Ull fra norske sauer blir gravd ned i jorda eller brent i fjæra

Kun en fjerdedel av ulla som produseres i Norge, brukes her. Nå jobbes det med å finne nye måter å utnytte norsk ull på.

Villsau og Svartfjes på Rennesøy

Villsau og svartfjes på beite i Rennesøy. Bonden skryter av sauerasene, men han får ingenting for ulla de produserer. Det kan endre seg nå.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

Guttorm Gudmestad har god nytte av de eldre, hardføre sauerasene på de litt skrinnere beitene sine på Rennesøy.

– Villsauen er robust, tåler mye og klarer seg selv. De klarer seg på skrint beite. Det er en sau som pleier kulturlandskapet veldig godt.

Men ulla får han ikke noe for. Den graver han ned.

– Det koster penger å sende den til ullmottaket. Hadde det vært ordninger for det, hadde jeg selvfølgelig sendt den.

Guttorm Gudmestad har flere av de eldste sauerasene.

Guttorm Gudmestad på Rennesøy har flere av de eldre sauerasene.

Foto: Kristoffer Apall / NRK

I 2016 fjernet Landbruksdirektoratet tilskuddet for ulla av lavest kvalitet. Det gjelder i stor grad ulla til de eldste sauerasene. Klipping, frakt og sekker til ull koster penger. Å sende den «verdiløse» ulla inn til ullmottak er et tapsprosjekt for bøndene.

Dermed blir mye ull gravd ned i skogen eller brent i fjæra. Hvor mye som går til spille hvert år, er det ingen som vet.

Leter etter nye bruksmåter

Kun en fjerdedel av ulla som produseres i Norge, brukes her. Forsker Lise Grøva ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) jobber med å finne ut mer om hva den norske ulla kan brukes til.

Utredningsprosjektet har fått navnet VerdifULL.

– Det er for galt at vi i så liten grad tar i bruk den flotte, lokale ressursen som ulla er, sier hun.

Hun mener lista over potensielle bruksområder er uendelig lang.

– Den kan erstatte plastprodukter i landbruket, filter, isolasjon, og mange andre ting, sier Grøva.

Lise Grøva ved Bioforsk økologisk på Tingvoll

Lisa Grøva ved Nibio.

Foto: Bioforsk Økologisk / NRK

Isolerer hus med ull fra villsau

I Hattfjelldal i Nordland har de funnet en alternativ måte å bruke ull fra villsau på. Rina van Nuland reagerte med sjokk da hun oppdaga at de lokale bøndene gravde ned ulla i skogen.

– Det kan ikke være sant, tenkte jeg.

Sammen med ektemannen Jan van Opzeeland driver hun den økologiske gården og overnattingsstedet Gryteselv Fjellgård.

Da de skulle bygge nytt tømmerhus på gården ønsket de å bruke et naturlig produkt til isolering. Valget falt på lokal ull. De kjente til metoden fra Nederland og Belgia.

– Vi ønsket å bruke naturlige materialer. Ull tar opp fukt, det brenner sakte og dårlig, og det er fritt for kjemikalier.

Jan van Opzeeland og Rina van Nuland bruker ull som isolasjon i hus på Gryteselv Fjeldgård i Hattesdal.

Jan van Opzeeland og Rina van Nuland isolerer tømmerhuset med nedgradert ull fra villsau.

Foto: Jan van Opzeeland

Bruker ull til lyddemping

Anders Lyche Oppegaard i Tvedestrand-bedriften Ragg driver med skjøtsel av kystlandskap. 160 villsauer spiller en viktig rolle i å ta vare på kulturlandskapet i Agder.

– Det begynte med at en bekjent med bråkete barn lurte på om ulla kunne brukes til lyddemping. Da begynte vi å google.

Anders Lyche Oppegaard i Ragg vil utnytte den nedgraderte ulla.

Anders Lyche Oppegaard vil bruke den nedgraderte ulla på nye måter.

Foto: Anders Oppegaard

De startet et samarbeid med Greta Marie Kittilsen i Lista Garn. Hun er nå i startfasen med å teste ut forskjellig typer ull fra villsauene til å tove lydisolasjonsmatter.

Kittilsen har lenge brukt den nedklassifiserte ulla til å lage garn. Hun forteller at salget er relativt dårlig. Likevel fortsetter hun.

Greta Marie Kittilsen lager garn av nedgradert ull

Greta Marie Kittilsen i Lista Garn bruker ull fra de eldre rasene.

Foto: Lista Garn

– Vi har masse lokale ressurser rett utenfor døra, og så hiver vi de og bestiller noe fra Kina der folk jobber seg i hjel for ingenting. Det er jo helt tullete. Vi jobber for å utnytte ressursene og ta vare på det vi har, sier Kittilsen.