Lege fikk beskjed om «å gjøre så godt hun kunne» – varslet om forholdene

Sommeren 2021 jobbet kvinnen som lege på Kalnes i Sykehuset Østfold, innenfor psykisk helsevern og rusbehandling.

Erfaringene fra sommerjobben var så vonde, at kvinnen valgte å varsle både til helseforetaket og Statsforvalteren.

Kvinnen ønsker å være anonym. Hun mener det er stor risiko for at hun ikke får jobb hvis hun står frem med navn.

Den aktuelle sommeren var hun fortsatt medisinstudenten. Hun hadde lisens til å jobbe som lege, og hun jobbet mye.

Uken kvinnen beskriver som den mest ekstreme, inneholdt 102 arbeidstimer. Hun var sliten og følte seg ikke trygg på at hun var en god lege for pasientene.

– Det var flere ganger jeg var redd på jobb.

Sykehusledelsen i Sykehuset Østfold kjenner seg ikke igjen kvinnens beskrivelser.

Varslet

Det var mange pasienter og lite personell på jobb denne sommeren, beskriver legen.

– Vi var for få mennesker på jobb, og det var for lav kompetanse.

Det var hensynet til pasientene som førte til alle overtidstimene hennes. Hun mener selv at det ikke var forsvarlig – at det kunne gå utover pasientsikkerheten.

Legestudenten prøvde å si ifra, men følte ikke at tilbakemeldingene ble tatt på alvor.

– Jeg meldte avvik til helseforetaket, og jeg varslet til Statsforvalteren om de forholdene som jeg opplevde som uforsvarlige.

Legen sier at hun også gav beskjed til bakvaktene, de hun hadde å støtte seg til i krevende situasjoner.

Oftest var de dyktige og støttende. Men hun husker godt den gangen hun fikk beskjed om «å gjøre så godt hun kunne».

– Det vil si at mennesker som lå på somatiske avdelinger etter selvmordsforsøk, skulle jeg gjøre vurderinger av, om de skulle bli innlagt eller om de skulle reise hjem.

Hun forteller at slike tilsyn vanligvis gjøres av leger med høy kompetanse innen psykiske sykdommer.

Den gangen, da hun ringte bakvakt etterpå, fikk hun ikke svar.

– Kjenner oss ikke igjen

Andreas Joner er i dag klinikksjef for psykisk helsevern og rusbehandling i Sykehuset Østfold.

Han er forelagt kritikken fra den tidligere ansatte legestudenten. Han syntes 102 timer på en uke høres veldig mye ut.

– Våre tall viser at de som har jobbet mest i den perioden, har jobbet opp imot 7 timer overtid i uken.

– Er det sannsynlig at det kan ha skjedd uten at ledelsen vet om det?

– Det tviler jeg på. All overtid føres i systemer, så vi er godt kjent med timeantallet som leger gjennom sommerferien jobber.

Joner kan likevel ikke utelukke at det kan ha skjedd.

– Vi har ikke klart å finne tall som tyder på det, men helt utelukke det, kan vi jo ikke.

– Denne legen fikk også beskjed om å ikke føre overtid. Hva sier du til det?

– Det kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er opptatt av at ansatte skal skrive overtid hvis man jobber overtid.

– Kan det hende at vedkommende har fått en slags beskjed om det fra en kollega eller at det er en slags kultur selv om det ikke skal være sånn?

– Det tror jeg er veldig usannsynlig. Det er ikke noe som jeg er kjent med i alle fall.

Joner kjenner seg heller ikke igjen i at varsler fra ansatte i sykehuset, ikke er fulgt opp.

– Vi kan ikke se at vi verken har mottatt noe fra Statsforvalteren eller Arbeidstilsynet i denne saken, og det har ikke vært varslet internt i sykehuset om denne saken.

Han legger til at det var stor pågang av pasienter den aktuelle sommeren. Joner sier at det kan bety stor arbeidsbelastning, men presiserer at arbeidsoppgavene har vært de samme som alltid.

Klinikksjefen syntes det er trist å høre at ansatte har vært redde for å gå på jobb.

– Vi ønsker å ha et arbeidsmiljø som folk trives i og utvikler seg i.

Bekrefter varselet

Statsforvalteren i Oslo og Viken bekrefter imidlertid at de mottok henvendelsen om arbeidsforholdene på Sykehuset Østfold Kalnes i august 2021.

– Vår vurdering var at henvendelsen inneholdt opplysninger om arbeidsforholdene ved sykehuset. Den ble derfor videresendt til Arbeidstilsynet som rett instans.

Det opplyser Thea Marie Lindquist Belseth, assisterende avdelingsdirektør ved Statsforvalteren i Oslo og Viken. Hun har kommet med en utfyllende uttalelse:

Arbeidstilsynet kan ikke kommentere den konkrete saken.

– På grunn av taushetsplikt, har vi ikke anledning til å kommentere konkrete tips eller varsel, skriver Ida Aagaard, seksjonsleder i Arbeidstilsynet i en e-post til NRK.

Hun legger til at Arbeidstilsynet har årlige samarbeids- og veiledningsmøter med flere helseforetak, deriblant med Sykehuset Østfold.

– Vi er kjent med at Sykehuset Østfold har gjort et omfattende stykke arbeid for å etablere system for forsvarlighetsvurderinger av arbeidstidsordninger.

Taler legenes sak

Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening, sier på generell basis at arbeidsbelastningen for legene er for høy.

– Det er for mange oppgaver som skal bli gjort på for liten tid, og vi mangler folk.

Henriksen sier at legene har rett på et fullt forsvarlig arbeidsliv. Dette er arbeidsgivers ansvar, men de må ha tilstrekkelige ressurser.

– Myndighetene må erkjenne det ansvaret de har for å sikre den offentlige helsetjenesten, og gi foretakene rammene som gjør at de kan etterleve våre avtaler.

Møttes i Debatten

Torsdag kveld fortalte lege Ida Marie Ringerud om legenes arbeidsforhold i Debatten. Hun er initiativtaker til legeopprøret #legermåleve.

– Dette er en virkelighet som altfor mange leger kjenner seg igjen i, hver eneste dag, uttalte hun.

Og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) innledet med å si at helsetjenesten er avhengig av at fagfolkene kan ta vare på seg.

– Penger og budsjetter må følge de økte behovene. Men vi vet også hva vi trenger.

Kjerkol peker på økt automatisering, bedre IKT, og annet personell som kan gjøre oppgaver som legene ikke trenger å gjøre selv.

– Men er det mulig med dagens økonomiske rammer?, kommer spørsmålet fra legesiden.

– Det er noen som får det til. Så lenge noen får det til, burde alle kunne få det til, svarer Kjerkol.

Å ta vare på seg selv

Tilbake til den anonyme kvinnen og hennes historie fra Sykehuset Østfold Kalnes.

Legen beskriver, som så mange andre leger de siste månedene, dager uten tid til verken å spise eller å tisse.

– Men, jeg kan ikke forstå at dere ikke har tid til å gå på do?

Svaret fra legen er omfattende: Det handler om å være den eneste legen på jobb, om telefoner fra sykepleiere på post og leger på legevakten.

Om journalnotater som ikke er skrevet og pasienter som venter på tilsyn. Pasienter som utagerer og pasienter som er lagt i belter på psykiatrisk avdeling.

Belastningen ved å være på etterskudd på alle fronter.

– Da gikk ikke jeg de to minuttene på toalettet. For jeg opplevde at det ikke var noe jeg kunne gjøre.

– Du velger å være anonym, hvorfor tør ikke dere leger å stå frem?

– Jeg syntes det er trist å være anonym i denne saken. Samtidig så er jeg blitt direkte frarådet å stå frem med navn fra absolutt alle jeg har snakket med.

– Er det en fryktkultur?

– Det er i hvert fall en ukultur, på flere nivåer. Høyt oppe i systemet, men også i kollegagruppen.

– Er det ingen mulighet for å si at «dette klarer jeg ikke»?

– Jeg forsøkte å si ifra at jeg trengte mer hjelp og flere mennesker på jobb. Min erfaring fra da jeg var på Kalnes, er at det nyttet veldig lite å si ifra.