Norske jordbærbønder gir opp: – Det er litt krise

De får ikke tak i folk til å plukke for seg. Store deler av avlinga går tapt. – Det blir nok slik at vi gir oss, sier Rune Hagelund.

Jordbærbonde Rune Hagelund

SLUTTER: Jordbærbonde på Nes i Ringsaker, Rune Hagelund, er en av flere som gir opp jordbærdyrkingen.

Foto: Frode Meskau / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I 2010 var det 5000 mål med jordbæråker i jordbærfylket Innlandet. Nå er det bare 1600 mål igjen. Og mindre skal det bli.

To av tre jordbærprodusenter på Nes i Ringsaker varsler at de slutter.

– Vi har rett og slett problemer med å få tak i nok folk til å plukke, sier jordbærbonde Rune Hagelund.

I to år på rad har koronarestriksjonene stoppet de utenlandske sesongarbeiderne fra å komme inn i landet, og dermed har store deler av avlingene gått tapt.

– Det ligger an til at vi trapper ned, og så gir oss helt, sier Hagelund.

– Synd

Trond Nystuen har telt på knappene lenge.

Han har vært jordbærbonde på Nes i Hedmark siden 1993. En gang i tiden hadde han 100 mål med jordbær. Nå er han nede i 20 og skal gi seg etter neste sesong.

Jordbærbonde Trond Nystuen i jordbæråkeren

TRIST: Jordbærbonde Trond Nystuen gir seg også og syns det er synd at det blir slik.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

– Men jeg sitter ikke her og surver. Jeg syns det har vært grådig moro også.

– Men det blir snaut igjen med jordbær på Nes i hvert fall. Det er jo fryktelig synd at det skal bli slik.

Pandemien ble spikeren i kista

Koordinator for jordbærprodusentene i Gartnerhallen, Tom Christensen, kjenner godt til problemet.

– Det er litt krise, ja, absolutt.

Han vet at en del jordbærprodusenter gir seg nå, men understreker at det ikke er så mange på landsbasis som det er på Nes i Ringsaker.

Men mange sliter med lønnsomheten, og problemene med arbeidskraft og innhøsting under koronapandemien har vært dråpen som har fått begeret til å renne over for mange.

– Det er en stor utfordring å sysselsette en stor arbeidsstokk i en sesong som er såpass kort, sier Christensen.

Fikk jobb andre steder

De strenge innreisereglene til Norge førte til at mange jordbærbønder ikke fikk inn de faste sesongarbeiderne tidsnok.

Nå har mange bønder mistet plukkerne sine til produsenter i andre land i Europa som kunne tilby enklere karanteneregler.

– I mange europeiske land kunne plukkerne bare ta en test før de fikk lov til å jobbe. Det kunne ikke jeg love dem og da forsvant det mange, sier jordbærdyrker på Nes, Roar Hagelund.

Ikke effektive og ikke interessert

Flere bønder peker på at uerfarne norske jordbærplukkere ikke er like effektive som de utenlandske sesongarbeiderne.

De norske bruker lengre tid på å plukke og dermed blir jordbærene dyrere og bøndene tjener mindre penger.

Jordbærdyrker Rune Hagelund i åkeren

MANGLER ARBEIDSKRAFT: Koronarestriksjonene har stoppet sesongarbeiderne fra å komme inn i landet.

Foto: Frode Meskau / NRK

– Norsk arbeidskraft er noe du kan ha i tillegg, men du kan ikke basere deg på at nordmenn kan høste en hel jordbæråker. Det er utopi å tro at du kan få 50 norske ungdommer til å plukke alt, sier Hagelund.

Olav Etnestad, leder i Norges Bærdyrkerlag, sier det er helt umulig å satse på norsk arbeidskraft.

– Interessen for å drive med fysisk arbeid for å tjene penger blant den oppvoksende slekt, men også blant andre som er uten arbeid, er ikke som den var for 30 år siden, sier han.

En bransje i fritt fall

Konsekvensen er at det blir mindre norsk jordbær på markedet.

Selv om Innlandet lenge har vært blant fylkene som dyrker mest jordbær i Norge, går det raskt nedover.

– Det var 5000 mål i 2010. Jeg blir ikke overrasket om det blir under 1000 neste år, sier Olav Etnestad i Norges Bærdyrkerlag.

Olav Etnestad, leder i Norges bærdyrkerlag, i jordbæråkeren.

VANSKELIG: Olav Etnestad i Norges Bærdyrkerlag, mener situasjonen for jordbærdyrkerne har blitt veldig vanskelig.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

– Tror du dette kan være slutten på norsk jordbær?

– Det blir hvert fall en sterk nedskalering. Vi driver ikke med dette fordi vi synes det er morsomt at folk spiser jordbær. Det er faktisk en bedrift. Vi må tjene penger, sier Etnestad.

Mer selvplukk

Koordinator i Gartnerhallen, Tom Christensen, er jordbærbonde selv og ser ikke like mørkt på framtida.

Mange produsenter har også fått plukket og solgt jordbærene sine.

– Vi har veldig store forskjeller mellom områder og produsenter. Noen har høstet omtrent det de har planlagt for, mens andre har høstet svært lite.

Han sier mange har solgt til selvplukk og direkte fra gården.

Denne andre koronasommeren leverer produsentene i Gartnerhallen omtrent det samme volumet som i fjor til Bama.

– Litt under. Men ikke så forferdelig mye. Men også i fjor var det en stor reduksjon på grunn av tilgangen på arbeidskraft, sier Christensen.

Den siste jordbærprodusenten

Brødrene Roar og Morten Austdal på Nedre Kise gård på Nes, er snart de eneste som fortsetter å dyrke de ettertraktede røde bærene på Nes.

Roar synes det er trist og kjedelig å miste gode kollegaer i nærområdet.

Roar Austdal i jordbæråkeren

FORTSETTER: Roar Austdal vil fortsette å dyrke jordbær, og synes det er trist å miste mange kollegaer.

Foto: privat

– Det er koselig at det er flere som driver i den samme bransjen rundt her.

Samtidig har han forståelse for det, og kan heller ikke garantere at produksjonen deres fortsetter langt inn i fremtiden

– Vi ser ikke 10 år frem i tid. Det er kortere perspektiver nå om dagen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 28.10.2021
5 475
Smittede siste 7 dager
107
Innlagte
900
Døde
4 200 591
Vaksinerte

Flere saker fra Innlandet