Hopp til innhold

Stoltenberg har ingen håp om klimaavtale

Stoltenberg begraver håpet om en global klimaavtale for et ubestemt antall år fremover.

Jens Stoltenberg gjestet NRK søndag

Statsminister Jens Stoltenberg sier at arbeidet med en ny klimaavtale i FN-regi står bom stille. Nå har han større tro på avtaler mellom enkeltland.

Foto: Emrah Senel / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Statsminister Jens Stoltenberg innrømmer at jakten på en global klimaavtale har kræsjlandet.

Søndag gjestet Stoltenberg og klimaforsker Steffen Kallbekken NRK Søndagsavisa. Statsministeren fortalte at prosessen om å få en juridisk bindende avtale, står stille.

– Det er urealistisk at vi får en bred juridisk bindende avtale de neste årene. Det er veldig alvorlig det som skjer nå, og det er viktig at vi sier ifra om det, sier statsministeren.

– Derfor må vi se på endringer i selve avtalestrukturen slik at vi får en overordnet avtale som er forankret i FN, men hvor ikke alle er med på alle delene. Slik sett kan vi få en egen avtaledel på skog, en på finansiering osv. Gjennom det kan vi få fremgang - uten at alle behøver å være med på alt, sier han.

Økning med 3,5 grader

Stoltenberg får støtte av klimaforsker Steffen Kallbekken ved CICERO.

– Løftene som ble gitt i klimakonferansen i København i fjor, vil sannsynligvis innebære at den globale gjennomsnittstemperaturen i 2100 har steget med 3,5 grader, sier CICERO-forskeren og fortsetter:

– Klimaendringene blir farlige når de overstiger 2-3 grader fordi det da vil være uakseptabel høy sannsynlighet for redusert matproduksjon og vanntilgang på kloden, store negative endringer i økologiske systemer og økning i ekstreme værsituasjoner.

Mange stats- og regjeringssjefer samlet seg til en dugnad for klimaet under FNs klimakonferanse i København i desember i fjor.

– Alle land ønsker redusert utslipp, men få land ønsker å ta kostnaden, sier Stoltenberg.

Selv om det var et enormt press for å finne en løsning, så gikk det galt. Og det kommer til å ta lang tid før man får en slik politisk mobilisiring på nytt.

Steffen Kallbekken er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Steffen Kallbekken er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Foto: Emrah Senel / NRK

Klimatoppmøte i november og desember

I november og desember skal et nytt stort klimatoppmøte holdes i Mexico. Målet da vil være å enes om en internasjonal avtale om kutt i utslippene av drivhusgasser.

Målet med klimatoppmøtet i København var å få i havn en avtale som forplikter verdens mektigste land og verdens største forurensere til å gjøre tiltak som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.

For å lykkes mener ekspertene at verdens CO2-utslipp må reduseres til det halve av det vi har i dag.

Avtaler mellom enkeltland

Stoltenberg forteller at den nye retningen i klimaarbeidet ser ut til å bli bilaterale avtaler mellom enkeltland og sektoravtaler. Og at Norge vil være pådriver når det gjelder avskoging og finansiering.

– Gjennom det kan vi få fremgang uten at alle behøver å være med på alt, sier Stoltenberg.

Kallbekken synes det er en ineffektiv måte, og mener heller at en global avtale må til. Han sier at det beste for alle, er om alle bidrar for hverandre samtidig.