– Vi importerer fiber vi veit lite om, fra en industri vi ikke kan kontrollere. Norske sauer har beita i norsk natur, er beskytta av norske dyrevelferdslover og er en del av det gode, norske landbruket, sier Sølvi Westvang, prosjektleder for Norges Husflidslag-prosjektet Ullialt.
Babyull fra en norsk garnprodusent hos Husfliden i Stavanger. Sjølve ulla kommer fra utlandet, men det er nærmest umulig å finne ut for den som skal strikke – både fabrikk, adresse og telefonnummer er norsk.
Foto: Mari Rollag Evensen / NRK
Svanemerket, ei merkeordning som stiller ei lang rekke miljøkrav til produktene som skal smykke seg med den grønne fuglen.
Organisasjonen, med 24.000 medlemmer i ryggen, slår nå et slag for den norske ulla.
Sist «ullår» (se faktaboks) leverte norske sauer 4260 tonn ull, men bare 20 prosent blei værende i Norge.
Hvis du strikker, bruker du sannsynligvis enten garn av ull fra utenlandske sauer, spunnet i Norge, eller 100 prosent utenlandsk garn. Bare en liten del av vårt 1,5 milliarder store garnforbruk er helnorsk.
SIFO-forsker Ingunn Grimstad Klepp.
Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK– En myte at det klør
75 prosent av all norsk ull er svanemerka, og oppfyller dermed ei rekke miljøkrav. Det vi får tilbake, har vi ikke samme kunnskap om. Norsk Husflidslag er redd vi sender fra oss et bedre produkt enn det vi tar inn.
– Norsk ull har glans, spenst, god kvalitet og er lukthemmende. Strikkeplagg av norsk ull holder fasongen lenge, og nupper ikke, sier Westvang, som vil avkrefte myten om at norsk ull passer best i gulvtepper, og bare klør.
- LES OGSÅ: Dropp ullvasken – lufting holder
– Jeg bruker norsk ull rett på huden. Ikke noe problem, legger hun til.
Forsker: – Forbrukerne blir lurt
– Innholdsdeklarasjon og opprinnelsesland tar vi som en selvfølge når det kommer til mat, påpeker Ingunn Grimstad Klepp, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
Klepp og kollegene publiserte nylig rapporten Opprinnelsesmerking av norsk ull (ekstern lenke), og støtter kravet om merking.
– Når det gjelder klær, har forbrukerne få rettigheter. Norske myndigheter har hatt liten interesse for dette. Forbrukerne blir lurt, mener Klepp.
Vil ha mer saueavl for ullas skyld
Prosjektet Ullialt starta i 2015, varer ut 2018, og ett mål er å øke produksjonen av helnorsk ullgarn. Og til det trengs flere sauer med «riktig» ull. Derfor frir husfliden også til bøndene.
Forbrukere har få rettigheter når det kommer til kleskjøp, mener SIFO-forsker Ingunn Grimstad Klepp. Opprinnelsesland for for eksempel ull kan være vanskelig å finne ut av.
Foto: Mari Rollag Evensen / NRK
Lisbeth Grøndahl jobber i butikken Husfliden i Stavanger, og viser gjerne fram de få helnorske garnnøstene de har. – Folk spør etter norsk ull, men butikken hadde ikke vært så stor hvis vi bare skulle hatt norsk ull her, sier hun.
Foto: Mari Rollag Evensen / NRK– Vi må ha mer av den beste ulla i Norge. Bøndene må bli mer bevisste på hvor utrolig flott et produkt de kan lage i tillegg til kjøttet, sier hun.
Inntoget av syntetiske fibre, kombinert med at saueavl først og fremst har fokusert på kjøttkvalitet, er noe av bakgrunnen for at så lite norsk ull brukes her i landet, mener Westvang. Nå håper hun å få på plass ei merkeordning, etter modell fra for eksempel Nyt Norge på matvarer.
– Vi vil at forbrukerne skal kunne ta gode materialvalg, og bruke norsk ull når det egner seg best. Og norsk ull egner seg til svært mye av det som strikkes i dag, sier hun.
- LANGLESNING: Slik kom alpakkaen til norske gårder
