Økt risiko for kreft blant brannfolk: – Jeg ser folk rundt meg som får kreft

– Det var kanskje ikke det første jeg tenkte på. Jeg tenkte på å slokke branner og redde folk, men det er jo en del av jobben. Det blir faktisk veldig mye av det da, det er jo halve jobben, sier brannkonstabel Kjetil Anfinnsen.

Anfinnsen vasker både utstyr og klær som har blitt brukt ute på oppdrag. Alt skal nemlig vaskes. Selv bilene.

– Det tar jo litt tid, men noe må vi ha å gjøre når det ikke brenner.

Ute på oppdrag blir han og andre brannkonstabler utsatt for giftige partikler og gasser som øker risikoen for kreft.

Men selv etter de kommer tilbake fra oppdrag er partiklene som sitter igjen på utstyr og klær med på å øke risikoen.

Den nye brannstasjonen i Stavanger er en de best tilrettelagte i landet for å forhindre kreft.

Stasjonen er delt inn i rene og skitne soner. Når de har vært ute på et oppdrag må skittent utstyr renses i de skitne sonene, og holdes avskilt fra de rene.

15 prosent høyere risiko for brannfolk

Ny forskning gjort gjennom prosjektet HERO viser at risikoen for kreft er 15 prosent høyere for brannkonstabler, enn befolkningen ellers.

Det er særlig snakk om urinveiskreft, brysthinnekreft og strupekreft.

– Det er kjent at i brannrøyk og under brannslukking, så oppstår det kreftfremkallende stoffer av mange ulike slag som brannmenn opplagt kan eksponeres for, sier Kristina Kjærheim, overlege ved Kreftregisteret, og legger til:

– Og som de før, da verneutstyret ikke var like bra, ble mye mer eksponert for.

Har man vært i jobben lenge, er risikoen for kreft nemlig enda høyere.

For de som har jobbet i over 30 år, og ble først ansatt for over 40 år siden, er risikoen for både strupekreft og brysthinnekreft over dobbelt så høy som ellers i befolkningen.

– Brannetatene har i den siste tiden satt in betydelige tiltak når det gjelder hygiene og sikkerhet, sier Kjærheim.

– Lukter det røyk nå lurer de på om noe er galt

– Jeg har jo vært her i 20 år og har blitt mer bevisst på det når jeg ser folk rundt meg som får kreft, sier Kjetil Dyngeland, brannmester i Rogaland brann og redning.

Gjennom de 20 årene har han sett store endringer i hvordan de forholder seg til sikkerheten rundt kreftfremkallende stoffer.

– Ja, det har skjedd ekstremt mye. Før kjørte vi gjerne fra en brannplass og bare satte oss rett inn i bilene. Når du kom på vakt dagen etter det hadde vært en brann stinka det røyk gjerne i hele vognhallen og i bilene.

Noe som står i sterk kontrast til hvordan det er nå.

– Om folk nå kommer dagen etterpå og det lukter røyk i bilen eller i en garderobe lurer de på om det er noe galt. Så det har vi blitt ekstra gode på.

Han er ikke overrasket over at brannfolk har høy risiko for kreft, spesielt brant de som har jobbet lenge.

– Det er jo ikke noe som overrasker meg. Jeg tror vi er på vei til å bli mye bedre på dette nå, sier han.

– Er du redd for å få kreft?

– Jeg vil ikke si at jeg er redd for det, men jeg tenker jo på det. I alle fall når kamerater har fått det, så er jeg mer bevisst på det.