Det var under et feltarbeid i Breheimen nasjonalpark for to år siden at arkeologer fant det lille skrinet.
Det hadde smeltet fram fra isen, sammen med flere andre ting. Det ble gjort over 300 funn i fjellheimen bare den uka.
– Dette er unike funn i både norsk og europeisk sammenheng. Det er gjenstander vi ikke kjenner fra før i arkeologien, noe helt nytt i vår forhistorie, sa arkeolog i Oppland fylkeskommune, Espen Finstad, den gangen.
- Arkeologene har gjort en rekke spennende funn på breene i Jotunheimen. Blant annet har de funnet en 1700 år gammel kjortel! Les om den her.
Flere teorier
Hva som befant seg inne i det gamle skrinet, og hvor gammelt det var, var spørsmål det skulle ta tid å få besvart.
– Nei, det må skje under mer kontrollerte forhold senere, sa Julian Post-Melbye, arkeolog ved Kulturhistorisk museum.
Flere teorier om hva det lille skrinet kunne ha vært brukt til ble presentert i kommentarfelt på sosiale medier.
Også Post-Melbye hadde mulige forslag:
– Det har kanskje vært et poeng at noe skal ha holdt seg tørt inni denne beholderen, i motsetning til en pung for eksempel. Kanskje noen sysaker, eller mark på fisketur?
Mysteriet er løst
Nå har svaret på gåten endelig kommet.
Innholdet i esken har blitt analysert på Kulturhistorisk Museum i Oslo, og det ga arkeologene en skikkelig overraskelse.
Skrinet inneholdt nemlig bivoks. Det som ble funnet nede i esken er høyst sannsynlig rester av flere lys laget av bivoks.
I middelalder var bivoks et viktig produkt i økonomien, særlig England. Det var handelsvare. Blant annet til å lage lys – til religiøse handlinger.
– I Norge er det i nyere tid kjent noe som heter «Lysstokk». Det er det vi tror skrinet er, sier Finstad.
Lokalt i Gudbrandsdalen brukte man blant annet en «lysstokk» til å transportere lys mellom gården og setra, forteller han.
Nå vet imidlertid arkeologene at tradisjonen går enda lenger tilbake i tid enn først antatt.
Skrinet er laget av furu og er ifølge Kulturarv i Innlandet datert til mellom 1475-1635 e. Kr., noe som vil si helt på slutten av middelalderen eller litt senere.
Stor verdi
Funnet passer godt med det arkeologene allerede vet om bruken av ruta over Lendbreen. Folk brukte blant annet denne ruta for å komme til og fra setra.
Finstad sier det ennå er usikkert hvem som brukte slike skrin, men at bivoks hadde stor verdi før i tiden.
– Foreløpig blir det spekulasjoner, men folk fra gårder i Skjåk har gått over dette fjellpasset og har seter på et sted som heter Neto, så vi vet at det langs denne ruta har vært en seterveg. Samtidig har det vært en veg som har leda langveis gjennom Innlandet og Vestlandet. Man kan anta at også pilegrimer har hatt med seg lys.
Finstad forteller at de flere hundre funnene langs ruta har vært ekstremt godt bevart.
– Ting blir bevart i isen som en tidsmaskin. Norges eldste klesplagg ligger 300 meter unna skrinet. En kjortel fra 300-tallet e.Kr. er så fin at man kunne tatt den på seg og brukt den i dag, sier han.
Det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet, Secrets of the Ice, er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo.