Sliter med å få tak i norsk kvalitetsull

– Vi vil bruke så mye vi får tak i, sier fabrikksjef Jan Skrefsrud ved Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk AS i Lillehammer.

De er blant Europas ledende produsenter av møbel- og bunadsstoff. Årlig kjøper de inn 300 tonn ull, men av dette er bare 75 tonn fra Norge. Mer får de ikke tak i.

Uten det hvite gullet, må fabrikken se seg om etter stoff langveisfra.

Det gjør fabrikksjefen bekymret.

– Vi ser at det blir mindre og mindre tilgang på norsk ull og til slutt kan det forsvinne, sier Skrefsrud.

Færre sauebønder

De siste ti årene har antallet norske sauebønder minket med 7,5 prosent.

I samme periode har bøndene fått gradvis mindre produksjonsstøtte til de beste ullkvalitetene. Støtten til den laveste kvaliteten ble helt borte i 2016.

Sauebonde Olaf Sønstegård i Gausdal sier han skulle ønske at de fikk mer igjen for ulla de leverte.

– Nå om våren da ulla er dårligst betalt, så er det bare så vidt det dekker kostnadene til klipping, sier Skrefsrud.

Bonden holder kostnadene nede ved å klippe sauene selv. Hvis han skulle leid inn hjelp er det ikke sikkert at det hadde gått rundt.

Produksjonen av norsk klassifisert ull har den siste tiårsperioden falt fra 4.400 tonn til 3.600 tonn. Går en llenger tilbake var årsproduksjonen over 5.000 tonn.

Bonden er frustrert og fortvila fordi han mener at bøndene ikke blir hørt.

– Nå vet jeg ikke hvor bevisst, eller lite bevisst, det er av politikerne. Det er mulig de bare tar ulla som en selvfølge, sier han oppgitt.

Spent på forhandlingene

Landbruks- og matminister, Sandra Borch, har tidligere sagt at de vil få mange forslag til endringer i tilskuddsordningene før årets jordbruksforhandlinger.

– Vi må komme tilbake til hvilke prioriteringer vi vil gjøre når det gjelder tilskudd under forhandlingene i år, sa hun.

Bonde Skrefsrud sier han er spent på hva partene kommer fram til i årets jordbruksoppgjør. Norges Bondelag bestemte seg nylig for å gå i forhandlinger med staten.

Det var 5. mai at staten la frem et tilbud på 10,15 milliarder kroner, men som blir målt til litt under 8,9 milliarder hvis man regner slik Bondeorganisasjonene regnet det. Bondeorganisasjonene krevde 11,5.

Bonde- og småbrukarlaget går også i forhandlinger. Leder Kjersti Hoff, sier forhandlingene dreier seg om å tette inntektsgapet og får bedret strukturen så det blir en bedre fordeling mellom små og store bruk.

Landbruks- og matdepartementet har tidligere sagt at når jordbruksavtalepartene i 2016 ble enige om å redusere tallet på kategorier som fikk støtte, ble dette gjort for å bidra til ytterligere satsing hos norske sauebønder til å produsere ull av en kvalitet som markedet spør etter.

Partene vektla også at satsene ble økt for de ulltypene som får tilskudd og mener at dette er et avgjørende bidrag til økonomien i den norske ullproduksjonen.

– Kortreist er klimavennlig

Daglig leder Erling Digernes i Rauma Ullvarefabrikk støtter utspillet fra kollegene på Lillehammer.

Han sier politikerne må ta stilling til om norsk ull skal ha industriell verdi, eller bli et avfallsprodukt og dermed et potensielt miljøproblem.

– Norsk sauehold, og dermed ullproduksjon, er bærekraftig og har lite bruk av antibiotika.

Han sier at de er avhengig at den høyeste kvaliteten. Hvis det ikke finnes nok norsk ull til denne kvaliteten, må de importere.

– Det er veldig synd hvis vi må det. Vi vet alle at kortreist er klimavennlig.

Digernes peker også på at ull er et tilleggsprodukt som en følge av kjøttproduksjon, og at dette er god ressursutnyttelse.

– Det er ikke nødvendigvis stor motsetning mellom produksjon av kjøtt og ull, men det må lønne seg for bøndene å ta hensyn til ull i avl og håndtering. God ullkvalitet som det har tatt mange generasjoner å bygge opp, kan ødelegges på svært kort tid, sier han.