Storfeprodusenter tør ikke gjøre noe annet enn å legge ned

Nortura bekrefter at de har fått beskjed fra bønder om til sammen flere tusen dyr, men vil «av konkurransehensyn» ikke si nøyaktig hvor mange.

Russland er den største hveteeksportør i verden, og Ukraina er den sjette største.

FN har derfor advart om at krigen i Ukraina kan føre til en katastrofal matvarekrise.

Nortura sier at hvis det blir et visst omfang når det gjelder antall storfeprodusenter som slutter i Norge, kan det påvirke forsyningssituasjonen neste år.

– Hvis mange dyr blir slaktet i år, vil det få konsekvenser i 2023. Det er klart at det er bekymringsfullt, sier Kjell Rakkenes, som er konserndirektør for kommunikasjon i Nortura.

Rekordmange bønder ber om takst

Martin Ruud Rehder er bonde i Tynset i Innlandet. Han er på mange måter i en enda mer dramatisk situasjon enn dem som vurderer å legge ned.

– Jeg har så mye gjeld på grunn av nyinvesteringer, at jeg egentlig er låst til å måtte fortsette, sier han.

Han forteller at det er fire generasjoner som bor på gården.

– Det ville jo være veldig synd hvis alle vi måtte pakke sakene våre og reise herfra, sier han.

Hans yrkeskollega Hans Olav Hollann, også han fra Tynset, har tatt skrittet fullt ut. Han har meldt inn hele besetningen på 121 dyr til slakt.

– Er dette seriøst eller er det et skremmeskudd?

– Jeg kan ikke betale for å produsere mat. Jeg kan ikke drive dugnad, jeg må tjene på det jeg gjør.

– Hva kan få deg til å omgjøre beslutningen?

– Det må komme et svært tydelig løft. Det er ikke nok med «signaler», svarer han.

Frykter han må slakte dyrene

Bønder sjekker regnestykket

En viktig temperaturmåler for landbruket i et distrikt, er antall bønder som ber om takst.

Det ser ikke lyst ut i Rehders og Hollans hjemkommune.

– Siden nyttår har vi fått en formidabel økning i antall henvendelser fra bønder som ønsker takst på sin eiendom, sier Erik Aaen, som er takstmann i Felleskjøpet Agri, avdeling Tynset. De dekker store deler av Nord-Østerdalen.

Han sier at bøndene ikke har flere kostnader å kutte. De vil ha et regnestykke som viser hva som skjer hvis de stenger fjøset.

Aaen opplyser at de fleste henvendelser om takst vanligvis skjer i forbindelse med generasjonsskifte.

Nå er det altså en dramatisk endring der bønder midt i yrkeslivet vurderer å slutte.

Krig og krise fører til økt krav fra bøndene

– La oss vente på landbruksoppgjøret

Men aktørene i landbruket er uenige om hvor mye det haster.

Den landsomfattende medlemsorganisasjonen for storfekjøttprodusenter, Tyr, oppfordrer bøndene til avvente til landbruksoppgjøret er i gang.

– Vi har gjennom faglagene sendt et rekordhøyt krav med forventninger om å utjevne inntektsforskjellene i landbruket, sier daglig leder Per-Sigve Lien.

– La oss vente og se hva vi kan få ut av det. 4. mai kommer signaler fra staten om hva de kan tilby, sier han.

Leder i Innlandet bondelag, Elisabeth Gjems, mener derimot at bøndene må ha tilskudd med en gang.

– Det er nå de trenger gjødsel. De må kunne planlegge for våronna, og må vite hva de har å rutte med.

Hun sier at tilliten til landbrukspolitikken er tynnslitt, og at det må komme et tydelig signal før våronna om at det skal produseres så mye som mulig mat i Norge.

Advarer mot subsidier

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har tidligere svart at makspris på kunstgjødsel er vanskelig å innføre. Hun sier i dag at hun holder fast på det.

– Dette vil være det samme som en subsidiering av gjødselprisen. Vår vurdering er at det vil kunne gi store markedsmessige og logistikkmessige forstyrrelser i leveransene.

Borch viser også til at en slik ordning vil være vanskelig å målrette til de som ennå ikke har kjøpt gjødsel, og den vil være krevende å kontrollere og forvalte.

Hun peker også på landbruksforhandlingene i mai.

– Da kan vi se ting i sammenheng og finne gode løsninger gjennom forhandlinger, sier Borch.

– Vi har ingen tid å miste

Martin Ruud Rehder sier det illevarslende med alle de bøndene som nå ønsker takst på sin eiendom.

– Det er matvarekrise, og vi har ingen bønder å miste.

Endring i artikkelen 7.4.22 kl. 15.12: Vi hadde noen feilaktige tall angående hveteeksport øverst i artikkelen. Det er nå endret.