Forskere frykter massedød i havet

Dyrene og plantene i havet er i fare.

Det har aldri vært målt så høye temperaturer i havet globalt, og spesielt i Nord-Atlanteren, som nå.

Det bekymrer flere havforskere.

– Vi har hatt en stor episode med marin hetebølge før, i det nordøstlige Stillehavet. Det hadde store konsekvenser for fisk blant annet, forklarer seniorforsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet til NRK.

Oppvarming av havet fører til matmangel.

– Kraftige hetebølger kan føre til massedød av fisk, men også av sjøfugl. De sulter ganske enkelt i hjel når det blir større konkurranse om maten, sier oseanograf Ola Kalén til det svenske nyhetsbyrået TT.

Verst er situasjonen for arter som ikke kan flytte på seg, som muslinger, koraller og sjøgress.

– Du har dyr og planter som ikke kan flytte seg på korte tidsskalaer. De må finne seg i det som kommer. Et eksempel er de store korallrevene. Deler av korallene dør når det blir varmere, sier Ottersen.

– Blir det mindre planteplankton, så blir det mindre mat for fisk. Dette sprer seg lenger oppover i næringskjeden, sier Kalén.

For mange om beinet

En konsekvens av klimaendringene, er at arter forflytter seg fra varmere hav til kaldere hav.

– Vi ser at mange arter er på flyttefot. Fra det minste lille plankton, til fisk og store sjøpattedyr, så er det mange som trekker «ut fra midten» og mot polene, advarte Havforskningsinstituttet allerede i fjor vinter.

Et varmere hav og nye konkurrenter i matfatet er ikke godt nytt for de som allerede lever i nordområdene, understreker forskningsleder Mette Skern Mauritzen.

Hun viser til at arter som polartorsk, isbjørn og sel er avhengige av is, tilpasset et liv i kalde, polare strøk og kan være sårbare for økt konkurranse.

Dermed er det enda dårligere nytt at det også i disse strøkene blir varmere.

«Ekstrem» hetebølge kan vare til november

Verdenshavene er 1,09 grader varmere enn gjennomsnittet. I Nord-Atlanteren, som er delen av Atlanterhavet over Ekvator er det 1,3 grader varmere.

Den amerikanske havetaten NOAA anslår at hetebølgen i Nord-Atlanteren vil vare helt frem til november.

– Temperaturendringer i havet kan vare over lengre perioder enn på land. I vannet er det ikke som med luft der været fører til raske endringer. Så denne økningen kan vare i mange måneder, forklarer Ottersen.

NOAA betegner hetebølgen som «ekstrem».

Hav- og klimaforsker Tore Furevik sier til NRK at hetebølgen i hovedsak skyldes tre ting:

1. Menneskeskapt oppvarming.
2. Værfenomenet El Niño.
3. Unormale havstrømninger.

Utenfor kysten av Norge, utenfor Sørlandet og i Oslofjorden, har temperaturen ligget opptil 5 grader høyere enn normalt.

Fare for oppdrettslaks og Oslofjorden

Både FNs klimapanel og et ekspertråd utnevnt av Nordisk ministerråd har tidligere advart mot marine hetebølger.

Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet sier hetebølgen vi nå er vitne til kan true oppdrettslaks.

De sørligste laksemerdene i Norge, der avviket er på rundt 3 til 5 grader, nærmer seg nemlig tålegrensen i temperaturøkning.

– Vi har en stor havbruksnæring. Og i de sørligste områdene har vi normalt sommertemperaturer som er på grensen til det laksen tåler. Noen år tidligere har det vært stor unormal død på grunn av høye temperaturer.

Foreløpig er avviket utenfor vestlandskysten litt lavere enn i for eksempel Oslofjorden, på mellom en og to grader.

Øker temperaturen også på Vestlandet, er det kritisk.

– Da bør næringen begynne å tenke på hvilke tiltak de kan gjøre, sier Ottersen, og foreslår blant annet å senke merdene dypere under havoverflaten der temperaturen er lavere.

Men Ottersen frykter konsekvensene i det allerede hardt pressede økosystemet i Oslofjorden.

– Det uheldige med Oslofjorden er at det allerede er en del stressfaktorer. Økt temperatur på toppen kan skape store problemer for en del arter. Innover fra Drøbak er det et veldig lukket basseng med mye forurensing.

Han sier det er utfordrende for land og lokalsamfunn å gjøre noe for å stoppe disse marine hetebølgene, annet enn de generelle utslippskuttene og klimatiltakene.

– Det er klart at vi som oljenasjon kan jo bidra til store utslippskutt, men effekten vil vi først se om 20–30 år, sier han.