Norske utslipp høyere enn antatt: – Utrolig flaut

– Det er flaut og nå er det full alarm, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Han kommenterer SSBs nybakte tall over norske klimagassutslipp, som i 2019 på 51,7 millioner tonn.

Dette er 2,7 prosent mer enn tidligere trodd. Da var tallet 50,3 millioner tonn.

Tirsdagens endring kommer av at SSB i april varslet en statistikkfeil hos dem, som skjønnmalte bildet av Norges klimagassutslipp.

Siden 2012 er utslippene rapportert som lavere enn de faktisk er. Årsaken er at byrået ved en glipp har hentet inn feil salgstall for marint drivstoff gjennom de siste åtte årene.

• Les også: Alvorlig statistikkfeil ga for lave norske utslipp

Fokuserer på trenden

Stortingets mål var at vi skulle slippe ut maks 48,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.

Men SSBs ferske og foreløpige tall viser nå fasiten på 50 millioner tonn.

Selv om det var en nedgang i utslippene på 3,2 prosent fra 2019, ligger klimamålet for 2020 tynt an.

Grunnen til at dette ikke kan fastslås helt ennda, er fordi det kan komme endringer i SSB-tallene er frem til siste oppdatering i november. Det er imidlertid sjeldent at justeringene vil være så store at 2020-målet nås.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier han har vært forberedt på de reviderte tallene.

– Det er bra at vi nå har fått et mer korrekt bilde av de faktiske utslippene i Norge. Men det endrer ikke trenden, og det er en jevn nedgang i norske klimagassutslipp, sier han.

– Er det ikke trist at 2020-målet trolig ikke blir nådd?

– Utfordringen med 2020-målet har vært at utslippene i Norge lå stabilt i veldig mange år. De siste årene har utslippene gått raskt nedover fordi vi har iverksatt riktig politikk. Men man burde begynt mye før, sier Rotevatn.

Gulowsen i Naturvernforbundet er skuffet over at regjeringen ikke har nådd klimamålet –når de til og med har fått «koronahjelp».

– Norge la lista for klimakutt lavt, men river allikevel. Til tross for nedgangen i bil- og flytrafikken under pandemien, har Norge bommet på nok et klimamål, sier Gulowsen.

– Vi må si nei til all ny oljeleting, stanse utbyggingen av nye gigaveier og droppe planene om flyplassutvidelser. Samtidig må vi redusere forbruket og satse på en sirkulær økonomi, fortsetter han.

Overså nær 3 milliarder liter drivstoff

Regjeringen har det siste året skrytt over de norske utslippenes nedgang, og at vi er på rett kurs mot å nå klimamålene.

Men dette er ikke så rart, for ifølge SSB gikk utslippene ned 2,3 prosent mellom 1990 og 2019.

Men da feilen ble oppdaget, ble brått ble nær 3 milliarder liter marine gassoljer, såkalt MGO, og 350 millioner liter autodiesel, lagt til i regnskapet. Dette skulle vært regnet inn fra 2012, og har betydning for Norges totale klimagassutslipp.

Ifølge Faktisk.no skyldtes årsaken til statistikkfeilen en misforståelse mellom SSB og rapportørene om hvilke salg som skulle rapporteres til SSB.

Bare for 2019 ble det lagt til 674 millioner liter MGO og autodiesel i petroleumsstatistikken.

Mener regjeringen ikke kan skjule seg bak regnefeil

Om han er flau over at regjeringen ikke nådde 2020-målet, svarer ikke Rotevatn på.

– Jeg mener vi må gjøre enda mer i årene fremover. Denne statistikkfeilen har påvirket utslippene ganske mye, men det er nå så. Vi har fortsatt de laveste utslippene i Norge siden tidlig 90-tall, sier statsråden.

SVs Lars Haltbrekken er derimot ikke like positiv.

– Dette er dommen over en mislykket klimapolitikk. Norge bryter det klimamålet vi satt oss i 2008 og det er på grunn av en altfor svak innsats av den sittende regjeringen gjennom åtte år, sier han.

– En regjering må vel basere seg på de tallene de får, og det er vel ikke regjeringens feil at SSB gjør en tabbe?

– Man kan ikke skjule seg bak regnefeil. Det er mange som har advart mot at vi ikke lå an til å nå klimamålene, og det har vært advart mot denne regnefeilen tidligere. Enten når man målet eller så når man det ikke, sier Haltbrekken.

• Les også: De rødgrønne har knapt kuttet noe i Oslos utslippsstatistikk

Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, er ikke enig med Rotevatn om at vi ser en positiv utslippstrend.

– Nedgang i utslipp fra olje og gass, veitrafikk og annen transport bygger ikke på varige reduksjoner eller strukturelle endringer som nødvendigvis vil holde over tid. Regjeringen er gode på å sette mål, men stryker på gjennomføring, sier Eriksen.

Så hva skjer med 2030-målet?

Regjeringen har også et annet klimamål: Innen 2030 skal utslippene ned mellom 50 og 55 prosent, mot 1990-nivå.

Men SSBs oppdatering gjør nå at også dette målet får en lengre vei – faktisk kanskje uoverkommelig lang, ifølge Eriksen i Bellona.

– 2030-målet krever at vi reduserer utslippene våre med 6 til 7 prosent årlig over hele dette tiåret. Det er vi rett og slett ikke i nærheten av. Åtte år har det tatt regjeringen Solberg å kutte like mye som må kuttes hvert eneste år frem til 2030, sier Eriksen.

Rotevatn legger ikke skjul på at statistikkjusteringen vil påvirke utslippsbudsjettet for de neste ti årene.

– Vi må få komme tilbake til hvilke konsekvenser dette får. Men det er ingen tvil om hva som må gjøres, og det er at utslippene må gå nedover – raskere enn før, sier han, og legger til at regjeringens klimaplan skal være en god veileder for dette.

Fungerende leder i MDG, Arild Hermstad, sier de etter valget kommer til å kreve en ny klimaplan.

– Det er en total flause for Norge at tretti år med klimapolitikk har gitt null resultater, selv ikke en pandemi som har stengt ned verden klarte å redde de slappe klimakuttmålene som Norge har holdt seg med, sier Hermstad.