Hopp til innhold

– Ingen tvil om at fisken lider. Kan være lovbrudd, sier Mattilsynet

Fisk som hakkes opp i turbiner. Fisk som kveles i elver uten vann. Nå slår Mattilsynet fast at lidelsen norsk vannkraft påfører fisken kan være ulovlig.

Aure kappet i vannkraft-turbin

HAKKEMAT: Denne ørreten havnet i turbinen til vannkraftverket Fosstveit i Agder.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

I flere saker har NRK fortalt om skadene vannkraft påfører fisken i elvene.

Turbiner som lager fornybar energi av vannet, og hakkemat av fisken.

Elver som brått tømmes for vann, så fisken strander og dør.

– Det er ingen tvil om at fisken lider, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet. Tilsynet slår fast at dette skjer i vannkraft-elver over hele landet.

Strandet unglaks Surna

Surna i Møre og Romsdal, 2021: Strandet unglaks

Foto: Surna elveeierlag
Denne laksen kom seg ikke unna fort nok da Daleelva ble effektkjørt.

Daleelva i Vestland, 2018: Strandet laks

Foto: Tore Wiers / NORCE
Turbinkappet laksesmolt i Figgjo nedenfor kraftverk i Ålgård

Figgjoelva i Rogaland, 2014: Turbinkappet unglaks

Foto: Tore Wiers / Norce
Turbindrept ål nedenfor Fosstveit kraftverk

Storelva i Agder, 2013: Turbinkappet ål

Foto: Frode Kroglund / NIVA

Mattilsynet skal forebygge og avdekke brudd på dyrevelferdsloven

.– Det er heller ingen tvil om at dyrevelferdsloven gjelder for alle dyr, også villfisk, sier Knævelsrud.

Men det betyr ikke at fiskens lidelser alltid vil være ulovlig.

Loven tillater nemlig at dyr lider, hvis det er nødvendig.

Med andre ord: Samfunnsnytten av vannkraft kan oppveie lidelsen for fisken.

Har varslet i årevis

Det var sportsfisker Tore Solbakken som tok kontakt med Mattilsynet, etter NRKs saker om vannkraft-skadene. Men da hadde han allerede varslet i årevis.

Han var bare 15 år da han første gang ble vitne til massestranding av fisk i elven der han sto.

– Det var fortvilende. Jeg klarte bare å redde noen få, sier Solbakken. Siden da har han kjempet for fisken i vannkraft-elvene.

I år ble han verdenskjent, da han fikk sprengt vekk en demning fra et nedlagt kraftverk i elven Tromsa i Innlandet.

Tore Solbakken, Gudbrandsdal sportsfiskeforening. Fra Facebook-side, lastet opp 2017

Fiskelykke: «Fish swim freely for 1st time in 106 years», rapporterte kanadiske CBC Radio Online fra Norge, 17. januar i år.

Foto: Privat

– Men er ikke sportsfiske også unødig lidelse for fisken?

– Sportsfisket er strengt regulert. For oss gjelder dyrevelferdsloven. Slik skal det være, og slik bør det også være for vannkraften, sier Solbakken.

Utbyggers ansvar

Dyrevelferdsloven krever at utbyggere og eiere av kraftverk gjør det som er mulig for å beskytte fisken, innen rimelighetens grenser, ifølge Mattilsynet.

– Det er bare Mattilsynet som har myndighet til å avgjøre om fisken lider unødig, slik at dyrevelferdsloven er brutt, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud.

– Men kan eiere og utbyggere straffes for dette, når energimyndigheten har gitt tillatelse til kraftverket?

– Det vet jeg ikke. Det har så vidt jeg vet aldri blitt prøvd for retten, sier Knævelsrud.

– Grundig prosess

– Vi bygger kraftverk etter at de har vært gjennom en grundig prosess hos myndighetene, der fordeler og ulemper blir veid opp mot hverandre tillatelse blir gitt, sier Øystein Grundt i Småkraftforeninga.

– Det er ikke akseptabelt at store mengder fisk går i turbinene, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i bransjeorganisasjonen Energi Norge.

Både turbindød og stranding er problemer som kan løses, og stadig flere kraftverk tar disse i bruk, sier Heløe,

Les hele svaret fra vannkraftbransjen nederst i saken.

Fiskemassakre i 14 år

I Storelva nedenfor Fosstveit kraftverk i Agder har de plukket opp maltrakterte fiskelik i 14 år.

– Det er snakk om flere hundre kilo, sier Werner Grov i elveeierlaget.

Werner Grov, Storelva elveeiarlag, leter etter fisk som er kappet opp i vannkraft-turbin

2021: Werner Grov finner død ål i Storelva i Agder. Det har han gjort i 14 år

Foto: Christine Fagerbakke / Christine Fagerbakke
Turbinkappet ål - 2009

2009: Kraftverket har tatt livet av store mengder utrydningstruet ål siden oppstarten

Foto: Jim Güttrup / Privat
Ål kappet i vannkraft-turbin

Forskere har påvist at ålen kan leve i flere timer etter at hodet er skilt fra kroppen

Foto: Werner Grov / Privat

Norges vassdrags- og energiverk har ikke kunnet gripe inn, fordi kraftverket har konsesjonsfritak.

Men nå skal fiskemassakren ta slutt. Etter at NRK skrev om saken, har nye eiere overtatt.

Småkraft AS lover å bygge om kraftverket, så fisken kommer seg levende forbi. Arbeidet skal være ferdig høsten 2023.

I mellomtiden er det satt en midlertidig rist foran turbinen for å redde fisken, sier administrerende direktør Terje Vedeler.

Lidelsen kan unngås

Alle turbiner kan være dødsfeller for fisk. Men fagfolk har utviklet løsninger. En slik er tatt i bruk ved Palmafossen kraftverk på Voss.

Her ledes fisken langs en rist, utenom de knivskarpe roterende stålbladene.

Sikker fiskevandring var et krav fra energimyndigheten da kraftverket på Palmafossen fikk konsesjon i 2015.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har ikke oversikt over hvor mange andre av Norges 1700 vannkraftverk de har pålagt slike krav.

Når vannet forsvinner

Vannstanden i norske elver svinger stadig raskere, i takt med mer ustabile strømpriser.

Kraftverkene lager strøm når prisen er høy. Når prisen faller, bremser de ned til et minimum, og vannet forsvinner.

Går det for fort, klarer ikke fisken å komme seg unna. Den strander og dør, eller blir fuglemat.

NRK plasserte et kamera i Daleelva i Vestland i sommer, for å se hva som skjer.

Jojo-kjøringen er tillatt, og den er utbredt, viser en ny studie fra Ntnu.

Det er mulig å begrense den. Men NVE vet ikke hvor mange kraftverk de har pålagt slike begrensninger.

Er lidelsen nødvendig?

– Vi konstaterer at det finnes løsninger for å unngå at fisk dør av stranding, eller kvernes i turbiner, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.

– Dette er løsninger som samtidig muliggjør kraftproduksjon. Da er det grunn til å spørre om lidelsen fisken utsettes for er nødvendig, sier hun.

Mattilsynet må høres før vannkraft-tillatelser gis eller fornyes, mener Knævelsrud. Det skjer ikke alltid i dag.

Tilsynet har bedt NVE om et møte for å diskutere dette.

– Det tenker vi er fornuftig, sier seksjonssjef i NVE, Carsten Stig Jensen.

– Det er ønskelig med en enhetlig forvaltning for å unngå motstridende avgjørelser og pålegg fra forskjellige offentlige organer.

Les hele svaret fra NVE nedenfor:

Klima eller natur - må vi velge?

Derfor skriver vi denne saken: Vannkraften er fornybar og hjelper klimaet. Men den gjør også skade på naturen. Må det være sånn?

I en serie saker undersøker vi klimanytten og naturtapet ved norsk vannkraft. Her er noen av dem:

Har du innspill? Ta kontakt med Astri Thunold og Hannah Amanda Hansen.