Kravet fra bøndene lagt fram: – Vi vil være bønder i framtida også

De satsa 12 millioner på gården, men strever med lønnsomheten. Nå håper de at politikerne vil møte kravet fra bøndene som ble lagt fram tirsdag.

Jordbruksoppgjør-Ringsaker

HAR INVESTERT: Agnethe og Odd Martin Gaalaas Baardseth kjøpte gården Båberg på Rudshøgda i Ringsaker på det åpne markedet for fem år siden. Men, de tjener mye mindre på gårdsdrifta enn de hadde regnet med.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Fem år har gått siden ekteparet Agnethe og Odd Martin Gaalaas Baardseth kjøpte gården Båberg på Rudshøgda. Det har vist seg å bli tøffere enn de trodde.

– Vi betjener ei høy gjeld, og inntjeninga på de varene vi selger gjør at vi ikke sitter igjen med nok ved årets slutt, sier de.

Ekteparet er ikke alene. I dag ble kravet fra bondeorganisasjonene lagt fram for regjeringen. Her er noen av hovedpunktene:

  • Bøndene krever 2,1 milliarder kroner.
  • Per årsverk krever de et tillegg på kroner 18.700
  • I tillegg kreves det 30.000 kroner for å nærme seg andre grupper
  • Velferdsordninger prioriteres i kravet, med mulighet for ferie og fritid
  • Krever grep for å gjøre yrket mer attraktivt for kvinner
  • Krav om ekstraordinær investeringspakke, for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe: 450 millioner kroner, utenom det ordinære oppgjøret.

Går mot krevende forhandling

– Aldri har jeg kjent slik trøkk blant medlemsmassen. Vi har lagt bak oss et helt spesielt år, med pandemien. Behovet for robust matproduksjon har vi sett tydelig nå, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Han la fram kravet sammen med leder for Bonde- og småbrukarlaget, Kersti Hoff.

– Vi vil sikre en klimariktig matproduksjon framover, i hele vårt langstrakte land, basert på de ressursene vi har her, sa hun.

Viil Søyland, som leder forhandlingene fra statens side, sier at det går mot en svært krevende forhandling.

– Det er et omfattende krav. Det legger en sterk prisvekst til grunn, og en kraftig inntektsvekst, sa hun.

Hun nevnte også den spesielle situasjonen Norge står i, under pandemien, med moderate lønnsoppgjør i andre bransjer.

Krav fra bøndene i jordbruksoppgjøret 2021.

LA FRAM KRAV: Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes t.v. og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff på pressekonferansen. Forhandlingsleder fra staten Viil Søyland i midten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Opprør på sosiale medier

Bak dagens krav, står bønder over hele landet. Og det er snakk om bønder i opprør.

En Facebook-gruppe med navnet «#Bondeopprør 21» har fått over 11.000 medlemmer på bare ei uke.

Nå nærmer gruppa seg 20.000 medlemmer. Det er også et opprop på gang, og til nå har over 19.000 signert.

En annen som nå er klar for å stå på krava, er Emilie Moi Eikje (33). Hun bor på Ognøy i Bokn kommune i Rogaland, og skal overta familiegården i oktober.

Hun er spent på hvordan det vil bli å være egen «egen sjef», i et krevende yrke, i praksis.

– Hva tenker om dere får det dere krever i dag?

– Det hadde vært en dag for å sprette sjampanjen. Da går vi i en ny retning og det viser at en har respekt for den jobben vi gjør og hvordan vi står på, så slipper vi å føle at vi jobber for dugnad.

– Og i motsatt fall?

– Det hadde vært kjedelig. At «fest-talene» ikke stemmer, og at de tenker vi har det bra nok med dagens lønn. Da føles det som at de ikke tar oss seriøst eller ser nytten i oss.

Emilie Moi Eikje

SPENT: Emilie Moi Eikje ser med skrekkblandet fryd mot overtagelse av gården i oktober, hun håper dagens krav fra Bondelaget vil gjøre det enda mer verdt det. Her med hunden som passende er kalt «Odel».

Foto: Thomas Halleland / NRK

Fjoråret var det beste på lenge

Fjoråret var imidlertid det beste året på lenge i inntektsutvikling for norske bønder.

Koronapandemien førte til større salg og bedre priser. Det ble større etterspørsel etter norsk mat, noe som for eksempel førte til mangel på melk.

Men bondeorganisasjonene mener etterslepet er stort.

– Økning fra et dårlig tall ser veldig positivt ut, men vi ligger milevis etter andre grupper. Så det jeg, og andre fylkesledere rundt om i landet, sitter igjen med er at folk ringer og er fortvila. De har ikke god nok økonomi, sier leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems.

Elisabeth Gjems

ETTERSLEP: Elisabeth Gjems mener bøndene fortsatt ligger langt bak andre grupper i inntekt.

Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK

Drømmer om to i jobb på gården

På gården på Rudshøgda har ekteparet Baardseth 40 melkedyr.

Det regnes som et middels stort bruk. Som mange andre bønder er de med på det nye bondeopprøret, og krysser fingrene for et godt jordbruksoppgjør.

– Drømmen er at vi begge to kan jobbe på gården, og ha ei anstendig inntekt av det. Og at vi kan se for oss å utvikle drifta i framtida, sier Agnethe.

– Vi håper at vi kan bygge et nytt fjøs når det blir behov for det, uten å bekymre oss for at vi ikke får betalt regninger, legger hun til.

Nå må bøndene vente på svar fra myndighetene, som har en uke på å komme med sitt forslag til årets landbruksoppgjør. Tilbudet vil bli lagt fram tirsdag 4. mai.

Anbefalt videre lesning: