Hopp til innhold

Dramatisk nedgang i vadefugler får natur­vernere til å fortvile

Når våtmarksområdene forsvinner, dør fuglene, ifølge BirdLife-topp. Regjeringen mener de har en god plan.

Ornitologer Åkersvika

40 TIL 6: Ornitologene Morten Brandsnes Jon Bekken ser etter fugler i Åkersvika i Hamar. Fugletellinger i Åkersvika naturreservat viser at andelen vadefugler har gått fra 40% til 6% siden 1970-tallet.

Foto: Knut Røsrud

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er stor grunn til bekymring, sier Kjetil Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge.

På 1950-tallet var tilstanden for de norske våtmarkene fortsatt god i store deler av landet. Siden den gang har store våtmarksarealer gått tapt.

45 prosent av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet siden tusenårsskiftet, ifølge Miljødirektoratet.

Vadefuglene er en av de artsgruppene som sliter mest, ifølge Solbakken.

Han forteller at konsekvensene er store.

Bekymra

– Når områdene deres forsvinner, forsvinner også kilden til mat. Og så dør de, sier Solbakken.

– Dette er en fortvilende situasjon.

Kjetil Solbakken, generalsekretær

Kjetil Solbakken er generalsekretær i BirdLife Norge. Han mener nedgangen av vadefugler vitner om naturkrise.

Foto: Norsk Ornitologisk Forening / BirdLife Norge

Nå pågår det fugletelling i Åkersvika naturreservat i kommunene Stange og Hamar i Innlandet. Her ser ornitologer akkurat de samme trendene.

For 50 år siden, i 1974, ble Åkersvika naturreservat i kommunene Stange og Hamar verna.

Målet var å bevare våtmarksområdet, som er en viktig rasteplass for trekkfugler.

Samme år tok den lokale fugleforeningen initiativ til en fugletelling. Disse tellingene har blitt gjennomført nesten hvert år etter oppdrag fra det som nå er Statsforvalteren.

Jon Bekken

Jon Brekken teller fugler i Åkersvika. Han synes det er bekymringsverdig at antallet vadefugler går ned.

Foto: Knut Røsrud

En av de ivrigste fugletellerne er ornitolog Jon Bekken i BirdLife Hedmark.

– Arter vi hadde mye av før har blitt fåtallige, som vipe og brushane.

– Dette er et tegn på at noe i miljøet har forandra seg til det verre. Det bekymrer meg, sier han.

Fugleteller Åkersvika

Dette apparatet brukes til å telle fugler.

Foto: Knut Røsrud

En global utfordring

Når vadefuglene trekker, må de stoppe flere steder for å finne føde, ifølge Bekken.

Åkersvika naturreservat er et ideelt stoppested for fuglene.

Bekken har drevet med fugletelling siden 90-tallet, og har vært vitne til en utvikling han mener er bekymringsverdig.

Vipe i Folldal 9.4.10

Vipe er én av artene som det er mindre av nå enn før på Åkersvika. Vadefugler er en samlebetegnelse for fugler som går på grunt vann når de leter etter mat.

Foto: Silje Brandsgård

Noe av grunnen til nedgangen er mer utbygging, mindre plass for fuglene og stor menneskelig aktivitet i områdene rundt.

– Dette gjelder ikke bare for Åkersvika, men for våtmarker over hele verden, sier han.

Ornitologer Åkersvika

BirdLife Hedmark sitt lokallag på Hamar følger med på utviklinga i naturreservatet på oppdrag fra Statsforvalteren.

Foto: Knut Røsrud

Stor total belastning

Vebjørn Knarrum er avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet.

Han deler bekymringa til BirdLife.

– Forekomsten og bestanddelen av vadefugler går nedover både i Åkersvika, i Norge generelt og i hele verden, sier han.

Vebjørn Knarrum, Statsforvalteren i Innlandet.

Vebjørn Knarrum er avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet, og har blant annet ansvar for naturmangfold og verneområder.

Foto: n21857 / n21857

I 2020 ble det åpna en ny firefelts motorveg gjennom Åkersvika. Dette førte til at deler av våtmarka ble nedbygd, ifølge Knarrum.

Videre understreker han at det er den samla belastninga som er den store utfordringa.

– Mange aktører, utbyggere og store virksomheter brer seg innover. Det siste er dobbeltspor på jernbanen inn til Hamar stasjon. I tillegg er Åkersvika et viktig turområde med mye menneskelig aktivitet. Summen av alt dette fører til at den totale belastninga er stor, forklarer han.

Nye E6 ved krysset på Midtstranda, rett utenfor Hamar.

I 2020 åpna den firefelts motorvegen som går tvers gjennom Åkersvika.

Foto: Aadne Hallaas / Aadne Hallaas

Ny E6 gjennom Lågendeltaet

Noen titalls kilometer nordvest er et annet stort vegprosjekt på trappene.

I fjor vedtok Regjeringen at ny E6 forbi Lillehammer kunne gå gjennom Lågendeltaet naturreservat, til tross for at Miljødirektoratet først hadde sagt nei.

Dette er et våtmarksområde med et spesielt rikt dyre- og planteliv.

– Når det nå skal bygges ny E6 også gjennom Lågendeltaet, foreligger det rammebetingelser for å best mulig ivareta hensyn til fugler i utbyggingsfasen, sier Knarrum i Statsforvalteren i Innlandet.

Illustrasjon av ny E6 over Lågendeltaet i Lillehammer

Illustrasjon av ny E6 over Lågendeltaet i Lillehammer. Eksisterende E6 ligger også i naturreservatet.

Foto: Nye Veier

Kjetil Solbakken i BirdLife Norge er tydelig på at noe må gjøres.

Han mener Norge som nasjon må gjennomføre en omfattende restaurering av våtmark, i tillegg til å ta vare på de områdene som er igjen.

– Vi må verne det som finnes og gjenskape det som er ødelagt for å ta vare på de artene og det kulturlandskapet vi har, sier Solbakken.

Våtmark

Mange ødelagte våtmarker kan bli tilbakeført til en mer naturlig tilstand.

Vil forby bygging i våtmark

Ifølge statssekretær for Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp) har regjeringen klare forventninger om at nedbygging av myr og annen type våtmark skal unngås så langt det er mulig.

– I år har Regjeringen satt av over 30 millioner kroner til restaurering av myr og annen våtmark. I tillegg jobber vi med et forbud mot bygging i myr.

Pressebilde av Statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima og Miljødepartementet.

Statssekretær for Klima- og miljødepartementet Kjersti Bjørnstad (Sp) mener våtmarker er viktig både for naturmangfold og klima.

Foto: TROND ISAKSEN / © FOTO TROND ISAKSEN

Hun forteller at det også i dag finnes begrensninger for ferdsel i mange områder med våtmark.

I Åkersvika, for eksempel, er det forbud mot motorferdsel til vanns hele året, og ferdsel med fartøy uten motor i april og mai. Disse tiltakene er knytta til fuglenes hekketid, sier hun

Gjør dere nok for å bevare våtmarkene?

Vi har en rekke virkemidler for å ta vare på våtmarker. Norge har i dag mer enn 600 naturreservater med myr og våtmark, og 63 områder på den såkalte Ramsarlista. Vi jobber nå med å få økt fart på restaurering og reparering av natur som er ødelagt, svarer Bjørnstad.

Konsekvenser av grøfting

John Atle Kålås er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har blant annet forska på vadefugler.

– Særlig de vadefuglene som er knytta til jordbrukslandskapet har vist stor nedgang i Norge og Europa. Vipene, for eksempel. De er nesten borte, sier han.

John Atle Kålås, NINA. Norsk institutt for naturforskning.

John Atle Kålås i NINA forteller at de har sett en stor nedgang av vadefugler knytta til jordbrukslandskapet den siste 20-års perioden, men at de ikke ser den samme nedgangen i skogsområder med myr.

Foto: Norsk institutt for naturforskning

– Det er klart det er bekymringsverdig når vi ser en slik nedgang som følge av menneskeskapte endringer.

Kålås mener vi fortsatt merker konsekvensene av en storstilt uttørking av våtmarker som foregikk fra 1930-tallet fram til rundt år 1990.

Da ble det gravd grøfter i flere myr- og våtmarksområder for å drenere bort vannet, slik at området heller kunne brukes til skogbruk.

Dette var viktige områder for flere arter, blant annet vadefugler.

– Det absolutt beste tiltaket for å ta vare på artsmangfoldet, er å ta vare på den naturen vi har. Det nest beste tiltaket er å reparere det en først har ødelagt, sier han.

Ornitolog Åkersvika

Morten Brandsnes Jon Bekken sier at jobben de gjør er interessant, og ikke minst viktig.

Foto: Knut Røsrud

Flere saker fra Innlandet