NRK Meny
Normal

– Norge kaster bort millioner på noe elever og lærere ikke vil ha

AMALIE SKRAM VGS (NRK): Elevene på en av Norges mest moderne skoler må nøye seg med utdaterte lærebøker i flere år fremover. Årsak: Pengene går til digitale læremidler som nesten ikke er i bruk.

Maria Aarre Hånes og Henrik August Vold i 3STE ved Amalie Skram vgs.

– GIR OSS EKSTRA INFORMASJON: Elevene NRK møter på Amalie Skram vgs. i Bergen bruker NDLA lite, men er fornøyde med det. – Det gir oss ekstra informasjon vi ikke finner i lærebøkene, sier Maria Aarre Hånes (18), her sammen med klassekamerat Henrik August Vold (18) i tredje klasse i studiespesialiserende.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Amalie Skram er Bergens største videregående skole – og omtaler seg som Norges mest velutstyrte. De over tusen elevene må kunne kalles heldige.

Etter åpningen av skolen i Bergen sentrum i 2014, har den vært fylkets soleklart mest populære.

Skolen har nye og store lokaler, svømmehall av internasjonalt format, og sin egen store IKT-seksjon.

Men i selve kjernevirksomheten – undervisningen – utpeker ikke skolen seg som spesielt revolusjonær.

De fleste av skolens mange flinke elever vil rett og slett ha tradisjonell tavleundervisning, forteller rektor. De vil sitte med læreboken foran seg på sin egen pult – ikke gruppevis i felles jakt på pensumartikler på laptopen.

– Lærerne er ikke bekvemme med å bruke NDLA

Den samme innstillingen finner man hos flertallet av lærerne. I anledning NRKs besøk har assisterende rektor Lars Berntsen prøvd å lete fram noen som bruker de digitale læremidlene fra Nasjonal digital læringsarena (NDLA) aktivt i undervisningen.

Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

– Det handler nok mye om vaner og tradisjon. Man er vant til å bygge undervisningen rundt lærebøker, sier rektor Bjørn Lyngedal.

– Samtidig tror jeg nok NDLA har en struktur som gjør at lærerne ikke er bekvemme med å bruke det. Og i noen tilfeller er fagene kanskje ikke godt nok utbygget, sier Lyngedal.

Lærerne hans bruker NDLA lite. Og når de bruker det, er det som et supplement til de tradisjonelle lærebøkene skolen har i samtlige fag.

Rektor Bjørn Lyngedal og assisterende rektor Lars Berntsen kjøper sushi hos elever Amalie Skram vgs

LITE DIGITALE: Rektor Bjørn Lyngedal (t.v.) og assisterende rektor Lars Berntsen forteller at Amalie Skram vgs. bruker tradisjonelle lærebøker i alle fag. Etter intervjuet med NRK ble de to fristet til å kjøpe sushi-lunsj av elever som skal på utveksling til Japan.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Jeg vil oppfordre de andre fylkeskommunene til å melde seg ut av NDLA.

Tone Tellevik Dahl (Ap), kunnskapsbyråd i Oslo

Har kostet over 600 millioner

Lyngedal er likevel varsom med å uttrykke stor skepsis til NDLA-ordningen. Kanskje forståelig, når arbeidsgiveren hans, Hordaland fylkeskommune, gjennom ti år har spyttet flere titalls millioner kroner inn i NDLA.

Det samme har 17 andre fylkeskommuner, alle utenom Oslo. Når året er omme, er til sammen godt over 600 millioner brukt på å utvikle gratis digitale læremidler til videregående skole, siden oppstarten av NDLA i 2007.

På ndla.no finner en i dag fagstoff, oppgaver, bilder og videoer til læreplaner i 46 fag, til fri bruk for alle. En kan også bruke plattformen til å dele stoff med medelever, og samarbeide om oppgaver.

– Det gir oss ekstra informasjon vi ikke finner i lærebøkene. Man kan også bruke det som hjelp til lekser, sier Maria Aarre Hånes (18), tredjeklasseelev på studiespesialiserende ved Amalie Skram.

– Bruker NDLA som supplement

Hånes er fornøyd med tilbudet NDLA gir, men flere mener man gjennom det fylkeskommunale samarbeidet ikke har oppnådd det man håpet.

Da NDLA ble startet, var målet å lage gratis digitale læremidler «som på lengre sikt dekker læreplanens mål for alle fag og fagområder».

Men i dag, ti år senere, tyder lite på at NDLAs fagstoff er blitt noen fullgod erstatning for de tradisjonelle lærebøkene.

– Vi bruker det kanskje et par ganger i uken, sier Hånes' klassekamerat Henrik August Vold (18).

– Vi bestemte oss tidlig for å ha lærebøker i alle fag, fordi lærerne er mest bekvemme med det. Slik tror jeg det er på de aller fleste videregående skoler. Men vi bruker digitale læremidler ved siden av, og NDLA er blant dem vi bruker mest som supplement, sier rektor Lyngedal.

Det som er kommet fram gjennom NRK sine avsløringer om NDLA, er alvorlig. Vi håper fylkeskommunene skjønner at det må gjøres endringer.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Må bruke NDLA mer – mot sin vilje

Men fremover skal skolen begynne å bruke NDLAs stoff mer i undervisningen. Dog ikke helt frivillig, verken fra lærernes eller skoleledelsens side.

Mandag vedtok rektor Lyngedal og resten av ledergruppen å utsette innkjøp av nye lærebøker, tross at flere er så utdaterte at de burde vært erstattet allerede.

Årsaken er økonomi. På en stor skole som Amalie Skram koster det opp mot fem millioner kroner å skifte ut læremidlene.

Det er penger skolen ikke har, delvis fordi fylkeskommunen bruker en stor del av læremiddelbudsjettet på NDLA, ifølge Lyngedal.

– Det gjør at skolene får mindre budsjetter til å kjøpe inn lærebøker, sier rektoren.

Fremover blir det dermed mer bruk av en løsning hverken elever eller lærere foretrekker, inntil den nye læreplanen, og med den de nye lærebøkene, kommer fra 2020.

– Vi har lærebøker som kanskje burde vært byttet ut, men som vi nå vil vente med å bytte ut til de nye kommer. Og da tenker vi at vi skal satse litt på NDLA spesielt, som erstatning for disse lærebøkene, sier Lyngedal.

NDLA.no

NDLA.NO: Inneholder pensum og fagstoff fra 46 læreplaner, og kan også brukes til ting som å dele innhold med andre, og samarbeide om oppgaveskriving.

Foto: Skjermdump

– NDLA er på rett vei

Lærerne på Amalie Skram som vegrer seg for å bruke NDLAs stoff, mener det skorter på didaktikken, struktureringen av fagstoffet og oversikten en får på nettsidene.

Rektor Lyngedal har bred erfaring både fra private og offentlige skoler. Ti år etter oppstarten av NDLA tror han det fylkeskommunale læremiddelselskapet er på rett vei til å lage noe som kan brukes som alternativ til lærebøker – og ikke bare et supplement.

– Det har nok tatt lengre tid enn vi hadde forutsett, men vi ser hele tiden at ressursene blir bedre.

– Men per i dag har man ikke klart å lage noe som erstatter de tradisjonelle læringsressursene?

– For de fleste fag er nok det tilfelle, sier Lyngedal.

Bruker 30 prosent på NDLA

I 2017 betaler de 18 norske fylkeskommunene 445 kroner per videregåendeelev til NDLA.

Det utgjør 7,9 millioner kroner for Hordaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen opplyser til NRK at det samtidig blir brukt rundt 18,5 millioner på andre læremidler i år.

Det betyr at 30 prosent av alt Hordaland fylkeskommune bruker på læremidler i 2017, går til NDLA.

Situasjonen er nokså tilsvarende i resten av Norge, selv om prosenttallet varierer.

Samtidig er det vanskelig å finne mange i Skole-Norge som er udelt positive til måten pengene brukes på.

I fjor signerte Lektorlaget og Elevorganisasjonen et opprop mot NDLA. Også lærernes største fagforening, Utdanningsforbundet, er skeptiske.

– Utdanningsforbundet har siden NDLA ble etablert vært bekymret for at det kunne utvikle seg til å bli et monopol som begrenser lærernes mulighet til selv å velge læremidler, sier leder Steffen Handal.

Steffen Handal, leiar i Utdanningsforbundet.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Foto: Stig Weston / Utdanningsforbundet

– Elevene taper på finansieringsmodellen

I likhet med flere andre, mener han at når de store pengene går til NDLA, stoppes norske forlag og såkalte «edtech»-selskaper fra å utvikle andre digitale læremidler, skape økt konkurranse, og gi lærere og elever valgfrihet.

– Man fortsetter å finansiere læremidler på en måte som fratar lærerne valget. Det taper elevene på, mener Handal.

Han synes også de store innkjøpene NDLA har gjort fra én enkelt aktør gir ytterligere grunn til å se på organiseringen med et kritisk blikk.

– Det som er kommet fram gjennom NRK sine avsløringer om NDLA, er alvorlig. Vi håper fylkeskommunene skjønner at det må gjøres endringer i forholdet mellom dem og selskapet, sier lederen i Utdanningsforbundet.

– Mer mangfold uten NDLA

Som eneste fylke valgte Oslo å stå utenfor da NDLA ble etablert. Historien har gitt kunnskapsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) svært god grunn til å være fornøyd med det valget, mener hun.

– I Oslo er det lærere og rektor som bestemmer hvilke læremidler og pedagogiske verktøy som skal brukes i klasserommet. Vår modell åpner for at skolene kan bruke et bredt spekter av digitale læremidler, noe som har gjort at det også vokser frem et spennende miljø med læringsteknologiselskaper i Oslo, sier Dahl.

Hun mener NDLA både er dårlig utdanningspolitikk og næringspolitikk.

– Det gir mindre mangfold i skolen, og flytter beslutningsmakten fra lærere til et snevert miljø med byråkrater. Det gir også mindre innovasjon, og medvirker til konsentrasjon rundt allerede etablerte produkter og selskaper, mener Dahl.

Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap)

Kunnskapsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap)

Foto: Rushda Syed / NRK

Konkurransetilsynet vurderer saken

Blant selskapene som mener de har fått redusert sine inntekter som følge av etableringen av NDLA, er det digitale læremiddelselskapet CyberBook.

I vår klaget de NDLA inn for Konkurransetilsynet. Der får NRK opplyst at man per i dag fortsatt vurderer å komme med en såkalt «påpekning», av at NDLA som offentlig foretak har konkurranseregulerende virkning.

Daglig leder i CyberBook, Gro Jørgensen, sier NDLA-modellen har hemmet deres vekstmuligheter og den generelle fremveksten av digitale læremidler i Norge.

– Når det blir mindre penger igjen i skolen til læremiddelkjøp, blir det også færre midler igjen for oss andre å konkurrere om. Dermed blir det mindre utvikling av læremidler, sier Jørgensen.

– Markedet bare forsvant

CyberBook var blant de aller første i Norge til å utvikle digitale læremidler.

– Vi hadde fått en fot innenfor videregående skole, og investerte syv-åtte millioner kroner i veldig medierikt utenlandsk innhold, og knyttet til oss en rekke forfattere for å tilpasse det til norske forhold. Så kom NDLA, og markedet bare forsvant, forteller Jørgensen.

I dag er CyberBooks læremidler i bruk på plattformer som Fronter og Itslearning, men svært lite hos NDLA.

– Vi har forsøkt å selge oss inn til skolene, men fylkene ble nektet å kjøpe digitale læremidler fra andre. Vi har også jobbet mye med å lage tilbud til NDLA om å kjøpe stoff av oss, men fått til svar at de heller ville utvikle selv, sier Jørgensen.

– Døren er lukket

Jørgensens beretning støttes av IKT-Norge, interesseorganisasjon for norske IKT-bedrifter, og Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Vi har mange medlemsbedrifter som sier at døren er lukket, og at de ikke har noen mulighet til å tilby sine produkter til NDLA, sier Hilde Widerøe Wibe, Abelias direktør for næringspolitikk.

Abelia har selv klaget NDLA inn for Konkurransetilsynet, som altså er begrenset til å komme med en «påpekning».

– Det er helt nødvendig å gi Konkurransetilsynet hjemmel til å pålegge offentlige virksomheter ikke å opptre som monopolister, som NDLA gjør her, mener Wibe.

IKT-Norge-leder Heidi Austlid har i likhet med Wibe som jobb å tale næringslivets sak. Austlid har tidligere uttalt til NRK at NDLA-modellen kveler kvaliteten en får gjennom konkurranse, og fratar lærerne pedagogisk valgfrihet.

– Det må på plass en modell som stimulerer til kjøp i markedet, slik de har i Danmark. Offentlig sektor skal være krevende kjøpere, men ikke utvikle i konkurranse med næringen. Det vil gå utover Norges verdiskaping, mener Austlid.

Heidi Arnesen Austlid

Heidi Arnesen Austlid, leder i IKT-Norge

Foto: IKT-Norge

– Se til Danmark!

I Danmark etablerte utdanningsdepartementet og flere bransjeorganisasjoner i 2012 en portal der skolene kan velge fritt mellom ulike digitale læremidler.

Leverandørene må oppfylle kvalitetskriterier før de får tilby produktene sine.

– Effektstudier viser at den danske plattformen fungerer godt. I begynnelsen av 2015 var det 497 ulike registrerte læremidler som innfridde kravene, og tallet har fortsatt å øke markant, sa spesialrådgiver Niklas Grønlund i det danske utdanningsdepartementet til Dagens Næringsliv i fjor.

Det er altså en slik modell norsk IKT-bransje ønsker seg som erstatning for NDLA. Også forlagsbransjen ber norske politikere se til Danmark.

– Der har markedet blomstret, sier Kristinn Einarsson, leder i Den norske Forleggerforening.

– Bransjen er klar til å investere

Forleggerforeningen jobber som Abelia og IKT-Norge for å fremme interessene til sine medlemsbedrifter, som de mener vil få større muligheter til å tjene penger på digitale læremidler dersom NDLA-ordningen fjernes.

Einarsson peker på undersøkelser som viser at andelen digitale læremidler i videregående skole er opp mot fem ganger høyere i Danmark enn i Norge, og at det i norsk grunnskole kjøpes inn dobbelt så mye digitale læremidler som i videregående.

Forleggerforeningen mener mye av det NDLA har kjøpt inn, for eksempel bildebaser og filmer, kan brukes videre, men at «egenproduksjonen» av læremidler må opphøre.

– Med nye læreplaner i 2020, må det lages nye læremidler. Både «edtech»-industrien og de tradisjonelle forleggerne er villige til å investere, hvis man vet at det er et marked der. Men det er det ikke i videregående skole, så lenge NDLA produserer såkalt gratis materiale, sier Einarsson.

John Arve Eide

John Arve Eide, styreleder i NDLA

Foto: Ann Kristin Ohrstrand / Akershus fylkeskommune

NDLA: Har over 70.000 daglige unike brukere

Etter at NRK omtalte bindingene mellom NDLA og den store leverandøren Cerpus, og hvordan NDLA ifølge revisjonsrapporter har brutt arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser, gikk Øivind Høines fredag av som leder i NDLA.

Ifølge NDLA-ledelsen er innkjøpsproblemene ryddet opp i, og omfanget av kontrakter med Cerpus kraftig redusert.

NDLAs konstituerte daglige leder Christer Gundersen og styreleder John Arve Eide svarer i en felles e-post til NRK at NDLA siden oppstarten har produsert innhold i over 50 fag, med «mange tusen filmer, interaktiviteter og annet faglig innhold av høy kvalitet».

«På den mest besøkte dagen i forrige uke hadde ndla.no over 70.000 unike brukere inne på siden. Denne bruken har økt stødig fra år til år. Det er lite som tyder på at lærere i videregående skole ser på strukturen som et stort problem», skriver de.

Ifølge SSB er det vel 200.000 elever i norsk videregående skole (tall fra 2016). Hvis man regner med at ingen andre enn videregåendeelever besøker ndla.no, betyr det at litt over hver tredje elev er innom daglig, på de mest besøkte dagene.

– NDLA gir økt mangfold

NDLA-ledelsen er heller ikke enige i at modellen deres gir mindre mangfold i skolen og lavere kvalitet på læremidlene.

«NDLA gir økt mangfold i norsk skole, gjennom å utvikle åpne digitale læringsressurser som også næringslivet kan gjenbruke og bygge videre på. Alt innhold som NDLA selv produserer, er underlagt en lisens som legger til rette for at store og små selskaper kan bygge tjenester basert på innhold fra NDLA», skriver de.

De viser videre til at NDLA i dag kjøper tjenester fra en rekke private selskaper.

«NRK, Kommuneforlaget, NKI-forlaget, NTB scanpix, Norgesfilm, Netlife Keyteq, Bouvet, KnowIT, Evry, SmartcomTV og Netlife Research er bare noen av leverandørene som har levert tjenester og innhold til NDLA. Dette viser at påstanden om at NDLA opptrer som monopolist, ikke medfører riktighet», skriver styreleder John Arve Eide og daglig leder Christer Gundersen.

Oslo-byråd: – Meld dere ut av NDLA

I forrige uke sa kunnskapsminister Henrik Asheim (H) at det er opp til fylkeskommunene selv å velge hvordan de kjøper inn læremidler, men at det måtte gjøres endringer i NDLA etter lovbruddene som er kommet frem.

Onsdag utfordres Asheim av Martin Henriksen (Ap), andre nestleder i utdanningskomiteen, som tar saken opp i Stortingets spørretime.

Asheim kan dessuten vente seg en henvendelse fra Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl, som også tar til orde for en portal lignende den i Danmark.

– Jeg sender i disse dager et brev til kunnskapsministeren, med forslag om at staten lager en portal som gir lærerne oversikt over alle tilgjengelige digitale læremidler, sier Dahl.

Oslo-byråden kommer samtidig med følgende appell til sine 18 kollegaer i resten av landet:

– Jeg vil oppfordre de andre fylkeskommunene til å melde seg ut av NDLA, sier Dahl.

Siste video

Det aller første julemarkedet i Bergen er en suksess. Den første uken det har vært åpent har tusenvis av mennesker vært innom.
Vestlandsrevyen 12. desember 2017