Hopp til innhold

Norske plantasjer i Afrika: – Klimaeffekten er tvilsom

Kritikere sår tvil om klimaregnskapet til Green Resources. Selskapet sier de ikke har noe å tjene på å pynte på tallene.

Moden furu og ung eukalyptus.

Nord i Mosambik har Green Resources plantasjer med både furu- og eukalyptustrær.

Foto: Truls Alnes Antonsen

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Norske Green Resources har mål om å fjerne CO₂ fra atmosfæren og lagre klimagassen i trær.

Norge har investert over en halv milliard kroner i skogselskapet, som er størst av sitt slag i Øst-Afrika.

De skryter av at trærne de har plantet spiser mye karbon.

Men sjefen vil ikke svare på hvordan selskapet har regnet seg frem til dette.

– Det er påfallende og uansvarlig for et selskap å reklamere for sitt karbonavtrykk og deretter nekte å avsløre nøkkeldetaljer som rettferdiggjør karbonregnskapet, sier Jonathan Crook i Carbon Market Watch.

– Udokumenterte klimapåstander bør det alltid reises tvil om, sier Crook videre.

Furuplantasje.

En av furuplantasjene til Green Resources i Mosambik.

Foto: Truls Alnes Antonsen

Green Resources-sjef Hans Lemm ønsker ikke å svare direkte på Crooks kommentarer.

Lemm nøyer seg med å si at han synes rapporteringen deres er ganske gjennomsiktig.

Det er ingen økonomisk insentiv for selskapet til å få tallene til å se bedre ut, sier Lemm.

Holder tallene for seg selv

Green Resources har plantet store mengder trær i tre land: Mosambik, Tanzania og Uganda.

I sin siste årsrapport oppgir selskapet at alle plantasjene har gitt en netto karbonreduksjon på snaut 450.000 tonn CO₂e til sammen.

Det tilsvarer utslippene fra nærmere 60.000 nordmenn i 2021.

Men: Green Resources vil ikke dele sine regnestykker.

Selskapet gir kun NRK opplysninger som det er umulig å etterprøve.

87 prosent av den påståtte klimagevinsten stammer fra Mosambik.

Ingen uavhengig tredjepart har sjekket selskapets utregning for dette landet.

I Uganda sluker trærne mer CO2 enn selskapets utslipp.

I Tanzania er utslippene størst.

I Mosambik er det omvendt.

Når utslippene trekkes fra, kommer Mosambik klart best ut.

Visualisering: Anders Nøkling

Mosambik blir den store vinneren, selv om det er omtrent like store områder med plantasjer i Tanzania. Områdene med trær er mindre i Uganda.

Den rapporterte klimagevinsten i Mosambik har på ett år blitt mer enn dobbelt så stor.

Sjefen forklarer den store forskjellen med at de har plantet mer trær de siste årene.

Selskapet har inkludert flere nye områder med trær som de tidligere ikke har regnet med, ifølge Hans Lemm.

I Mosambik er alle vurderinger av karbonavtrykk gjort internt i Green Resources.

Vel å merke har ikke dette resultert i verken karbonkreditter og karboninntekter.

I Tanzania og Uganda derimot, har to eksterne fagmiljøer verifisert selskapets karbonprosjekter, som dekker deler av plantasjene i disse landene.

Her er rapportene offentlig tilgjengelige.

Når selskapet selv måler karbonavtrykket sitt, er det basert på en forenklet versjon av programvaren FICAT. Denne har ikke blitt oppdatert siden 2012.

Treplanting-bølge globalt

Å plante trær for å dempe klimaendringene har blitt stadig mer populært.

På 30 år har antallet organisasjoner som jobber med treplanting i tropene blitt tredoblet.

De har promotert kampanjer verden over.

Trillion Trees og Plant a Billion Trees er to kjente eksempler.

FNs klimapanel vurderer skogplanting som en viktig metode for å fjerne karbon fra atmosfæren.

Men skogplanting i stor skala kan være risikabelt. Det kan være skadelig for naturmangfold, ifølge FN.

Det er også negativt hvis treplanting konkurrerer med matproduksjon, slik Green Resources har blitt kritisert for.

Bakgrunn Bønder mistet matjord: Norge har brukt over 500 millioner på treplanting i Afrika

Ny runde med furu.

Kan gå i minus

Selv om trær binder karbon gjennom fotosyntesen, er det ikke opplagt at treplanting er bra for klimaet.

I mange tilfeller går det totale klimaregnskapet faktisk i minus, sier Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen.

Vandvik er medlem av regjeringens naturrisikoutvalg og en av ekspertene fra Norge som bidrar i arbeidet til FNs Naturpanel.

Vigdis Vandvik
Foto: Ronald Hole Fossåskaret

Forskeren snakker generelt, med utgangspunkt i de norske plantasjene i Mosambik, Uganda og Tanzania.

– Ofte er ikke areal- og vannkrevende plantasjer som dette en god idé. Klimaeffekten er tvilsom, sier Vandvik.

Slike forbehold tar ikke Green Resources i sine rapporter.

Green Resources' skoger fungerer som et karbonlager i kampen mot klimaendringene.

Green Resources / Sustainability Report 2020-2021

Selskapet ønsker å redusere egne utslipp og øke karbonfangsten ytterligere i årene som kommer, melder selskapet.

Skjermbilde av hjemmesiden til Green Resources.

På hjemmesiden presenterer Green Resources seg som «det ledende bærekraftige skogselskapet i Afrika».

Foto: Skjermdump

Skjulte klimakostnader

Forskningen viser at storskala skogplanting kan ha skjulte klimakostnader, påpeker Vigdis Vandvik.

Den første kostnaden kommer allerede før treplantingen starter.

Vegetasjonen som er der fra før ryddes vekk. Jorden blir klargjort for planting. Ofte blir det brukt anleggsmaskiner.

Slike aktiviteter gir utslipp.

Maskinbruken har Green Resources tatt høyde for i sitt klimaregnskap, ifølge selskapet.

Det er små babytrær som plantes, og de binder lite karbon i starten, forteller Vandvik videre.

Derfor vil det ta mange år før nyplantet skog kan gi klimagevinst.

Nærbilde av bitte små eukalyptus på planteskolen til Green Resources i Lichinga.

Bitte små eukalyptus på planteskolen til Green Resources i Lichinga. Planen er at disse skal bli høyreiste trær.

Foto: Truls Alnes Antonsen

Overser noe helt fundamentalt

Vegetasjonen som blir fjernet, kan ha lagret mye karbon også.

I tørre klima kan savanner og gressletter binde karbon like effektivt som trær, så her vil regnskapet fort gå i minus, sier Vandvik.

Denne sammenligningen er heller ikke nok, ifølge professoren.

Vi overser ofte noe helt fundamentalt. Nemlig jorden.

Globalt regner man med at jord i gjennomsnitt lagrer 3–4 ganger mer karbon enn plantene som vokser oppå, fremhever Vandvik.

Storskala treplanting kan forstyrre karbonlagre under bakken, slik at karbon slippes ut.

Mens plantene sørger for raskt opptak, er jordsmonnet en mye bedre og mer langsiktig sparekonto for karbonlagrene. Våtmarkene, gammelskogene og savannene har digre underjordiske karbonlagre.

I tillegg er jordsmonnet et mye tryggere karbonlager, påpeker Vandvik.

Hvis det oppstår brann, slik det gjerne gjør i tørre strøk, kan trær og annen vegetasjon brenne opp, mens jordsmonnet består.

Karbonlagre i jorden er ikke med i Green Resources sine interne beregninger.

Selskapet måler kun årlig endring av volum på trærne i plantasjene, bekrefter Hans Lemm..

Treprodukter fra planteskogen til Green Resources ligger stablet ved selskapets hovedbase i Mosambik.

Etter hogst og produksjon av overføringsstolper beregner Green Resources hvor mye CO₂ som blir lagret i treproduktene, uten å oppgi hvilke antakelser de bruker.

Foto: Truls Alnes Antonsen

– Enormt ansvar for naturen

Vigdis Vandvik er også opptatt av ansvaret skogselskaper som Green Resources har for naturen.

– Man har et enormt ansvar for å passe på at man gjør mer nytte enn skade.

Hva tenker du om å plante så mye eukalyptus som Green Resources har gjort?

Lite heldig. Det kan ha en direkte negativ effekt på tilgangen på vann i områder som sliter med tørke fra før, fordi eukalyptus er veldig tørste og drikker mye vann. Og de oljerike bladene er lett antennelige, svarer Vandvik.

Les også Plantet store mengder trær og dro sin vei

Trestubber fra trær plantet av Green Resources i Rapale.

Også Sverre Lundemo i WWF – Verdens naturfond er bekymret for naturen.

Å bruke fremmede treslag, slik Green Resources gjør, er svært sjelden til det beste for naturen og økosystem der, sier Lundemo.

FNs nye naturavtale har som et av sine mål å forhindre introduksjon av fremmede, skadelige arter.

Storstilt planting av eukalyptus kan være en trussel for lokal natur og økosystem, påpeker Lundemo.

Eukalyptus suger opp store mengder vann fra jorda så effektivt at det kan bli dårligere tilgang på vann for andre planter, dyr og folk i området, sier rådgiveren for naturmangfold i WWF.

For at eukalyptustrærne skal gjøre mindre skade har Green Resources blant annet etablert buffersoner rundt våtmark og vannkilder.

Planteskog med eukalyptus i Mosambik.

Planteskog med eukalyptus i Mosambik.

Foto: Truls Alnes Antonsen

Hans Lemm har ingen innvendinger mot noen av poengene til biologiprofessor Vigdis Vandvik.

Han legger vekt på at planteskog har sine fortrinn også.

Trærne vokser mye raskere enn i naturlig skog. Derfor kan plantasjene bedre møte økt etterspørsel etter treprodukter, mener han.

Det vil ikke være mulig eller akseptabelt å tilfredsstille denne etterspørselen fra naturskog, sier Lemm.

Vi tror at plantasjene våre bidrar til beskyttelse av naturlige skogområder og at tre fra plantasjene våre bidrar til å bygge fremtiden for Øst-Afrika.

Styret i Green Resources, november 2022