Slik blir regjeringens havvind-plan

– Dette er egentlig den viktigste energi- og industriplanen som er blitt langt fram på mange, mange år. Den sier noe om hvordan vi skal produsere nok strøm til både å kutte utslippene men også skape nye arbeidsplasser og legge til rette for mer industriutvikling, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) til NRK.

Det er på konferansen Floating Wind 2021 i Haugesund at Bru avslører hovedpunktene i regjeringens satsing på havvind.

• De første auksjonene av areal skal skje tidlig neste år.
• Bunnfast havvind må klare seg uten offentlig støtte.
• Flytende havvind kan få støtte fra Enova.
• Aktørene må selv betale for strømnettet til havs.

Havvind er blinket ut av både næringsliv og miljøorganisasjoner som et potensielt industrieventyr for Norge. Er det to ting Norge har mye av, så er det hav og vind.

I tillegg har vi en viss peiling på å bygge store ting til havs.

Håper på ferdige anlegg innen 2030

I fjor åpnet regjeringen to områder på norsk sokkel for havvind.

• Utsira nord som er egnet for flytende havvind.
• Sørlige Nordsjø II som særlig er egnet for bunnfast havvind.

En rekke store og små selskaper står i kø for å satse, men har ventet på at regjeringen skulle skrive ferdig spillereglene. Nå kommer de i form av Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosessen og søknader for vindkraft til havs.

Det vil si: Forslaget skal på høring, og justeres i etterkant.

– Vi kan kanskje håpe på å se bygging starte i midten av 2020-tallet og at de kanskje står ferdig mot 2030. Men det er viktig å huske på at dette er nybrottsarbeid og vi må ha grundige prosesser, sier Bru.

Fremskrittspartiet mener planene ser bra ut, men er opptatt av tidsbruken:

– Vi håper at det snart kan komme på plass noen flere detaljer regjeringens oppdrag til NVE hvor jeg mener det må tas grep slik at vi får sikret raskere fremdrift, sier energi- og miljøpolitisk talsperson Terje Halleland i en kommentar.

,

Vi unngå tabbene fra vindkraft på land

Vindkraft på land har de siste årene blitt mer lønnsomt, men har også vært preget av mange konflikter.

Havvind er i utgangspunktet dyrere enn vindkraft på land, men har den fordelen at det ikke er like mange naboer å ta hensyn til.

Men noen «naboer» er det. Fiskerinæringen har for eksempel protestert kraftig mot vindparken Hywind Tampen i nærheten av olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks.

• Meiner staten finansierer øydelegging av fiskefelt

– Det blir ofte konflikt knyttet til sånne ting og vi må gjøre det skikkelig så man ikke gjør samme feil som man til dels gjorde med vindkraft på land. Der gikk det litt for fort og man ikke tok nok hensyn til andre næringer og andre berørte, sier Bru.

Derfor planlegger regjeringen å opprette et samarbeidsforum for vindkraft til havs. Der skal vindkraftselskaper, turistnæring og fiskere forsøke å løse eventuelle floker.

Om det vil virke etter hensikten, gjenstår å se.

Bunnfast havvind får ikke støtte

Av de to områdene er det først og fremst Sørlige Norsjø II som er egnet for bunnfast havvind. Bunnfast er en langt mer moden teknologi enn sin flytende kollega.

Derfor mener regjeringen at de som vil bygge dette må klare seg uten offentlig støtte.

Tvert imot skal selskapene betale for å få lov til å bygge bunnfast havvind. Dette skal skje gjennom å legge areal ut på auksjon. Den som er villig til å betale mest, får bygge.

På den måten skal felleskassa få inntekter av å leie ut areal til havvindindustrien.

Planen er å tildele areal til 2-3 prosjekter første kvartal 2022.

Miljøstiftelsen Zero har lenge ivret for en satsing på havvind, både av hensyn til klima og industri. Fagansvarlig for energi, Jon Evang, mener imidlertid ting har gått for tregt.

- Å starte arbeidet med åpning av flere områder er klokt, samtidig kunne Sørlige Nordsjø vært åpnet for mer enn 3 GW eller 2-3 prosjekter allerede nå, sier han i en kommentar.

Flytende teknologikonkurranse

På Utsira Nord er det først og fremst flytende havvind som er aktuelt.

Denne teknologien er langt dyrere enn bunnfast, og er i dag avhengig av ulike former for støtte for å være lønnsomt. For eksempel får Hywind Tampen, som regjeringen godkjente i 2020, 2,9 milliarder kroner i offentlig støtte.

Bru regner med at også de neste flytende prosjektene på norsk sokkel vil trenge støtte.

– Vi åpner for det i framtida, men det skal vurderes etter kvalitative kriterier, og vi må se prosjektet før vi kan gi penger til det, sier hun.

Pengene skal gis via Enova.

Håpet er at gjennom å bygge mye og stort, skal prisene på flytende havvind gå samme vei som prisen på flatskjermer i sin tid gjorde: Ned, ned, ned.

På Utsira Nord vil regjeringen tildele minst tre områder på inntil 500 MW installert. Til sammenlikning er vindparken Oljefondet nylig kjøpte seg inn i på 752 MW

Her skal det ikke skje etter auksjon, men etter såkalte kvalitative kriterier. Hensikten er å la ulike konsepter konkurrere mot hverandre, og ikke binde seg til en aktør.

Forbrukerne skal skjermes

Et stort spørsmål når det gjelder havvind, er hvem som skal betale for selve strømnettet som trengs.

I Energimeldingen er det klart at Statnett får systemansvaret for nettet til havs, men det er selskapene som skal betale for gildet. Kostnadene skal ikke skyves over på forbrukere og industri på land.

Det vil si: Vindkraftselskapene skal betale for kablene fra havet og inn til land. Hvem som skal betale for eventuelle oppgraderinger på land, er ikke klart.

Olje- og gassnæringen positiv

Norsk Olje og Gass, som organiserer oljeselskapene og flere havvindselskaper, roser regjeringen for innsatsen.

– Det er gledelig at regjeringen ser behovet for et hjemmemarked innen flytende havvind. Det vil styrke norske aktørers muligheter til å fremme sine teknologiske løsninger og få brukt norske sokkel som et utstillingsvindu, sier administrerende direktør Anniken Hauglie i en kommentar.

Hun etterlyser dog flere avklaringer rundt hvordan olje- og gassnæringen kan bruke havvind til å nå sine klimamål når energimeldingen legges fram fredag.

Blant annet handler dette om hvordan havvind skal telle skattemessig for olje- og gasselskaper. Disse har som kjent sitt eget skattesystem for at en større del av inntektene skal havne i felleskassa.

Et stort ubesvart spørsmål

Flere havvind-aktører har ønske om å selge strømmen til flere land.

Altså: Man har en havvindpark med ledning til både Norge og Storbritannia, for eksempel. Er strømprisen høyest i Storbritannia, selger man dit, er den høyest i Norge, selger man dit.

I tillegg har enkelte aktører luftet ideen om å bruke kablene til rent videresalg: For eksempel å kjøpe vannkraft når den er billig i Norge og selge den «dyrt» til Europa.

Gøy for dem som eier vindparken, men det kan også påvirke strømprisene i Norge.

– Fremskrittspartiet er skeptisk til etableringer som i praksis vil være nye utenlandsforbindelser med vindturbiner på midten, sier Halleland i Frp.

Energimeldingen vil ikke svare på om slike prosjekter skal tillates, og hvilke regler som eventuelt skal gjelde. I stedet vil regjeringen utrede dette i løpet av høsten.

MERK: I en tidligere utgave av artikkelen stod det at Hywind Tampen mottar 4,5 milliarder kroner i offentlig støtte. Det korrekte er at støtten er på 2,9 milliarder, via Enova og NOX-fondet. Tar man med verdien av skattefradrag, dekker det offentlige totalt 4,5 milliarder av kostnadene.