 promille.

Klimafond

Klimamøtet i Durban ble også enige om å etablere et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland.

Håpet er at fondet årlig skal kanalisere 600 milliarder kroner i året til slike tiltak, men foreløpig er det tomt.

– Det er ikke noe nytt om finansieringen, de store pengene må komme etter hvert, sier Solheim.

– Som mange utviklingsland har understreket i løpet av kvelden og natten, så må dette fondet fylles med penger, og vi må raskt vedta hvor disse pengene skal komme fra. Her må Norge være klare for å bidra med penger som tilsvarer vår del av ansvaret, mener Nyeggen Sommer.