Dette er ikke naturens verk.

Men furutrær plantet i Afrika.

Med hundrevis av millioner kroner fra den norske staten og forretningsmenn i Norge.

Alifa Aide jobber i åkeren sin.

Plantasjen tvang Alifa og familien vekk fra sin egen matjord.

Da rike nordmenn tok fattiges jord

Da rike nordmenn tok jord fra fattige

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Lichinga, Mosambik: Føttene hans baner vei i knitrende tørt, brunt løv.

Han går slalåm mellom unge, slanke trestammer og leder oss ut til en rødbrun jordvei.

Småbonden Alifa Aide er tilbake på gamle tomter.

I flere generasjoner levde familien hans av å dyrke jorden her.

Helt til et norsk gigantprosjekt snudde om på seksbarnsfarens liv.

Og tusenvis av andre familiers liv.

En dyp, loddrett rynke er sentralt plassert mellom to vennlige øyne.

Blikket hans vandrer mellom de tallrike trærne i plantasjen.

Her dyrket han mais, bønner, poteter og søtpoteter.

Aide og nabobøndene var mer eller mindre selvforsynte.

Grønnsakene de hadde til overs kunne de selge.

Føler urett

Nordmenn kan bli tvunget til å gi fra seg eiendom mot erstatning. Dette kalles ekspropriasjon.

Forskjellen i Mosambik er at staten eier alt land. Så det er bruksrett folk risikerer å miste, slik Alifa Aide gjorde.

Vi føler at vi ble frarøvet jorden vår, sier han.

Mer enn ti år har gått siden åkrene ble ofret for trær som skulle vokse fort.

Resultatet er høyreiste eukalyptus- og furutrær så langt øye kan se.

Plantasjen tilhører norske Green Resources, et selskap finansiert av rike norske investorer og statlige Norfund.

Den norske staten har gjennom Norfund investert over en halv milliard kroner i selskapet.

I 2017 dro Alifa Aide til Oslo for å advare om konsekvensene.

Kampen pågår fremdeles.

Plantasje med eukalyptustrær.

Det som en gang var jorden til Alifa Aide og hans naboer er nå en diger plantasje.

Norsk gründer

Mannen bak treplantingsselskapet er den norske forretningsmannen Mads Asprem.

Da matjorden til Alifa Aide i Mosambik ble forvandlet til en plantasje, styrte Mads Asprem virksomheten fra London.

Asprem slo seg opp innen finans, med tre- og papirprodukter som spesialfelt, før han brukte mest tid på Green Resources.

Mads Asprem
Foto: Javad Parsa

Forretningsideen svarte på globale trender som treplanting, karbonfangst og klimakvoter.

Ideen var å etablere en bærekraftig skogdrift på noen av de mest attraktive stedene for skogbruk i verden, opplyser Mads Asprem til NRK.

Målet var å dempe klimaendringer ved å fjerne CO₂ fra atmosfæren og lagre den i skogen.

I tillegg skulle selskapet støtte utviklingen i Afrika ved å etablere drift i landlige områder i noen av verdens fattigste land, utdyper trønderen.

Selskapet inngikk langsiktige leieavtaler på inntil hundre år i det sørlige Øst-Afrika.

Lokale styresmakter i utviklingslandene så frem til store investeringer og tidenes jobbskaping.

Slik fikk selskapet kontroll over landområder på flere hundre tusen hektar.

Green Resources fikk både investorkapital, bistandsmidler og lån.

Norges bidrag gjennom statlige Norfund beløper seg til 559 millioner kroner.

Mye mer tungvint

En tidlig morgen står Alifa Aide med hakke i hånden utenfor familiens hjem i utkanten av Lichinga.

Han er klar for en strabasiøs kjøretur.

Før kunne Aide høste avlingene og bære maten hjem på hodet.

I dag må han reise nesten fire mil fra bosted til åker.

Vanligvis kjører han moped til den nye åkeren sin.

Denne gang får han sitte på med NRK.

Stadig humper og rister bilen sånn at vi må holde oss godt fast.

Bekker uten broer må krysses.

Krysser elv uten bro.
Motbakke

Bratte motbakker og utforbakker med løse jordmasser og store steiner er andre prøvelser.

Etter nesten to timers kjøring er vi omsider fremme ved åkeren hans i Sanga-distriktet.

Hvorfor dyrke jord så langt hjemmefra?

Hva skulle jeg ellers gjort?!

Da han så hvordan skogselskapene overtok mer og mer land nærme byen, bestemte han seg for å reetablere jordbruket langt unna.

Slik ville han sikre seg mot å miste matjorden sin på nytt, forklarer han.

En annen årsak er at her fikk seksbarnsfaren tilgang på mye fruktbar jord.

I all hovedsak er det mais og bønner han dyrker nå. Noen banantrær og papayatrær er her også.

Fordi han ikke har bil, må han betale for å få fraktet all maten i hus.

For å jobbe effektivt bor 50-åringen i en liten stråhytte ved siden av åkeren i flere uker om gangen.

Familien holder ham med selskap og hjelper til så ofte de kan.

Alifa i arbeid foran stråhytten sin.

Har satt fyr på trærne

Tusenvis av småbønder nord i Mosambik har mistet tilgang til jordbruksareal, fordi styresmaktene har gitt selskaper som Green Resources bruksrett til områdene.

Folk har vært så sinte at de har satt fyr på plantasjene.

Flere tusen hektar i Mosambik har gått tapt på grunn av brannstiftere, står det i selskapets årsberetninger.

Alle brannene i plantasjene skyldes ikke protester, men kan også ha skjedd ved uhell.

Av alt land selskapet har skaffet seg, er det kun plantet trær på en brøkdel.

Mesteparten av arealet har ikke blitt utnyttet.

Områdene der treplantingen faktisk har funnet sted er ofte nær veier, bosetting og dyrkbar mark.

Disse områdene er attraktive for lokale familier også.

Slikt blir det interessekonflikter av.

Gründer Mads Asprem avviser at bønder har mistet matjord på grunn av Green Resources.

Asprem har ikke vært i selskapets ledelse eller styre de seneste årene.

Dagens ledelse bekrefter derimot at deler av landarealet selskapet fikk rettighetene til ellers ville blitt brukt til jordbruk.

Nærhet til veier og god jord er en forutsetning for kommersielt skogbruk, ifølge nåværende sjef, Hans Lemm.

Virksomheten ville ikke nødvendigvis vært levedyktig i mer avsidesliggende områder, påpeker Lemm.

GRs planteskole.

Første fase i treplantingen skjer her på planteskolen i Lichinga.

Ny runde med furu.

Her har det vært hogst av furu. Så har ny furu blitt plantet.

Furu plantet i Lichinga, Mosambik.

Furu plantet i Lichinga-distriktet.

Moden furu og ung eukalyptus.

Furu på den ene siden av veien og eukalyptus på den andre siden av veien.

Eukalyptus plantet i Lago-distriktet.

Eukalyptustrær plantet i Lago-distriktet.

Furuplantasje.

Furuplantasje i Lichinga-distriktet.

Mosambiks landlov krever samråd med lokalsamfunn som bruker områdene fra før når skogselskaper skal overta land.

De fleste småbøndene som har mistet jorden sin snakker ikke landets offisielle språk, portugisisk.

Mange kan ikke lese.

Landsbyboere forteller til NRK at lokale familier har fått for lite informasjon til å forstå hva som skulle skje.

Leveområder har blitt leid ut uten at bønder som ble sterkt berørt fikk komme til orde, forteller de.

Green Resources opplyser at selskapet har fulgt loven.

Selskapet innrømmer svakheter i prosessen, blant annet med hensyn til dokumentasjon.

Etterlyser erstatning

I landsbyen Mussa har folk samlet seg i det vesle skolebygget for å møte NRK.

– Urettferdig, sier Assigalo Ndala Caissa om at hun ikke har fått kompensasjon, til tross for at hun måtte gi fra seg matjorden sin.

Assigalo Ndala Caissa fra landsbyen Mussa sier hun ikke har fått kompensasjon, til tross for at hun måtte gi avkall på matjorden sin.

Seks andre bønder i rommet har tilsvarende historier: De har ikke fått erstatning for tapt jord.

Green Resources er kjent med at 36 bønder i Mussa-området muligens ikke har mottatt kompensasjonen de har krav på.

Nå prøver selskapet å finne ut om dette stemmer.

Andre bønder sier i møtet med NRK at de har fått litt penger for å flytte på seg.

Summene gjenspeiler ikke hva jorden er verdt for dem, påpeker de.

I det ene øyeblikket snakker de om urettferdighet.

I det neste forsterkes engasjementet med kraftfull røst.

Taktfast klapper Caissa i hendene og synger – på språket til den etniske gruppen Yao.

De andre slutter seg til.

HØR SANGEN

Dro til Stortinget

En sen ettermiddag hjemme i Lichinga blar Alifa Aide i bilder som ble tatt i det kalde nord.

Costa (12) og Ilacha (7) ser sammen med faren sin.

Costa (12) og Ilacha (7) ser på bilder fra Oslo med faren.

Det er over fem år siden han dro på den spesielle reisen.

En reise fra et av verdens fattigste land til et av verdens rikeste land.

En reise fra Lichinga til Oslo.

Iført lilla finskjorte møtte Alifa Aide opp på Stortinget.

Alifa Aide holder et bilde som viser at han og andre bønder fra Mosambik på Stortinget sammen med norske politikere.

Alifa Aide på Stortinget sammen med flere representanter fra Mosambik og norske politikere.

Der fortalte han norske politikere hvordan de store plantasjene i Mosambik har påvirket livene til folk.

Treplantingen har mye for seg, mener Alifa Aide. Det er måten det er gjennomført på han er kritisk til.

Aide er leder for en lokal organisasjon som kjemper for bøndenes rettigheter (UPCN).

Med seg til Oslo hadde han representanter fra tre andre, nasjonale organisasjoner (UNAC, Livaningo og Justica Ambiental).

De la frem den siste i rekken av rapporter med kritikk av Green Resources:

  • Prosjektene svekker lokalbefolkningens landrettigheter.
  • Plantasjeområder har blitt fremstilt som forringet land i randsoner, når det i realiteten er dyrkbar jord.
  • Store områder er ryddet unødvendig, fordi selskapet aldri har utnyttet disse områdene.

Høyt på agendaen i Oslo var å få Green Resources til å gi tilbake jord.

Delegasjonen fra Mosambik var også opptatt av at berørte familier sikres rettferdig behandling.

Møtte dere Green Resources i Oslo?

Nei, men vi møtte en gruppe som finansierer Green Resources.*

Han må tenke seg om, før han kommer på navnet.

Norfund!

Alifa Aide med flere på besøk hos Norfund i 2017.

Alifa Aide (midt i bildet) med flere på besøk hos Norfund i Oslo.

Opprydding

Norfunds ansatte lyttet til de besøkende og ville videreformidle budskapet til skogselskapet.

Da var Norfund långiver.

Etter at Alifa Aide hadde reist hjem fikk Norfund mye mer makt og innflytelse.

Selskapets aktiviteter hadde nemlig vært elendig butikk.

Green Resources var på randen av konkurs.

Långiverne, norske Norfund og finske Finnfund, ble redningen.

I stedet for at lån ble tilbakebetalt, ble gjeld gjort om til aksjer.

Statlige Norfund endte dermed opp som selskapets største eier.

Vi mener det var riktig å ta ansvar gjennom å gå inn som eier i stedet for å la selskapet gå konkurs, opplyser avdelingsleder Ellen Cathrine Rasmussen i Norfund.

Eierskapet gjorde det mulig å følge tettere opp utfordringer knyttet til landrettigheter.

Vi bidro til å få på plass ny ledelse som har gjort store endringer for å profesjonalisere driften og styrke oppfølgingen av miljø og sosiale forhold.

Norfund var klar over at dette var et prosjekt med høy risiko.

Likevel fremstår det i ettertid klart for oss at Norfund undervurderte hvor krevende det ville bli for selskapet å levere på ambisjonene, og hvor vanskelig det ville bli å oppfylle kravene vi hadde stilt på miljø og sosiale forhold.

Vi ville ikke gjort en tilsvarende investering i dag, fortsetter Rasmussen i Norfund.

Dette er et vanlig syn langs veien der Kema holder til. Treforedlingsselskapet gir bort overskuddsmaterialer til lokalbefolkningen.

Treforedlingsselskapet Kema gir bort overskuddsmaterialer til lokalbefolkningen.

Disse karene har stablet alt de makter på en sykkel.

Disse karene har stablet alt de makter på en sykkel.

Tømmer fra GRs plantasjer.

Tømmer fra GRs plantasjer blir transportert hit til selskapets hovedkvarter i Lichinga.

Et skilt ønsker velkommen til planteskolen til Green Resources i Lichinga.

Dette skiltet ønsker velkommen til planteskolen til Green Resources i Lichinga.

Norfund krevde at selskapet på ansvarlig vis måtte gi fra seg bruksretten til mesteparten av landområdene i Mosambik.

Dette er i hovedsak gjennomført.

Green Resources har fortsatt mye aktivitet i provinsen der Alifa Aide bor.

Lærer av våre feil

Dagens leder, Hans Lemm, mener selskapet og dets investorer bør få kred for utholdenhet og ønsket om å bidra til utvikling.

Det er utfordrende å bygge et skogselskap i noen av verdens fattigste land, og vi gjør ikke alltid alt riktig. Vi gjør vårt beste for å lære av våre feil, sier Lemm.

Han legger vekt på at selskapet har skapt arbeidsplasser i områder med svært få jobber utenom selvforsynt landbruk.

Ved å dekke mer av behovet for tømmer og treprodukter gjennom plantasjer og sette av 34 prosent av arealet vårt til verneområder, bidrar vi også til å begrense avskogingspresset på naturskog, sier Hans Lemm.

Hans Lemm, administrerende direktør i Green Resources.

Fremdeles er det frustrasjon der selskapet opererer.

Brutte løfter

I landsbyen Ntiuile har Zakaria Mbuena reist seg for å ta ordet.

Mannen i grønn bønnelue tar opp det han mener er brutte løfter.

Veien skulle forbedres. Det har ikke skjedd. Dere så tilstanden på vei hit!

En annen lovnad var flere titalls permanente jobber. Etter fire år i arbeid, mistet alle jobbene sine, ifølge Mbuena.

Zakaria Mbuena snakke om det han mener er brutte løfter overfor landsbyen Ntiuile.

Sjefen i skogselskapet forstår skuffelsen med hensyn til arbeidsplasser.

Når det gjelder veien tror Hans Lemm det beror på en nokså vanlig misforståelse.

– Veien er offentlig, og er ikke eid, vedlikeholdt eller bygget av Green Resources, påpeker Lemm.

Andre eksempler på løfter til lokalsamfunn er bygging og utbedring av skoler, helsestasjoner, brønner og broer.

– Green Resources har oppfylt og fortsetter å oppfylle alle sine kontraktsmessige forpliktelser overfor lokalsamfunnene som omgir våre plantasjer, oppgir Lemm.

Prosjektene styres gjennom et sosialt utviklingsfond.

I løpet av 2020 har selskapet betalt for bygging av 22 klasseromsblokker, fem markedsplasser, én bro, en helsestasjon, to maismøller, et kornlager og et religiøst hus i Mosambik, ifølge selskapet.

Green Resources har finansiert bygging av dette skolebygget i Mazogo i Lago-distriktet.

GR har finansiert dette skolebygget i Mazogo. Landsbyen venter på penger til pulter og stoler til barna.

Forsinket lønn

I skyggen av et mangotre i landsbyen Mazogo sitter barn og voksne på bakken. De eldste har stoler.

Chaibo Jaime Nsuo står med armene i kryss.

Det store flertallet av landsbyboerne kan se langt etter betalte jobber og har få fordeler av plantasjene, forteller Nsuo.

En talsperson i landsbyen Mazogo snakker om plantasjene.

I all hovedsak er det kun kortvarige jobber å oppdrive.

Lønnsutbetalingene kan komme flere måneder forsinket, ifølge Nsuo.

Fremdeles er det mange som ikke har fått betalt, sier han.

NRK spør hvor mange som ikke har fått lønnen de har krav på.

I alt 15 kvinner og menn rekker hånden i været.

Disse klager på at de ikke har fått lønn etter arbeid i Lago.

Green Resources erkjenner at lønnen til 15 arbeidere var flere måneder forsinket.

Selskapet sier disse arbeidet for en underleverandør, og forsikrer at alt skal være i orden nå.

Fra minus til pluss

Samtidig som NRK får høre om forsinket lønn, forbereder de norske eierne en gladnyhet.

Norfund sender ut en pressemelding om en vellykket snuoperasjon.

Green Resources har gått fra store underskudd til å levere positive resultater.

Og et nytt skogfond skal kjøpe selskapet, står det.

Norfund blir medeier i det nye fondet (AFIP).

Optimist

På landsbygden i Mosambik har Alifa Aide mye arbeid.

Forrige sesong var spesielt krevende. Da var kona gravid og broren så alvorlig syk at han til slutt gikk bort.

Derfor var det uvanlig lite hjelp å få. Avlingene ble mindre.

Avstanden på 38 kilometer mellom åker og hjem har ikke gjort situasjonen enklere.

Alifa Aide sitter i åkeren.

Aide har ikke mistet pågangsmotet.

Bonden prøver å innføre nye og mer effektive teknikker i matproduksjonen.

Plantasjeprosjektene har blitt redusert de seneste årene. Derfor er han nå på leting etter jord nærmere huset sitt.

Drømmen er å forsørge familien med kortreist mat.

Slik som før.

Enn så lenge må han klare seg med jorden han har nå.

Midt i åkeren slipper han hakken.

Redskapet faller til de mørkerosa gummistøvlene hans.

Han bøyer seg for å nappe til seg en liten, rød tomat.

Én eneste liten tomatplante har han plantet midt i maisåkeren, ment som en oppmuntring til seg selv.

Han tygger ferdig med et smil om munnen.

Gründer Mads Asprem har blitt forelagt kritikken som er rettet mot Green Resources under hans ledelse, frem til 2016. Asprem gir uttrykk for at han og selskapet har alt på det rene med hensyn til landrettigheter, kompensasjoner og forpliktelser overfor lokalsamfunn. Asprem mener Green Resources har hatt positiv innvirkning på samfunnene der selskapet opererer. – Jeg er veldig stolt av at tusenvis av fattige mennesker har blitt hjulpet av Green Resources.
*NRK har etter publisering funnet ut at en representant for Green Resources var tilstede på et av møtene som ble gjennomført da Alifa Aide og de andre mosambikerne var i Oslo.

Hei!

Har du tips eller innspill til denne saken, eller andre ting vi bør se nærmere på? 

Ta kontakt på e-post eller kryptert på Signal: 920 26 425.