Når ikke drømmen med 4,7 i snitt

Da Aurora Hannord Liberg gikk ut fra videregående for et år siden hadde hun 4,7 i snitt. Men én ting ødela. Mattekarakteren.

– Jeg forstår ikke hvorfor matte er viktigere enn de andre fagene. Jeg kan da fortsatt bli en god lærer, sier 19-åringen fra Elverum.

Med 3 i matte, hjelper det ikke med 5 i norsk og samfunnsfag. Det har dagens flertall på Stortinget bestemt.

Drømmen om å bli spesialpedagog står i fare for å aldri bli realisert. Men Aurora er bestemt. Hun tok opp igjen det faget som har stoppet henne.

– Klarer jeg ikke å få den fireren må jeg utsette studiene enda et år. Selv om jeg ikke ønsker å undervise i matte, sier hun.

Nå venter hun på svar på hvordan eksamen har gått.

Har hun klart det?

Uaktuelt å fjerne mattekravet

Mattekravet har vært tatt opp i Stortinget flere ganger siden det ble innført i 2016. Dagens regjering og Frp er enige om å holde firerkravet.

– Det å ha grunnleggende kunnskap i matematikk er viktig i mange forskjellige fag. Det må vi kunne forvente av dem som skal undervise barna våre, sier Henrik Asheim (H).

Han er forsknings- og høyere utdanningsminister. For han er det uaktuelt å fjerne kravet. Til tross for at det utelukker motiverte elever med godt karaktersnitt, som Aurora.

– Det er mange små skoler i Norge. Der kan lærerne måtte undervise i fag de ikke er utdannet i, blant annet fordi man trenger noen til å vikariere for andre, sier Asheim.

Han mener det er spesielt viktig å ha kompetente lærere i et fag som matte. De som har foreldre med lav utdanning sliter mer med faget enn de som har foreldre med høy utdanning.

Gratis mattekurs for de med høyt snitt

For Aurora ble mattekarakteren det sorte hullet på vitnemålet. Hun tenkte lite på det da hun var 16 år og la ikke så mye arbeid i faget.

Forskjellen på en treer og en firer er kanskje ikke så stor og med 4,7 i snitt er det mange studier hun kan komme inn på. Bare ikke det hun ønsker seg aller mest.

Universitet Sørøst-Norge (USN) har opprettet et gratis mattekurs nettopp for sånne som henne:

Elever som har over fire i snitt, men som ikke kommer inn på lærerutdanning fordi de ikke oppfyller mattekravet.

– Elever som ikke finner motivasjon i matematikk legger ikke så mye arbeid i det faget, sier Anne Gwendoline Fængsrud.

Hun er visedekan for grunnskoleutdanningen ved USN.

USN startet opp nettkurset i samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune i fjor. Da var det 200 elever, i år har det vært 350.

Siden elevene går opp som privatister har ikke USN oversikt over hvor mange som klarer kravet om 4 på eksamen. Men 99 prosent av dem som har svart på evaluering av kurset sier de er veldig fornøyd.

Flere fullfører lærerutdanning med høyere krav

Gjennom vinteren og våren følger Aurora og de andre studentene nettundervisning så de kan nå kompetansemålene for matematikk i videregående skole.

Hun har gått gjennom ti mattetemaer og løst over 1000 oppgaver. Hun har lite feil på oppgavene hun leverer.

– Jeg husker nesten ingenting fra matten på VG1. Så om jeg hadde fått fire da hadde jeg ikke følt meg bedre kvalifisert enn med treeren jeg fikk, sier hun.

Ministeren viser til rapporten som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kom med i fjor.

Den viser at flere fullfører og består studiet etter at det ble høyere krav for å komme inn på lærerutdanningen.

– Men skyldes det mattekravet, eller at snittet generelt ble høyere for å komme inn på studiet?

– Jeg tror det er veldig sannsynlig at flere fullfører ved at vi har innført høyere opptakskrav, sier Henrik Asheim.

Elise Håkull Klungtveit er leder for Pedagogstudentene og representerer 20 000 lærerstudenter. Hun tolker NIFU-rapporten litt annerledes.

– Skjerpa krav har en effekt, men det gjelder de generelt høyere kravene, ikke matte spesielt, sier Klungtveit.

De vil heller ha et krav om karaktersnitt. I likhet med opposisjonen på Stortinget.

Asheim tror et snittkrav også vil føre til at noen treffer rett over streken – andre rett under.

Færre søker lærerutdanningen

Kravet som Aurora sliter med har vært en het potet på Stortinget. De rødgrønne partiene fremmet i fjor forslag om å erstatte firerkravet i matematikk med et krav om snittkarakter. Forslaget ble nedstemt.

5. mai 2021, 21 dager før Aurora skal avlegge eksamen, går arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre på talerstolen.

Han er bekymra for at det ikke kommer til å være nok lærere til å undervise elever på skolen. Ap-lederen konfronterer sin store motstander i stortingsvalget, Erna Solberg, med bekymringen.

Han viser til at over halvparten av lærerne har søkt, eller vurderer å søke jobb utenfor skolen.

I tillegg er det 500 færre som har søkt lærerutdanning neste studieår.

Derfor synes han det er rart at utdanningsinstitusjonene må si nei til en som har seks i norsk, men tre i matte.

Erna Solberg viser til at Ap var enig i å øke karakterkravet til lærerutdanninga i 2013. Hun mener heller ikke at problemstillingen Ap-lederen drar fram, er spesielt relevant.

Tre eller fire spiller ingen rolle

Men Aurora fra Elverum er ikke et enestående tilfelle av elever som går ut av grunnskolen med et høyt snitt, men med 3 i matte. Og ved lærerutdanningen er det ikke alle som er så opptatt av det, heller.

– Vi har et betydelig ansvar for at alle studentene har god kompetanse når de får vitnemål fra oss. Om de har fire eller tre når de kommer inn er ikke så viktig, sier Anne Gwendoline Fængsrud ved USN.

De har uttalt at de ikke støtter det de mener er et rigid krav.

Men utdanningsinstitusjonene i Norge er delte i hva de mener om kravet. Derfor har ikke Nasjonalt råd for lærerutdanning kommet med egen uttalelse.

Fem timer avgjør framtida

Det er dag for eksamen. De neste fem timene skal avgjøre om Aurora kan få oppfylt drømmen: Å kunne undervise barn med lærevansker.

Hun skrur på pc'n. Det er 14 oppgaver. Ti av dem er enkle.

Hun tror hun får dem til, men fire sliter hun med og tida er i ferd med å renne ut.

Hun blir stressa.

Eksamenen må leveres før hun er sikker på om hun har klart å besvare de vanskelige oppgavene.

Så kommer usikkerheten. Hvis hun svarte riktig på de ti holder det kanskje til en firer?

Hvis ikke ryker gullbilletten.

KrF kan sikre flertall for å fjerne kravet

Siste omkamp på Stortinget er ikke unnagjort. Men dersom det blir ny regjering i etter valget i september og en ny runde om karakterkravet, skifter regjeringspartiet KrF side.

– Vi har aldri vært for dette mattekravet. Det er aldri dokumentert at det er løsningen, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF).

De stemte riktignok imot forslaget til de rødgrønne i mars. Grøvan begrunner det med avtalen de gjorde med regjeringspartiene som skulle sikre flertall for ny lærernorm. Men når regjeringsperioden er over til høsten er de klare til å avvikle kravet.

– Det stenger ute mange unge som ellers ville bli gode lærere, sier han.

Den endelige dommen

Det har blitt midten av juni og stortingspolitikerne har tatt sommerferie.

For Aurora hjelper det lite om det blir nytt flertall på Stortinget til høsten. Blir det en endring gjelder det i så fall ikke før til neste skoleår.

Hun venter på beskjeden som avgjør framtida, så tikker den inn.

Siden hun er forkjøla og må testes for covid kan ikke NRK være der når hun åpner svaret.

Når koronatesten viser seg å være negativ, er det to grunner til å juble.

– Nå blir det Oslo på meg til høsten, sier hun og smiler.

Hun kan begynne å glede seg til å flytte, starte studiene og bli kjent med nye venner.

19-åringen er på veg mot målet om å bli lærer for barn med spesielle behov.

Men mattelærer vil hun helst ikke bli.