Bak utspillet står den juristutdannede lokalpolitikeren Hallstein Aadland (Frp). Han er selv fra en gård i Ytrebygda bydel, der Bergen lufthavn Flesland er plassert.
– En ny rullebane vil ødelegge nærmiljøet og øke klimagassutslippene, sier Aadland til NRK.
Han har selv store utbyggingsinteresser i området, og har i ti år jobbet for å få bygge 280 boliger. Dette stoppet Fylkesmannen i Hordaland i 2016 på grunn av flystøyen fra dagens lufthavn.
Utvidelse av støysonen
Nå har byrådet i Bergen i sitt forslag til ny arealplan for perioden frem til 2030 utvidet støysonen rundt lufthavnen. Det kan åpne for at Avinor får bygge en ny rullebane.
– Da må Liland skule, som ligger i nærheten av flyplassen, flyttes. Flyene vil nemlig gå opp og ned rett over skoletaket, sier Aadland.
– Området vil bli totalt ødelagt som bo- og turmiljø på grunn av støy.
- Les også:
600 kommentarer
Til sammen har byrådet fått inn over 600 innspill til sitt arealplanforslag. Aadland er imidlertid den eneste som viser til den såkalte miljøparagrafen som kom inn i Grunnloven i 2014.
– Den grunnlovsparagrafen gir innbyggerne her i Ytrebygda rett til å gå til sak for å prøve om en slik utbygging er rett i forhold til dem som bor her i dag, og dem som skal bo her i fremtiden.
Han mener Fylkesmannen har plikt til å komme med en innsigelse hvis kommunen vedtar en ny rullebane.
Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) ønsker foreløpig ikke å svare på Hallstein Aadlands innspill mot en ny rullebane.
– Vi er i ferd med å grave oss ned i den tykke bunken med innspill. Jeg ønsker ikke å forhåndsbehandle hver enkelt uttalelse nå.
- Les også:
Mener han har støtte
Selv slår Aadland fast at to tunge fagmiljøer støtter ham i motstanden.
– Lokalt har Norconsult sagt at Bergens klimautslipp vil øke med ti prosent dersom det bygges en ny rullebane. De anbefaler derfor at den ikke bygges.
– Dessuten slo Transportøkonomisk institutt i 2015 fast at Bergen vil enten aldri ha bruk for en ny rullebane, eller eventuelt først etter 2070.
Trenger økonomisk hjelp
Miljøparagrafen i Grunnloven ble prøvd for retten for første gang i høst. Flere organisasjoner saksøkte staten for å åpne for olje- og gassleting i nye sårbare områder. Saken endte med at de tapte i Oslo tingrett.
– Men tingretten sa samtidig at paragraf 112 kan prøves rettslig i saker om utbygginger som har direkte konsekvenser for bo- og naturmiljø, sier Aadland.
Han kan imidlertid ikke gå til sak alene.
– Her trengs det noen som kan betale for hva det vil koste.
- Les også: