Det er tredje juledag 2022.

Linda Borg Østby prøver å kontakte søsteren sin, Ida. Både på Snapchat og telefon. Hun får ikke noe svar.

De to søstrene snakker sammen hver dag. Linda blir bekymret.

Til slutt kontakter hun politiet.

De finner Ida død i leiligheten.

Noen måneder senere kommer konklusjonen: Ida fikk ikke hjelpen hun hadde krav på.

To søstre

Oktober 2023, Gjøvik.

– Hun var jo lillesøsteren min, som jeg liksom følte at jeg beskytta og var veldig glad i.

Linda Borg Østby sitter hjemme i leiligheten sin. Hun forteller om barndommen med søsteren Ida.

Da foreldrene ble skilt, ble avtalen at søstrene skulle vokse opp med hver sin forelder.

Som voksne endte de også opp på hver sin kant. Linda i Hunndalen utenfor Gjøvik, og Ida i Oslo. Likevel hadde de tett kontakt.

Var ikke frisk

Julaften 2022 skulle søstrene feire, bare de to.

Men Ida følte seg ikke frisk.

Tidlig julaften morgen sendte hun en Snap til søsteren:

I noen dager hadde hun hatt vondt i magen og vært kvalm. Smertene i magen ville ikke gi seg. Ida måtte avlyse julefeiringen med søsteren.

Men det stoppet ikke Linda fra å reise til Oslo.

Hun tenkte på søsteren som satt alene med hunden Nora i en leilighet på 40 kvadratmeter i storbyen. Ida måtte få i hvert fall én gave, mente Linda.

Første juledag reiste Linda og faren til Oslo. I bilen hadde de gaver.

Ida møtte dem i døren, men hun hadde så vondt at hun ikke orket besøk.

Den siste meldingen

Dagen etter tikket det inn en chatmelding på Snap på telefonen til Linda. Meldingen var fra Ida.

Ida hadde heldigvis vært i kontakt med helsevesenet.

Antageligvis var det ikke noe alvorlig, tenkte Linda.

Fikk ikke svar

Det gikk enda en natt.

Tredje juledag våknet Linda opp med en dårlig følelse.

– Jeg følte at det måtte være noe gærent.

Hun bestemte seg for å sende en melding til søsteren.

Linda og faren satte seg i bilen. På veien prøvde Linda fortsatt å få kontakt med søsteren.

De fikk ikke svar.

Framme ved leilighetsbygget hadde Ida fortsatt ikke svart. Dermed kom de seg heller ikke inn til henne.

De forsøkte å kontakte borettslaget for å få tak i nøkler, men uten hell.

Til slutt ringte Linda politiet.

Etter en stund kom to politibetjenter. De måtte kontakte en låsesmed for å komme seg inn.

Politiet tok seg inn i leiligheten. I mellomtiden satt Linda og faren i trappen utenfor.

Det som varte noen minutter føltes som en evighet.

Til slutt kom den ene politibetjenten ut. Linda var ikke forberedt på beskjeden hun skulle få.

– Han ristet på hodet og sa «dessverre».

– Da sa jeg bare «er hun død?». Da nikket han.

Lydloggen

Ida var borte.

Den kjære lillesøsteren hennes, som hun snakket med daglig. Nå skulle de aldri snakke sammen igjen.

I tillegg til den voldsomme sorgen, begynte Linda å gruble på hva som egentlig hadde skjedd med søsteren.

Hun hadde jo vært i kontakt med helsevesenet.

Hva slags hjelp hadde hun fått? Hvor store smerter hadde hun hatt? Og hadde hun vært redd?

Det gjorde vondt å tenkte på at hun døde alene.

NRK har fått innsyn i telefonsamtalene mellom Ida og nødetatene den aktuelle morgenen.

Den viser at Ida ringte tre ganger for å få hjelp.

NRK har valgt å bare vise utdrag fra samtalene, for å ikke oppgi personsensitiv informasjon om Ida:

Den siste samtalen med legevaktsentralen varte i 22 minutter.

Ida fortalte om sterke smerter og at hun ikke klarte å bevege seg.

Sykepleieren ba Ida ta en Paracet som kanskje kunne hjelpe.

I tillegg ble Ida anbefalt å komme seg til legevakten, enten ved at hun bestilte en taxi selv, eller at de sendte en til henne.

Sykepleieren avsluttet samtalen med å be Ida om å ringe 113.

Etter samtalen med 113 og legevaktsentralen sendte Ida melding til søsteren om at hun fikk beskjed om å ta en Paracet.

Det var det siste Linda hørte fra henne.

– Ida hadde en veldig høy terskel for å ta kontakt og be om hjelp.

Linda har tenkt mye på at hun burde forstått. I ettertid har hun gått med skyldfølelse.

– Det at hun ringer 113, da er det alvor, sier Linda.

Ble funnet død på sofaen

Det er vanskelig for Linda å prate om det som skjedde.

Men det er viktig for henne å fortelle, slik at det blir kjent.

– Jeg vil ikke at min verste fiende skal oppleve å finne slekt, søsken eller venner slik. Den opplevelsen, at politiet finner søsteren min død på denne måten.

Linda blir stille.

– Jeg har ikke ord. Det er helt grusomt.

– Hun døde på sofaen hjemme hos seg selv. Sammen med bikkja, sier Linda.

Hunden Nora og Ida var sammen hele tiden. Slik var det tredje juledag også.

Nora ble funnet liggende rolig oppå henne.

I leiligheten i Oslo hadde hunden sin egen vindusplass.

– Jeg bruker masse tid og krefter på å angre meg for at jeg ikke reiste før. Jeg tenker på det nå i ettertid, sier hun.

Fikk ikke hjelpen hun trengte

Den 21. september konkluderte Statsforvalteren med at Helseetaten i Oslo kommune ikke hadde gitt Ida Østby forsvarlig helsehjelp.

Sykepleieren på legevaktsentralen burde satt telefonen tilbake til 113, står det i vedtaket (hele vedtaket er gjengitt under).

– Dette er en veldig trist sak som vi tar alvorlig. Og det opplever jeg at Oslo kommune også gjør. Saken var av et sånt omfang at vi opprettet tilsyn mot Oslo legevakt, sier fylkeslege og leder for helseavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, Anne Hilde Crowo.

Beklager sterkt

Helseetaten ved Oslo kommune har erkjent at de ikke ga god nok helsehjelp til Ida Østby.

Ida ble satt over fra 113 til legevaktsentralen. Men så ble hun ikke satt tilbake igjen. Det burde hun blitt.

– Gjennomgang av saken viser at operatøren burde satt over telefonen til 113. Vi kan ikke bestille ambulanse. Den vurderingen er det 113/AMK som gjør, men da hadde vi sikret at Østby igjen hadde fått kontakt med 113, sier leder for Allmennlegevakten i Oslo kommune, Elisabeth Grøtli Nordal i en e-post til NRK.

– Vi erkjenner at håndteringen av hendelsen med Ida Østby ikke var god nok, noe vi sterkt beklager. Hendelsen har preget oss, og vi har i ettertid jobbet systematisk med forbedringstiltak på individ- og systemnivå for å unngå at noe lignende skal skje igjen, sier Nordal.

Politiet opplyser at de vurderte å opprette en undersøkelsessak for mulig brudd på helsepersonelloven.

Men etter en vurdering, ble det ikke startet etterforskningen i saken, skriver politiinspektør Tina Bjørko Helleland ved Oslo politidistrikt i en e-post.

NRK har i lengre tid forsøkt å få direkte kontakt med operatøren. Ifølge operatørens ledere ønsker ikke vedkommende å snakke med NRK:

– Involvert ansatt har vært sterkt preget av hendelsen og er fulgt opp fra legevakten i etterkant. Involvert ansatt har hatt mulighet til å kommentere saken, men ønsker ikke dette utover svaret fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver bekrefter at den ansatte har fått mulighet til å kommentere og bli hørt i saken, sier seksjonsleder ved Allmennlegevakten, Johanna Costinger.

Aller kjæreste søster

Det har gått ett år siden Ida døde.

Linda beskriver Ida som en person som var omtenksom, glad i dyr og folk.

Hjemme i Hunndalen utenfor Gjøvik har hun laget en liten minnevegg.

– Det er vel egentlig en plass som jeg bruker for å trøste meg selv, sier Linda.

På minneveggen er det bilder av de to og et bilde med tekst som hun ga til søsteren da Ida hadde det vanskelig.

– Der står det «Kjære lillesøsteren min, alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk». Det er et bibelvers. Så står det «Dette går bra, varm klem, Søs».

– Og det er jo ofte søs eller AK søs, som vi kalte hverandre. AK betyr «aller kjæreste».

Klarer ikke være sint

Obduksjonsrapporten viser at Ida døde av sepsis fra en bukhinnebetennelse.

En ondartet svulst hadde vokst gjennom tarmveggen og trolig forårsaket lekkasje av tarminnhold til bukhulen.

Hun hadde også Paracet i blodet, som sees ved vanlig medisinsk bruk, står det i obduksjonsrapporten.

Linda sier hun ikke klarer å være forbannet på at helsevesenet ikke ga Ida hjelpen hun trengte.

Hun skulle likevel ønske at hun fikk en beklagelse.

– Jeg vet ikke hva man kan forvente. Det er mange som hører hva som har skjedd og som spør om vi har fått noen beklagelse. Og det har vi ikke fått. Vi har ikke hørt noen ting fra Oslo legevakt, som da egentlig bør komme med den beklagelsen, forteller Linda.

Kommunikasjonsavdelingen ved helseetaten i Oslo kommune skriver i en e-post at familien fikk beklagelse etter at NRK tok kontakt.

Linda på sin side har ikke oppfattet denne beklagelsen.

Sammen med bestemor

Ida ligger gravlagt i familiegraven på Gjøvik.

Hun deler gravstein sammen med bestemoren.

– Det er veldig rart at Ida er borte. Men jeg synes det er veldig godt å vite at Ida er på samme grav som bestemor, sier Linda.

– For bestemor var vi veldig glad i begge to.

Med tårer i øynene tenker Linda at hun helst skulle feiret jul og 45-årsdagen til Ida.

Men slik ble det ikke.

Ida Østby ble 44 år.