Jordbruksoppgjøret 2021: – En hån

På sosiale medier har bønder over hele landet vært i opprør denne våren. De mener de ligger altfor langt etter lønna i andre yrkesgrupper.

I dag kom myndighetene med sitt tilbud til bøndene.

Tilbudet lyder på 962 millioner kroner. Det er under halvparten av det bøndene ba om.

Økningen vil gi en inntektsvekst på rundt 4,5 prosent.

NRK forklarer

Hva er jordbruksoppgjøret?

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksoppgjøret er en årlig forhandling mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Det forhandles på vegne av alle bønder i Norge. I jordbruksavtalen presiseres det at bonden er en selvstendig næringsdrivende.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvaren sin, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket, og ikke minst hvordan vi skal fordele disse pengene.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Gangen i jordbruksforhandlingene er slik at organisasjonene først blir enige om et felles krav på vegne av landbruket. Dette overleveres til regjeringen.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Staten går gjennom kravet og kommer med sitt tilbud. Deretter går bondeorganisasjonene sammen, går igjennom tilbudet og bestemmer seg for om de vil gå videre med forhandlinger eller ikke.

Kravet fra bøndene lagt fram: – Vi vil være bønder i framtida også

Forrige kort

Neste kort

Usikker på framtida

Bøndene reagerer sterkt på tilbudet. En av dem er bonde Anders Hole Fyksen i Gausdal.

– Det er skuffende. De ønsker ikke å følge opp de politiske målsettingene med å redusere inntektsgap og styrke verdiskapninga.

Han driver en gård med melkeku, men er usikker på framtida. Han mener myndighetene fortsetter på den samme trenden de har drevet med de siste åtte årene.

– Det blir færre og større gårder. Det er de mest lettdrevne gårdene som vil vere med i framtida.

– Et hån mot landbruket

Også Odd Bjarne Bjørdal, bonde i Ørsta på Sunnmøre, reagerer sterkt på statens tilbud.

Han mener staten bør komme med et bedre tilbud om de ønsker norsk landbruk også i fremtiden, og kaller det hele en hån.

– Jeg kan ikke forstå at det er grunnlag for forhandling en gang. Det bør være direkte brudd, sier Bjørdal som også er styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag.

Han mener at staten bør møte bøndene sitt krav om staten ønsker et landbruk i hele Norge også i fremtiden.

– Bøndene står med ryggen mot veggen. Hele landbruket står på vent. Det er mye usikkerhet. Kostnadene blir for store og mange teller på knappene om dette er siste driftsåret, sier Bjørdal.

Kravet fra bøndene legges fram: – Vi vil være bønder i framtida også

Staten: – Vi har prioritert små bruk og bærekraftig matproduksjon

Tilbudet fra staten ble lagt fram på en pressekonferanse i dag, ved forhandlingsleder Viil Søyland.

Økningen staten foreslår, finansieres med økte bevilgninger over statsbudsjettet med 490 millioner kroner.

Og til forskjell fra bekymringen fra bonden i Gausdal, mener staten at de har prioritert de mindre brukene.

– Tilbudet følger opp denne regjeringens prioritering av små og mellomstore bruk og distrikt, sa Søyland.

Hun fulgte opp med å si at tilbudet la vekt på å stimulere til økt andel norsk fôr, og til prioritering av miljømessig bærekraftig matproduksjon.

Søyland sa også at sektorens inntektsutvikling har vært god i perioden fra 2014.

– Men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sa hun.

Se hele pressekonferansen her:

– Urovekkende lavt

Leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes, mener på sin side at tilbudet fra staten er urovekkende lavt.

– Det anerkjenner ikke alvoret i den økonomiske situasjonen. Vi krevde en betydelig investeringspakke, og det har regjeringen ikke valgt å svare opp i særlig grad, sa han.

Leder i bonde- og småbrukarlaget, Kjersti Hoff, var enig.

– Jeg er fortvila over det tilbudet staten legger fram. Det er vanskelig å se at dette er en invitasjon til videre forhandlinger, sa hun.

Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bartnes.

Krav om penger og velferd

I forrige uke la Bartnes og Hoff fram et krav som både handlet om kroner og øre, men også om bedre velferdsgoder.

Bak kravet står bønder over hele landet. En Facebook-gruppe med navnet «#Bondeopprør 21» har fått over 11.000 medlemmer på bare ei uke.

Nå nærmer gruppa seg 25.000 medlemmer.

Forrige uke ble kravet lagt fram for regjeringen. Her er noen av hovedpunktene:

• Bøndene krever 2,1 milliarder kroner.
• Per årsverk krever de et tillegg på kroner 18.700
• I tillegg kreves det 30.000 kroner for å nærme seg andre grupper
• Velferdsordninger prioriteres i kravet, med mulighet for ferie og fritid
• Krever grep for å gjøre yrket mer attraktivt for kvinner
• Krav om ekstraordinær investeringspakke, for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe: 450 millioner kroner, utenom det ordinære oppgjøret.

Viil Søyland, som leder forhandlingene fra statens side, sa på pressekonferansen at det går mot en svært krevende forhandling.

– Det er et omfattende krav. Det legger en sterk prisvekst til grunn, og en kraftig inntektsvekst, sa hun.

Hun nevnte også den spesielle situasjonen Norge står i, under pandemien, med moderate lønnsoppgjør i andre bransjer.

Større etterspørsel etter norsk mat

I 2019 var det også store sprik mellom jordbrukets krav og statens tilbud. Jordbruket krevde 1.92 milliarder kroner for å redusere inntektsgap, men ble tilbudt om lag halvparten.

Fjoråret var imidlertid det beste året på lenge i inntektsutvikling for norske bønder.

Koronapandemien førte til større salg og bedre priser. Det ble større etterspørsel etter norsk mat, noe som for eksempel førte til mangel på melk.

Men bondeorganisasjonene mener etterslepet er stort.

– Økning fra et dårlig tall ser veldig positivt ut, men vi ligger milevis etter andre grupper. Så det jeg, og andre fylkesledere rundt om i landet, sitter igjen med er at folk ringer og er fortvila. De har ikke god nok økonomi, sa leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems til NRK i forrige uke.

Sauebonde oppgitt over nettroll: – Eg har gråte mine modige tårer

Frp: – Umusikalsk krav

Blant de politiske partiene kom det, ikke uventet, ulike reaksjoner på bøndenes krav. Geir Pollestad i Sp mente det var et krav som passa den jordbrukspolitikken Stortinget har vedtatt.

– Det må et skikkelig løft til på inntekten til bonden for at vi fortsatt skal ha matproduksjon i hele landet. Senterpartiet forventer at regjeringen strekker seg langt for å imøtekomme jordbrukets krav denne våren, sier Geir Pollestad (Sp).

Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad minner på sin side om oppfordringen til moderasjon i resten av arbeidslivet.

– Jeg tror nok det oppleves umusikalsk for mange at bøndene krever hele 48.000 kr i inntektsvekst, som er veldig mye mer enn hva lærere, sykepleiere, hjelpepleiere og renholdere kan forvente i år. Det er disse gruppene som har stått fremst i kampen mot pandemien og som fortjener den største veksten, sier han.

Mina Emilie (21) drøymer om å ta over garden, men no kvir ho seg