Havarikommisjonen om Tretten bru: – Systemsvikt hos Statens vegvesen i 2016

Den andre delrapporten fra Havarikommisjonen er nå klar etter brukollapsen på Tretten 15. august 2022.

– Hovedpunktene i vår rapport er at det ble vist for lite forsiktighet ved planlegging, prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru, sier Ingvild Ytrehus, avdelingsdirektør hos Havarikommisjonen.

I tillegg viser rapporten at oppfølgingen av brua sviktet i 2016.

– Det er systemsvikt hos Statens vegvesen i 2016. Brua skulle enten vært stengt, eller begrenset for trafikk, da man fant alvorlige mangler ved Tretten bru, sier hun.

Delrapport to har fokus på oppfølgingen av Tretten bru gjennom hele brua sitt livsløp, fra planlegging og til den kollapset.

Kunnskapen var ikke der

Delrapport én hadde fokus på de tekniske årsakene til kollapsen.

Rapporten fra PWC for Statens vegvesen ble lagt fram i januar, og den pekte på flere alvorlige feil og feilvurderinger etter brukollapsen.

Tretten bru kollapset mest sannsynlig som følge av blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva.

– Det er overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid.

I rapporten står det at manglende kunnskap og læring etter tidligere hendelser er også en viktig årsaksforklaring til kollapsen av Tretten bru.

Ytrehus sier de norske fagfolkene ikke hadde kunnskap om blokkutrivning.

– Og den kunnskapen har egentlig ikke kommet fram før denne brua kollapset nå i 2022, sier Ytrehus.

Gjort tiltak

Pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, sier de registrerer at det er stort samsvar i funnene som er gjort tidligere.

– Det er en bekreftelse og gir en trygghet på at vegvesenet er på rett kurs med den tiltakspakken som vi allerede har iverksatt, sier han.

Foreløpig har Statens vegvesen stengt og begrenset for trafikk 14 andre fagverksbruer i tre.

Statens vegvesen har også iverksatt flere tiltak for å følge opp bruforvaltninger.

Havarikommisjonen har delt råd om hvordan sikkerheten kan forbedres. Dette blir fulgt opp av Vegtilsynet.

– De anbefalingene går til Statens vegvesen og til Samferdselsdepartementet. Det går på både å følge opp bruforvaltningen og noen prinsipielle spørsmål om organiseringen og rollen i vegsektoren, sier Ytrehus.

Vinje i Statens vegvesen sier de allerede er godt i gang med tiltak.

Vil dekke kostnadene

I januar fikk Innlandet fylkeskommune nyheten om at regjeringen vil, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, fremme forslag om at staten dekker kostnadene.

Innlandet fylkeskommune har anslått kostnadene til totalt om lag 420 millioner kroner.

Kostnadene går på opprydding, til midlertidig bru og hvordan ny permanent bru skal finansieres.