– Det er prekært, slår Thomas Breen (Ap) fast.
Fylkesordføreren i Innlandet har sett seg lei av bruer som raser ned, og bruer som lastebiler ikke får lov til å kjøre over lenger, fordi det er blitt for farlig med tungtrafikk.
Det går ut over næringslivet og den kommende, nasjonale militærsatsingen, poengterer han.
– Vi trenger å rigge til et program for bruer sånn som vi har for tunneler og rassikring.
Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet fronter et samarbeid mellom alle fylkeskommunene på Østlandet, som kaller seg for Østlandssamarbeidet.
Foto: Alexander Nordby / NRK- Er du klar over at Norge må være forberedt på å bygge broer og tunneler som kan sprenges? Det mener i hvert fall en forsker ved Sjøkrigsskolen.
Bygget for hest og kjerre
De eldste bruene er bygget for en helt annen type og mengde trafikk enn dagens.
Som for eksempel Sandstad bru i Grue, bygget i 1905. Da var kravet at to hester og en kjerre skulle kunne møtes, forteller enhetsleder Anne Ingeborg Lilleåsen Nerstad i Innlandet fylkeskommune.
Anne Ingeborg Lilleåsen Nerstad har ansvar for alle bruene i Innlandet fylkeskommune. De har den siste tiden ettergått status på bruene i fylket, og er bekymret for kostnaden som må til.
Foto: Alexander Nordby / NRKI 1996 ble brua bygget om, men fylkeskommunen sliter med et problematisk vedlikehold. I verste fall må bæreevnen på brua settes ned.
– Det betyr at kun lettere kjøretøy kan kjøre over, for eksempel bare biltrafikk, sier Nerstad, som har ansvar for alle bruene som eies av fylkeskommunen.
Ifølge henne er vedlikeholdsetterslepet på bruer i Innlandet beregnet til over 2 milliarder kroner.
– Det er kjempestort. Vi trenger et løft for å ta igjen etterslepet. Samtidig trenger vi en nasjonal satsing for å skifte ut utdaterte bruer, sier Nerstad.
Innlandet er fylket med flest kilometer fylkesveg, og også ett av fylkene med flest bruer, 1236 totalt.
Foto: Alexander Nordby / NRKØstlandet står sammen
Østlandssamarbeidet, som består av alle fylkeskommunene på Østlandet, mener at regjeringens foreslåtte økning på 1 milliard kroner per år til fylkesvegene ikke holder.
De ber om en forpliktende og langsiktig finansieringsmodell, som også omfatter et eget program for oppgradering av fylkesvegbruene.
Dette vil de skal inn som en del av Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036.
– Vi ønsker å lære av hverandre og bygge rasjonelt sammen med andre fylkeskommuner. Derfor mener vi også at et statlig bruprogram kan sikre at vi gjør dette kostnadseffektivt for de neste 100 åra, sier fylkesordfører Thomas Breen.
- Nylig ble Dovrebanen endelig gjenåpnet, etter at Randklev bru kollapset under uværet Hans
Bla for å se noen av bruene som trenger eller har trengt vedlikehold/fornyelse:
Tretten bru kollpaset høsten 2022. 14 trebruer av tilsvarende type ble stengt like etter. Totalkostnaden for opprydning, midlertidig bru og hvordan ny permanent bru skal finansieres er anslått til 420 millioner kroner. Staten tar regningen.
Evenstad bru i Stor-Elvdal kommune ble stengt som følge av brukollapsen på Tretten. Fagverksbruen i tre ble bygget i 1996, og har vesentlig kortere levetid og kan ikke belastes med normal trafikk. Det er ikke konkludert hva som skjer videre.
Arlien bru i Lillehammer ble skadet under uværet Hans. Brua, bygget i 1958, fikk så store skader at den ikke kunne reddes. Ble revet i 2023. Skal bygges opp igjen i 2024/25, finansiert av skjønnsmidler.
Flisa bru i Åsnes kommune er stengt på grunn av brukollapsen på Tretten. Fagverksbruen i tre ble bygget i 2003, og har vesentlig kortere levetid og kan ikke belastes med normal trafikk. Det er ikke konkludert hva som skjer videre.
Riktignok er Randeklev bru en jernbanebru, men den er en av flere bruer som har rast sammen i Innlandet de siste årene. Årsaken her var uværet «Hans», og brua ble satt opp igjen nylig.
Bygget for hest og kjerre
Kun et fåtall av bruene over Glomma har tilfredsstillende bærevne i dag, ifølge et notat fra Innlandet fylkeskommune. Det betyr store utgifter til vedlikehold og utbedring i nærmeste framtid for å opprettholde bæreevnen.
En utskiftning av de 16 «verste» bruene i fylket vil koste 3,4 milliarder kroner, anslås det.
– Og budsjettet vårt på samferdsel er 900 millioner. Så det meste av det går til vedlikehold og drift av veier. Dette regnestykket går ikke opp, sier Breen.
Han har troen på at Østlandssamarbeidet vil få leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (Sp) med på laget.
– Jeg tror oppmerksomheten har kommet som en konsekvens av bruer som har ramla ned.
Thomas Breen mener jobben de har gjort med å ettergå bruene viser at tilstanden er verre enn de trodde.
Lover ikke mer
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) sier de tar med seg innspillet fra fylkeskommunene, men mener de allerede har gitt både fylkesvegene og bruene et solid løft i Nasjonal transportplan.
Leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener de allerede har prioritert fylkesvegene og bruene.
Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK– Til sammen ligger det nesten 16 milliarder kroner ekstra til fylkesveger i NTP. Og av det er bruer en av tingene som konkret er prioritert. I sum prioriterer vi en milliard kroner på ordninger som er knyttet til bruer på fylkesvegnettet, sier Gjelsvik.
Det gjelder blant annet en ny ordning for bruer som er kritisk viktige for Forsvaret og deres behov for militær transport, sier han.
Komitelederen mener de må ha en realistisk plan som blir gjennomført og vil ikke love mer penger.
– Så det er uaktuelt med et eget program for bruene?
– Det er ordninger der i dag som vi har styrket, sier Gjelsvik.
