Nekter å gripe inn i NDLA-saken tross stort press fra lærere, elever og næringsliv

Utdanningsforbundet, forleggerne og IT-bransjen er blant de mange som i det siste har gått ut med kritikk mot Nasjonal digital læringsarena.

Når 18 fylkeskommuner bruker pengene sine til digitale læremidler i videregående skole på det offentlige samarbeidet NDLA, får færre private aktører tilgang til markedet, mener de.

Det gir svekket konkurranse, dårligere digitale læremidler i skolen, og mindre valgfrihet, mener lærer- og bransjeorganisasjonene.

Etter at NRK fortalte om de tette båndene mellom NDLA og en enkeltaktør i forrige uke, sa kunnskapsminister Henrik Asheim (H) at NDLA måtte gjøre endringer.

Men da Aps Martin Henriksen i dagens spørretime på Stortinget ba Asheim gå i dialog med fylkeskommunene for å gjøre noe med situasjonen, svarte statsråden nei.

Asheim viser til at fylkeskommunene fullfinansierer NDLA, og at det ifølge opplæringsloven er deres ansvar å kjøpe inn læremidler til videregående skole.

Asheim peker også på at det tidligere er slått fast at NDLA-ordningen ikke er i strid med statsstøtteregelverket (ekstern lenke).

– Med dagens regler er det derfor ingenting jeg som kunnskapsminister kan gjøre direkte med NDLA, sier Asheim.

• Bakgrunn: Strødde offentlige millioner over egne lederes private selskap

Vil ha «sunn konkurranse»

Fra talerstolen erkjente statsråden samtidig at «offentlige gratis-læremidler kan undergrave et kommersielt læremiddelmarked».

Og på oppfølgingsspørsmål fra Henriksen, svarte Asheim at den nye læreplanen som kommer i 2020, «utfordrer disse diskusjonene».

– Jeg er absolutt interessert i å se på hvordan vi kan skape en sunn konkurranse og et sunt marked, også for dem som ønsker å komme inn og konkurrere, selv om fylkeskommunene i dag kjøper inn sammen, sa kunnskapsministeren i Stortinget.

• Les også: Kunnskapsministeren: – NDLA må gjøre endringer

Elevorganisasjonen: – Som forventet

Elevorganisasjonen er lite imponert over statsrådens handlekraft, selv om Asheim åpner for å gjøre noe med konkurransesituasjonen.

– Dette er som forventet fra regjeringen. De overlater det til fylkeskommunene, sier leder Rahman Chaudhry.

Han kaller NDLA-ordningen «en bremsekloss».

– Pengene bindes opp i et system der det ikke utvikles læremidler som kan tilpasses hver enkelt elev. Slike læremidler kan frigi mye tid for lærerne til å følge opp elever. Når de videregående skolene ikke får de digitale læremidlene de trenger, er vi enige i at dette en praksis som må ta slutt, sier Chaudhry.

• Les også: NDLAs daglige leder går av

Virke: – Legg ned NDLA

Virke, som organiserer de store norske forlagene, er enig i kritikken fra de mindre bransjeorganisasjonene.

– Både elever, lærere og forlagsbransjen lider under regjeringens grenseløse toleranse ovenfor fylkespolitikernes monopolisering av læremiddelmarkedet, mener kunnskaps- og teknologidirektør Alisdair Munro.

Deres engasjement bunner i tilbakemeldinger fra medlemsbedrifter som ikke får tilgang til markedet.

– Kunnskapsministeren har sagt at NDLA må ordne opp, men i våre øyne er det en nedlegging som trengs for å få et velfungerende marked for digitale læremidler i Norge, sier Munro.

• Les også: Elevene får ikke nye bøker – pengene går til læremidler som nesten ikke brukes