Saken om utsendelsen av afghanske Farida Khurami, er nok en gang tema i en norsk rettssal.
Det er femte gang partene møtes i retten.
Denne gangen har FNs høykommissær for Flyktninger (UNHCR) engasjert seg i saken, som såkalt «partshjelp», til støtte for Farida og hennes familie.
– Når høykommissæren går inn i denne saken så er det fordi at den reiser noen viktige prinsipielle spørsmål som høykommissæren er opptatt av.
Det sier professor dr. juris Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen til NRK. Han representerer UNHCR i rettssaken.
Det er svært sjeldent at FN går inn i rettssaker på denne måten. Sist det skjedde her i landet, var i 2018.
Ble sendt tilbake i 2015
Det var i 2011 at Farida og moren Noorya kom til Norge fra Afghanistan. Året etter kom også faren, Hafiz, til landet. De bosatte seg på Dokka i Oppland.
Moren hevdet familien hennes i Afghanistan hadde brutt med henne fordi hun rømte fra et tvangsekteskap med en eldre mann.
Norske utlendingsmyndigheter har ikke trodd på hennes historie, som ble oppgitt som grunnlag for asylsøknaden.
12. februar 2015 ble familien hentet av politiet og sendt tilbake til Afghanistan.
De har hele tiden ment at det ikke er farlig for familien å vende tilbake til området de er fra fordi det har vært regnet som et, i afghansk målestokk, fredelig område.
Brudd på flyktningkonvensjonen
Deretter startet en årelang behandling i det norske rettssystemet.
Etter at familien vant fram i Høyesterett i 2018, fattet utlendingsnemnda (UNE) et nytt vedtak hvor utfallet forble det samme.
Dermed startet en ny runde med ankesaker. I fjor høst vant staten i tingretten. Dermed var det ikke grunnlag for å få Farida til Norge igjen, som blant annet Faridas støttegruppe hele tiden har jobbet hardt for.
– Staten mener at UNE’s vedtak som ble trukket i mai 2018 er gyldig. Det forrige vedtaket som ble opphevet av Høyesterett hadde noen feil i hvordan det var gått fram da man skulle treffe vedtaket, men innholdet har ikke Høyesterett sagt at var noe problematisk, sier advokat hos regjeringsadvokaten, Andreas Hjetland.
I strid med flyktningkonvensjonen
Grunnen til at FN nå har blitt med som partshjelp i Farida-saken er at de mener det er i strid med den internasjonale flyktningkonvensjonen å utvise mennesker til internflukt ved opphør av oppholdstillatelse.
– Høykommissæren mener at den rettsnormen som skal brukes i denne saken, og som gjelder som en del av norsk rett, ikke blir riktig anvendt, sier Einarsen.
Det er ikke Hjetland enig i. Staten mener dette vedtaket står seg fint opp mot flyktningkonvensjonen, forteller han.
– Det er jo også et poeng i denne saken at familien aldri har vært konvensjonsflyktninger. Så sånn sett kommer ikke flyktningkonvensjonen direkte til anvendelse, og det kommer vi jo antageligvis til å diskutere en god del i retten.
– Saken bunner i to ting
Familiens advokat, Arild Humlen, har en annen oppfatning av saken. Han forteller at hele saken bunner i to ting:
Det ene er om det har foregått en faktisk forbedring i sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og Kabul siden 2011.
– Det mener vi at det er ganske åpenbart at det ikke har, og det har for så vidt alle rettsinstansene også konkludert med.
Det andre er hvorvidt Norge følger en lojal tolkning av opphørsbestemmelsene i flyktningkonvensjonen.
– Det mener vi de ikke gjør, og det mener høykommissæren for flyktninger også. Så får vi se hva lagmannsretten sier om det.
Saken går i Borgarting lagmannsrett over fire dager, og skal etter planen avsluttes fredag.