Hopp til innhold

Lar seg ikke knekke

– Det er bare én måte å få slutt på hetsingen, ta på seg kofta og gå med rak rygg. Jeg kommer ikke til å kle av meg kofta, det er sikkert.

Beaska Niillas i kofte

Beaska Niillas (29) er ikke redd for å gå koftekledd i Tromsø.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tanamannen som har gått med kofte daglig siden ungdomsskolen, har ikke selv opplevd å bli sjikanert med kofta på i Tromsø.

– Jeg har reist mye i Norges land, og har bestandig sett på Tromsø som en fredelig by å vandre i som koftekledd same. Jeg vil påstå at det er én av de fineste byene å være i.

Etter at flertallet i Tromsø kommune valgte å trekke tilbake søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Samer i Tromsø har også fortalt at de føler seg sjikanert på grunn av deres etnisitet, dette i sin egen hjemby. Noen har til og med gått til anskaffelse av hemmelig telefonnummer for å unngå dette.

Les også: Skaffer seg hemmelig telefonnummer

– Jeg skjønner jo at folk ikke er komfortable med å gå koftekledd blant folk, når det opplever sjikane. Det er jo ubehagelig og trist å bli hetset. For min del har det motsatt virkning. Jo mer negativitet og hets jeg opplever eller hører om, desto sterkere blir ønsket om å gå med kofte.

Ikke redd

Beaska Niillas som blant annet var på rollelisten da den samiske filmen «Kautokeino opprøret» ble filmet er overrasket over hetsingen han nå hører om, men blir ikke redd av den grunn.

– Selv om jeg nå hører om hetsing av koftekledde samer i Tromsø, er jeg ikke redd for å reise dit. Jeg tenker fortsatt på Tromsø som en fredelig by, for alle. Jeg synes det er viktig å ikke være redd. Og skulle man oppleve noen form for hetsing er det viktig å anmelde disse. Da er det myndighetene som må stå fram og ta ansvar.

Ingen forskjell

Da Beaska Niillas valgte å begynne å gå koftekledd til daglig var han én av få.

– Det begynte i det små. Jeg fikk bestemora mi til å sy en fjellkofte til meg, som jeg kunne bruke til daglig bruk. Dagen etter hadde jeg og en kamerat avtalt å gå koftekledd på skolen. Vi fikk noen undrende blikk den dagen, men ingen form for hetsing. Etterhvert var det flere jevnaldrende som kledde på seg kofta.

I dag er han en av få som går med kofte daglig.

– Av og til kan jeg møte noen koftekledde på en vanlig hverdag, men da er det ofte snakk om den eldre generasjonen. Det er vanskelig å se forskjell mellom nordmenn og samer i dag, utad ser vi jo likedan ut, avslutter Beaska Niillas.

Guldal jearahallama e.e Beaska Niillasiin. Ášši doaimmahii Johán Ánte Utsi, veahkkejearahallin lei Helga Bones.

Korte nyheter

  • Eambbosat guldalit podkasttaid, muhto eai háliit máksit dan ovddas

    Eambbo ja eambbo olbmot guldalit podkasttaid, muhto guorahallan čájeha ahte unnit ja unnit olbmot háliidit máksit dan ovddas.

    45 proseanta álbmogis leat guldalan podkasttaid maŋemus jagi, čájehit «Den store podraportten» varas logut.

    Sin searvvis lea okta viđa olbmos geat mákset guldalit. Dát lea sullii seamma dásis go diibmá, muhto raporta čájeha ahte máksindáhttu njiedjá nuppi jagi maŋŋálaga.

    24 proseanta dadjet ahte sii leat mielas máksit podkastta ovddas vai eai dárbbaš máidnosiid gullát, ja 17 proseanta leat mielas máksit eksklusiiva sisdoalu ovddas. Dat lea njiedjan 41 proseanttas ja 38 proseanttas guovtti jagis.

    Raportta čállit čilgejit ahte sivvan dasa lea «dat áigi mas eallit», mas eambbosat geahččalit unnidit ruhtageavaheami haddegoargŋuma ja alla reanttuid geažil.

    (NTB)

    7c3NtSK-QFY
    Foto: Thomas Brun / NTB
  • Tilbyr gratis helsekontroll

    Les på lulesamisk.

    Du som bor i Hamarøy kommune og er mellom 40 og 79 år, kan nå få en helsekontroll uten å betale for det.

    29. april startet Saminor 3-undersøkelsen i Hamarøy kommune, og varer fram til 14. mai.

    Alle som deltar får tilbakemelding på blant annet blodtrykk og om de er i faresonen for å utvikle diabetes. Kommunen får ikke vite noe om helsen til enkeltpersoner.

    – Et veldig godt tilbud jeg håper alle takker ja til, sier kommuneoverlege Elisabeth Richter i en pressemelding på kommunens nettside.

    – Vi får en anonym oppsummering av resultatene etterpå. Det er nyttig når vi skal planlegge helsetjenester i årene som kommer. Jo flere som deltar, jo bedre rapport får vi, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i pressemeldingen.

    Kommunen tilbyr gratis buss til helsesjekken på Storjord, der Saminor har etablert en midlertidig helsestasjon.

    Femti kommuner er med i Saminor 3. For første gang i Norge skal en befolkningsundersøkelse også forsøke å kartlegge hvordan fornorskningspolitikk og andre verdenskrig påvirker helsa vår i dag.

  • Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.