Hopp til innhold

Plantet store mengder trær og dro sin vei

Et norsk skogselskap, Green Resources, beskyldes for å lempe problemer over på fattige i Mosambik. Selskapet svarer at de gjør mye mer enn loven krever.

Trestubber fra trær plantet av Green Resources i Rapale.

Plantasjeområdet Green Resources forlot i Rapale er i elendig forfatning, mener Karsten Gjefle.

Foto: Rui Matos

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er som å låne en fungerende bil og levere tilbake et vrak, sier Karsten Gjefle i Norges Vel om handlingene til norske Green Resources.

Han sikter til hvordan bønder i Mosambik først måtte gi fra seg land til skogplanting.

Jorden ble returnert i nærmest ubrukelig tilstand, mener Gjefle.

Skogselskapet skulle skape jobber i utviklingsland og bekjempe klimaendringer ved å plante trær.

Den norske staten har investert over en halv milliard kroner i Green Resources. Selskapet har gått med dundrende underskudd.

Plantasjene har skapt konflikter. Svært mange familier har mistet matjorden sin.

Bakgrunn Omstridt prosjekt ble pengesluk: Norge har brukt over 500 millioner på treplanting i Afrika

Ny runde med furu.

– Lar fattige bønder i stikken

Det norske selskapet gapte over for mye.

I mange år plantet de trær i stor skala.

Så besluttet Green Resources å trekke seg ut av provinsene Nampula og Zambesia (røde prikker på kartet).

Kun i provinsen Niassa (grønn prikk) satser Green Resources videre, selv om selskapet har trukket seg ut fra enkelte områder der også.

Prosjektene har påvirket hundretusenvis av mennesker, som i hovedsak lever av å dyrke sin egen mat.

Nå er det planteskog i mange gamle åkre.

Stubber og trær med røtter skaper vansker for småbønder som helst vil dyrke grønnsaker og frukter.

– Det er rett og slett en uverdig måte å gjøre det på. Norfund lar fattige bønder i stikken, sier Karsten Gjefle.

Han sikter til det norske, statlige investeringsfondet som eier Green Resources (se faktaboks).

Gjefle presiserer at han kun har sett en av de forlatte plantasjene med egne øyne.

NRK har snakket med flere organisasjoner som melder om lignende problemer andre steder.

Ynkelig tilstand

Eukalyptustrær og -stubber i Canhaua i Namina.

I dag ser det slik ut i planteskogen i Namina.

Foto: UGCAN

Se nøye på bildet. Midt mellom eukalyptustrærne er det et lite felt med maisplanter.

Folk prøver å dyrke mat i planteskogen.

De har kuttet noen trær for å skape plass. Stubbene står igjen.

Hogsten blir brukt til ved, til produksjon av trekull eller som staker.

Familier er misfornøyde med måten de har blitt behandlet på, forteller Waly Manuel og José Juma i UGCAN.

For få dager siden besøkte de områdene for å sjekke hvordan det står til.

Bønder opplever at mulighetene for å dyrke jorden har blitt svekket i forhold til før skogselskapet kom, forteller de.

Tidligere har Calisto Ribeiro i Amder vært i samme ærend.

– Områdene er i en ynkelig tilstand, sier Ribeiro.

Han har sendt oss dette bildet fra oktober 2021.

Trær plantet av Green Resources ved Namina i Mecuburi-distriktet.

Slik så det ut i eukalyptus-plantasjen ved Namina for 16 måneder siden.

Foto: Calisto Ribeiro

Skaper usikkerhet

Nylig var NRK i provinsen Niassa (grønn prikk på kartet) for å undersøke hvordan plantasjene har påvirket livene til folk.

I landsbyen Itepela møtte vi mennene på bildet under. De visste ikke riktig hva de skulle gjøre med alle trærne i planteskogen.

Forlatt plantasje i Ngauma. Fra venstre: Samuel Alique, Tungande Amine, Mauricio Waissone, Mussa Assima og Jafar Nicuanda.

Fra venstre: Samuel Alique, Tungande Amine, Mauricio Waissone, Mussa Assima og Jafar Nicuanda.

Foto: Truls Alnes Antonsen

I utgangspunktet var det et annet skogselskap, Chikweti, som plantet trærne.

Men så kjøpte Green Resources selskapet. Siden har plantasjen i praksis vært forlatt.

Situasjonen har resultert i frustrasjon og stor usikkerhet i lokalsamfunnet.

NRK besøkte også landsbyen Micucue, hvor folk fortalte tilsvarende historier.

Planteskog i Lago-distriktet i Mosambik.

Til forskjell fra plantasjene Green Resources har driftet videre, ligger denne planteskogen ved landsbyen Micucue i ulendt terreng.

Foto: Truls Alnes Antonsen

Karsten Gjefle i Norges Vel mener Norfund som eier bør sikre at alle arealer som er brukt til skogplanting tilbakeføres som driftsverdige for lokalbefolkningen.

– Vi vet at Norfund har kapitalen til å gjøre det som er riktig, sier Gjefle.

Karsten Gjefle i Mosambik i november.

Karsten Gjefle (til venstre) i Norges Vel under offisiell åpning av planteskolen i Mosambik i november. Planteskolen, som opprinnelig ble bygget opp av Green Resources, satser nå mest på cashew.

Foto: Pedro Cuhia

Norfund svarer på kritikken

Det er naturlig at det vil være ulike meninger om løsningene som er valgt for de ulike områdene, herunder hvorvidt det var best å la plantet skog stå, framfor å rydde områdene, svarer Ellen Cathrine Rasmussen i Norfund til kritikken.

Hun forklarer at Norfund ønsker å sikre interessene til lokalbefolkningen.

Siden ingen tidligere hadde gjort noe slikt i Mosambik, ble dette en omfattende og kompleks prosess, sier Rasmussen.

Arbeidet ble satt ut til aktører med relevant ekspertise, i samarbeid med USAID.

Prosessen er ennå ikke ferdigstilt, men forventes avsluttet i år, ifølge Rasmussen.

Utover dette henviser Norfund til Green Resources.

– Uheldig

– Det er ingen perfekt løsning på denne situasjonen. De gjenværende plantasjene har verdi for lokalsamfunn, samtidig som områdene ikke er i naturlig tilstand, sier Hans Lemm.

Toppsjefen i Green Resources beskriver det som uheldig at selskapet ikke klarte å utvikle skogbruket i like stor skala som opprinnelig planlagt.

– Det er forståelig at dette vil resultere i skuffelser og kritikk, sier Lemm.

Selskapets exit øker risikoen for at planteskogen forvaltes dårligere, påpeker Lemm.

Green Resources er klar over at lokalbefolkningen ønsker å bruke landarealet til jordbruk.

Dette ser selskapet tydelige tegn på flere steder, inkludert i området Norges Vel kritiserer.

Lemm påpeker at loven i Mosambik har klare regler for tildeling av landareal, men ikke for retur av en slik bruksrett.

– Ifølge loven kunne rettighetene vært returnert ved bare å sende et brev til myndighetene.

I stedet valgte selskapet å sette i gang et exit-prosjekt som har kostet rundt 750.000 amerikanske dollar, opplyser Lemm.

Dette er selskapets hovedprioriteringer:

  • Sørge for at landrettighetene til Green Resources slettes, og at opprinnelige landrettigheter gjenopprettes til lokalsamfunn.
  • Sørge for at gjenværende eiendeler, inkludert planteskog, ble lovlig overført til fellesskapene.
  • Gi opplæring til lokalsamfunn om hvordan de skal forvalte naturressurser.

Ytterligere 400.000 amerikanske dollar har blitt gitt for at organisasjoner i Mosambik skal gi lokalsamfunn teknisk assistanse, får NRK opplyst.

Selv om plantasjene ikke er førsteklasses for kommersielt skogbruk, har plantasjene potensiell verdi for lokalsamfunn, ifølge Lemm.

Han fremhever at et lokalsamfunn i provinsen Zambesia har fått videreført en leverandørkontrakt ved å ta i bruk planteskogen.

Planteskog i Niassa som Green Resources har valgt å beholde.

Denne planteskogen i Niassa har Green Resources valgt å beholde.

Foto: Truls Alnes Antonsen

Positiv til prosjektet

Simon Norfolk i konsulentselskapet Terra Firma har vært tungt involvert i exit-prosjektet til Green Resources.

Hans generelle oppfatning er at prosessen har vært gjennomtenkt og god.

Berørte lokalsamfunn er nå i besittelse av mesteparten av landarealet på lovlig og dokumentert vis, ifølge Norfolk.

Flere steder var konfliktnivået høyt da Green Resources fikk bruksrett til store områder og bønder motvillig mistet jordbruksareal.

I returfasen har konfliktnivået vært lavt, ifølge Norfolk.