Hopp til innhold

Ny rapport: Legevakten får kritikk etter dødsfall

Flere hundre uønskede hendelser på legevakten på under fem år har fått nødlampene til å blinke hos Ukom. Nå kommer de med klare anbefalinger for å få ned tallene.

Sandnes legevakt

I 2020 var det registrert 169 legevakter i Norge og 95 legevaktsentraler. Dette bildet av Sandnes legevakt er tilfeldig valgt.

Foto: Elise Pedersen / NRK

Siden oppstarten i 2019 har Ukom fått over 300 varsler om alvorlige uønskede hendelser på legevakt.

I en ny rapport (ekstern lenke) retter de kritikk mot legevakten. De undersøker hvorfor legevakttjenesten ikke alltid fanger opp alvorlighetsgraden når pasienter ringer gjentatte ganger.

I rapporten fortelles det om ei kvinne i 20-årene som var gravid i niende måned og ventet sitt andre barn sammen med samboeren.

Kvinnen hadde influensasymptomer og hoste. Samboeren var på jobbreise og moren til kvinnen bodde hos dem for å hjelpe til med barnebarnet.

BlQg6IQFwWE

Legevakt i Oslo.

Foto: NTB

Verre og verre form

Til legevaktsentralen fortalte hun om smerter i skuldrene om natten og at hun hadde vondt nedover ryggen. Dagen før hadde hun tatt en hurtigtest for covid-19 som var negativ.

Hun fikk time til undersøkelse hos fastlegevikar der hun ble diagnostisert med en muskelskade i skulderen.

Etter dette forteller mor til kvinnen at datteren fikk en voldsom hoste, virket slappere og ikke orket noe særlig mat og drikke.

Hun ble sykere og sykere.

Funnet død på rommet

Kvinnen prøvde morgenen etter å få kontakt med fastlegevikaren, uten hell. På kvelden forsøkte hun å ringe legevaktsentralen, men kom ikke gjennom.

Deretter ringte hun til AMK. De vurderte at det ikke var behov for å sende ambulanse og satte telefonen over til legevaktsentralen.

Hos legevaktsentralen ble hun satt over nok en gang. Nå til en luftveislege som konkluderte med at kvinnen ikke hadde pustevansker under samtalen.

Siden kvinnen og mora var bekymret, fikk de en annen lege til å ringe henne opp. Sammen snakket kvinnen og legen i 17 minutter.

Der ble hun fortalt at hun måtte ta kontakt igjen dersom helsa ble ytterligere forverret.

Moren forteller at datteren hostet mindre da hun var i telefonen med AMK og legevakt. Under samtalene satt hun fremst på stolsetet med magen mellom beina for å få mindre press på lungene under samtalene.

Neste morgen fant moren datteren livløs i senga. Hun ble erklært død på stedet og det ufødte barnet kunne ikke reddes. Det ble tatt en hurtigtest på covid-19 som nå var positiv.

– Viktig med god kommunikasjon

Synnøve Serigstad er leder for relasjon og læring i Ukom. Hun sier kommunikasjonsferdigheter er, og vil være, svært viktig i helsetjenesten.

Befolkningen blir bedt om å ringe til legevakten først. Da er det ekstra viktig at de har ferdighet til å kunne avdekke alvorlige tilfeller over telefon, sier hun.

Synnøve Serigstad, Ukom

Leder for relasjon og læring i Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse), Synnøve Serigstad.

Foto: Ukom

Hun nevner også videokonsultasjon som en mulig hjelp for legevaktsentralen.

– Video gjør det enklere å se hvordan pasienten har det. I pasienthendelsen med kvinnen kunne det ha hjulpet legevakta å se at hun satt fremoverlent på stolen med magen mellom beina for å klare å snakke uanstrengt, sier Serigstad.

«Ta kontakt ved forverring» er også et vanlig begrep hun mener burde bli konkretisert.

– Det er vanskelig å forstå for befolkningen hva som ligger i det. Her kan man heller si, «ta to Paracet og vent en halvtime. Ring igjen om feberen ikke har gått ned», sier hun.

– Må ta et felles ansvar

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet sier at historiene som kommer frem i rapporten gjør inntrykk.

– Rapporten viser hvor stor betydning det har at alle leddene i akuttkjeden fungerer helhetlig og koordinert, og dette er noe vi jobber kontinuerlig med å forbedre.

Krat Bjørkholt forteller at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Funnene fra rapporten tas med inn i arbeidet.

Regjeringen har brukt over 1 milliard kroner på å stabilisere fastlegeordningen. Tallene fra 2023 viser en syvdobling av antall nyrekrutterte leger sammenlignet med 2021, ifølge regjeringen.

– En stabil fastlegeordning er et viktig fundament for en velfungerende legevakt, ettersom fastlegene også deltar i legevakt, sier Krat Bjørkholt.

Krat Bjørkholt påpeker at den akuttmedisinske kjeden består av mange aktører, og at nivået på de akuttmedisinske tjenestene i Norge er svært høyt.

– Alle som bor i Norge skal få trygge og likeverdige tjenester når de har behov for akutt helsehjelp. Her må vi ta et felles ansvar for å unngå alvorlige hendelser i fremtiden.

Klare anbefalinger

Anbefalingene rettes til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og fagmiljø.

Bla deg gjennom alle anbefalingene Ukom har kommet med:

Bør stilles kompetansekrav til helsepersonell

Ukom anbefaler at Helsedirektoratet vurderer om det i Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral bør stilles kompetansekrav i klinisk kommunikasjon til helsepersonell.

I tillegg vil de ha et system for kontinuerlig oppfølging av medarbeideres kommunikasjonsferdigheter.

Mulighet for lydopptak av telefonsamtaler

I dag er det begrenset mulighet for dokumentasjon og læring etter telefonsamtaler mellom lege og pasient.

Ukom anbefaler at det skal være mulig å ta opptak av telefonsamtalene for at det skal kunne brukes til opplæring og dokumentasjon.

Utvikling av beslutningsstøtteverktøy

Beslutningsstøtteverktøy brukes for å hjelpe pasienten med å foreta en beslutning i uoversiktlige problemstillinger.

Ukom mener Helsedirektoratet bør gi de nasjonale fagmiljøene et mandat for arbeidet med å videreutvikle beslutningsstøtteverktøy.

Videokonsultasjon

De fleste legevaktsentraler har tilgang til å bruke video, men Ukom sin undersøkelse viser at bruken er begrenset og tilfeldig.

Ukom sier det er grunn til å anta at fordelene med video kan komme flere pasienter til nytte.

Må forklare hva begrepet forverring betyr

Undersøkelsen viser at det kan være vanskelig å forklare hva begrepet "ta kontakt ved forverring" betyr.

Ukom anbefaler at de nasjonale fagmiljøene i samarbeid avklarer hva som legges i begrepet.

Rådene bør sendes på SMS

Pasienter glemmer eller misforstår 40 til 80 prosent av informasjonen de får fra helsepersonell. Det kan bedre pasientsikkerheten å få repetert informasjon som er gitt.

Ukom anbefaler at Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede digitale løsninger, slik som å sende rådene på SMS.