Staten tilbyr bøndene 10,15 milliarder kroner

Statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland, offentliggjorde klokka 12 at tilbudet fra staten samlet utgjør 10,15 milliarder kroner.

Bondelaget er ikke enige i beregningen og mener det direkte sammenlignbare tilbudet fra staten bare er på 8,9 milliarder kroner.

Viil Søyland kaller statens tilbud for «solid».

– Dette er regnet på en tradisjonell måte for rammeoppsett, sier hun til NTB.

– Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.

Skjebneoppgjør

Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, kaller tilbudet for et «godt utgangspunkt».

– Vi skal lese tilbudet nå svært nøye og se på hvordan det slår ut for den enkelte bonde. Tilbudet er et godt utgangspunkt for videre jobbing med årets jordbruksoppgjør, sier Gimming.

Det er stor avstand mellom partene når det gjelder inntektsløft. Staten legger opp til å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 30.000 kroner. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff sier de må sette seg bedre inn i hele tilbudet.

– Det er store tall og ikke i nærheten av hva vi har sett før. Vi tar med oss dokumentet og må gå dypere inn i det. Det er mange faktorer her, sier Hoff.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har bedt om fem ganger så mye som i fjor.

Har 13 dager på å forhandle

Oppladningen til årets jordbruksoppgjør har vært preget av konflikt og fortvilelse blant bøndene.

For mens prisene på blant annet gjødsel har skutt i været, har regjeringen oppfordret bøndene til å produsere mer mat i lys av koronapandemien.

Flere storfebønder har varslet at de ikke tør å fortsette driften.

En av dem som er bekymret er bonde Erlend Amlie i Vestre Toten kommune i Innlandet.

Amlie sier han må starte en planlagt avvikling av gårdsdriften dersom bøndene nå ikke får et økonomisk løft.

Etter at statens tilbud ble kjent torsdag er han litt mer positiv.

– Jeg ser det vel slik at det fremlagte tilbudet er et godt grunnlag å forhandle videre på, men at det nå må jobbes hardt videre i forhandlingene, sier han.

– Jeg hadde håpet at regjeringen skulle komme oss i møte på kravet vårt fullt ut, sier han.

Ivar Kvalen, sauebonde og ordfører (Sp) i Luster kommune, er mer fornøyd.

– Dette var et bra tilbud. Og veldig godt utgangspunkt for forhandlinger, sier han.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum presses massivt av egne ordførere for å hjelpe kriserammede bønder raskt.

Etter at både bøndene og staten har lagt frem sine krav og tilbud, er de neste ukene satt av til forhandling mellom partene.

16. mai er siste frist for å avslutte forhandlingene.

Jordbruksavtalen skal vedtas i Stortinget i juni.

Matvareprisene vil øke

Pengene i jordbruksoppgjøret kan, enkelt forklart, hentes via statsbudsjettet eller ved å heve matvareprisene.

Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har regnet på prisen på ost, hvetemel, agurk og lettmelk for NRK. De konkluderte med at prisøkningen trolig blir minimal.

Ekspertene anslår at matvareprisene i Norge kan øke med mellom fire og 6 prosent.

Hvordan det slår ut på varene du pleier å handle kan du lese mer om her: