Ber kommunene ta grep for å hindre kreft hos brannfolk

Utrykningsleder i Løten brannvesen, Fredrik Skjæret, forteller hvordan det var før.

– Da jeg begynte i brannvesenet for 10–12 år sida, da skulle det lukte brann i en brannstasjon. Alle klærne med alle partikler som vi var eksponert for hang jo bare her og lufta seg. Og midt oppi dette sto tredemølla som vi skulle bruke for å holde oss i form.

Han husker at han hostet opp svarte partikler etter treningsøkta.

Helt sikkert kreftfremkallende

Brannfolk og feiere utsettes for en rekke farlige stoffer når de gjør jobben sin.

– Det kan fremkalle kreft. Akkurat på linje med tobakksrøyk, og rødt kjøtt, sier Berit Jevnaker i Kreftforeningen.

Nå vet man at det bør være et klart skille mellom skitne og rene soner på en brannstasjon.

For første gang er brann- og feieryrket klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHOs kreftforskningsinstitutt IARC.

De sterkeste holdepunktene har forskerne funnet for blærekreft og mesoteliom – en kreftform som i hovedsak har sitt utspring fra brysthinnen.

Men fortsatt mangler det forebygging.

Nå skal Kreftforeningen og Fagforbundet samarbeide om å legge press på kommunene, for å få dem til å investere i tiltak på brannstasjonene rundt om i landet.

Rene og urene soner

For det er mulig å gjøre arbeidshverdagen til brannfolk og feiere tryggere.

Brannstasjonen må deles opp i rene og urene soner. Klær og utstyr må isoleres og rengjøres hver gang det er brukt på utrykning. Private klær og arbeidsklær må ikke blandes.

Men det krever investeringer.

– Det er mange gamle brannstasjoner rundt om i Innlandet som gjør det beste ut av det, men har dårlige forhold. Utfordringen er at dette koster penger, ikke sant, sier Anders Kollmar-Dæhlin i Fagforbundet i Innlandet.

Derfor går Kreftforeningen og Fagforbundet sammen for å synliggjøre hvor viktig dette er.

– Sånn at flere kommuner legger til rette for gode og forebyggende arbeidsforhold. Og så skal vi også jobbe med opplysningsarbeid sammen, sier Berit Jevnaker i Kreftforeningen.

Drar det med hjem

Enn så lenge må feier og brannforebygger i Løten, Rune Johnsrud, henge fra seg rene og brukte klær side om side.

– Privatklærne blir eksponert for sot de også, så du drar jo med mye hjem, sier han.

Men nå har Løten kommune satt av 2 millioner kroner på neste års budsjett til å lage rene og urene soner på brannstasjonen.

I bygget er det flere etater som holder til. Alle bruker samme inngang og risikoen for å bli eksponert for kreftfremkallende stoffer er derfor stor.

Rune Johnsrud ser frem til å få bedre forhold.

– Når jeg kommer om morgenen går jeg da inn til ren sone og henger fra meg privatklærne der, går antakeligvis gjennom dusjen, og tar på meg arbeidsklærne. Og motsatt når jeg er ferdig for dagen. Inn i uren sone med arbeidsklærne, gjennom dusjen, ut til garderoben med rene klær.

Da slipper han å dra med seg sot hjem. Det blir tryggere på jobb.

– For sotpartiklene trenger seg inn. De er usynlige. Men de er der.

Kan ikke overses

Både Kreftforeningen og Fagforbundet er klare på at rapporten må tas på alvor.

At brannfolk og feiere har 15 til 20 prosent høyere risiko for å få kreft enn resten av befolkningen kan ikke oversees av politikerne, mener de.

Fagforbundet skal nå kartlegge hva som er gjort av tiltak og hva som bør gjøres på alle brannstasjoner i innlandet

– Målet er at vi klarer å påvirke politikerne til å formidle penger til dette. At de ser sine ansatte og vil minske risikoen, sier Anders Kollman-Dæhlin i Fagforbundet.

Verneombud i Hedmarken brannvesen, Frode Hansen, minner om at det allerede er et krav fra Arbeidstilsynet at det skal være tilrettelagt.

– Og det burde alle kommuner følge. For det er jo for helsa til feiere og brannfolk. For å få et liv når en blir pensjonist også, sier Hansen. .