Frykter dagens vindkraftpolitikk kan skade natur og strømproduksjon

Politikerne etterlyser mer strøm til industrien, det grønne skiftet og for å redusere strømprisen for folk flest.

Samtidig fikk kommunene i fjor mer makt, noen hevder i praksis en vetorett, i vindkraftspørsmål.

Selv om NVE fortsatt skal gi konsesjon og vurdere en rekke hensyn, finnes det ikke en nasjonal plan for hvor mye og hvor det bør bygges vindkraft.

Nå mener klimaforsker at denne nye praksisen kan ha uheldige konsekvenser.

– Når det blir opp til kommunene og utbyggere å finne aktuelle områder for vindkraft, så kan det fort ende opp i en situasjon der det ikke bygges ut vindkraft på de stedene som er mest egnet, slik som NVE tidligere la opp til, sier Lars H. Gulbrandsen.

Han er forskningsleder for klima og energi på Fridtjof Nansens Institutt.

Han mener man fort kan ende opp med å bygge ut vindkraft der det er mulig å bygge ut fordi man får aksept fra kommunen.

– Det er ikke nødvendigvis bra verken av hensyn til naturen eller i forhold til hva som ville vært optimalt for kraftforsyning og kraftbalanse i Norge, sier han.

Gulbrandsen understreker at dagens nye system, hvor kommunene får mer makt, kan være bra med tanke på at man får kommunene med på laget og større lokal aksept.

Men at det uansett alltid vil være en god del av befolkningen i kommunen som også vil være imot.

Mange prosjekter, men stor motstand

Mens det er bygd nærmere 60 vindkraftverk langs kysten fra Lindesnes og nordover, er det bare bygd fire på Østlandet. Dette skrev NRK om tidligere i vinter.

Men det mangler ikke på forslag til nye prosjekter. Bare den siste måneden har det dukket opp 4–5 nye prosjekter, bare på Østlandet.

Her er det nå nærmere 15 prosjekter det er diskusjoner og prosesser rundt. Hvert sted det dukker opp nye prosjekter, blir det raskt mobilisert stor lokal motstand.

Lars Gulbrandsen viser til at NVE i 2019 pekte ut 13 områder som egnet seg for vindkraft. Og på det kartet var det veldig små og få områder på Østlandet.

Gulbrandsen ønsker seg et system slik som myndighetene la opp til i 2019, en slags nasjonal plan på hvilke geografiske områder man skulle satse på vindkraft, og hvilke områder der det ikke er lurt å bygge ut vindkraft.

– Da ville vi fått en helhetlig plan for videre utbygging, samtidig som kommunene beholder sin vetorett mot utbygging, sier han.

Ønsker mer vindkraft på land

Regjeringen ser ikke de samme utfordringene med den nye ordningen og mener konsesjonsbehandlingen hos energimyndighetene ligger fast.

Det betyr at selv om en kommune sier ja, så er det ikke sikkert at prosjektet får konsesjon av energimyndighetene.

– Har et prosjekt større ulemper enn fordeler, for eksempel nasjonale naturverdier, så kan det få nei til konsesjon selv om kommunen har sagt ja, sier statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap).

Hun mener alternativet med at staten skal legge tyngre føringer over kraftproduksjonen ikke vil stå seg over tid.

Da blir motstanden for stor. Samtidig understreker hun at det vil være konflikt rundt kraftutbygging og natur fremover også.

Hun er sikker på at en god del prosjekter som får tommelen ned, både fra kommunene og fra energimyndigheten fremover.

– Men jeg håper inderlig at det vil være mange prosjekter som også får tommelen opp, for Norge trenger mer kraft. Skal vi fortsatt ha rimelige priser, og skal vi fortsatt ha kraftoverskudd?

Statssekretæren oppfordrer kommunene til å vurdere hva de kan bidra med.

Og ber dem lete etter prosjekter som er mulig å få til uten for stor motstand.

Hun understreker samtidig at det er mye aktivitet i bransjen og at den er klar for å bygge mer vindkraft etter at det ble fullstendig stans for behandling av nye prosjekter i 2019.

– Nå starter vi på ny frisk sammen med bransjen, og jeg har god tro på at det vil komme opp nye prosjekter fremover. For det trenger Norge, skal vi klare å ha en sunn kraftbalanse og i framtida, avslutter Sæther.