Datatilsynet vil sjekke politiske partiers mediestrategi før valget

Datatilsynet skal kartlegge hvordan politiske partier målretter sin politiske reklame i årets valgkamp. Erfaringene fra USA og Brexit gjør at frykten for manipulering av velgere sprer seg i Europa.

Anti-brexit demonstranter

BREXIT: I forbindelse med Brexit-avstemningen i 2016, sendte Vote Leave-kampanjen ut én milliard målrettede annonser, primært på Facebook.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Årets kommunestyre- og fylkestingsvalg kommer til å bli den mest teknologisk avanserte i historien.

Tidligere besto partienes valgkamp av valgboder og flygeblader. Man massemønstret partitilhengere for å gå fra dør til dør og overbevise tvilerne om å velge sitt parti. Selv om dette fremdeles er del av valgkampen, har teknologien åpnet for nye muligheter.

Men ny teknologi fører også med seg utfordringer. Der politisk reklame tidligere rettet seg til de store massene, målretter partiene seg nå direkte til enkeltindividene.

I en kronikk (ekstern lenke) advarer fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes, mot de negative aspektene ved mikromålretting av politiske budskap.

«Innsamling og bruk av personopplysninger i den digitale annonseindustrien er generelt lite åpen og gjennomsiktig. Vi vet ikke hvilke profiler som utarbeides om oss og hvordan de brukes til å servere oss politiske budskap», skriver hun.

Catharina Nes er seniorrådgiver i Datatilsynet i Norge.

EUROPA: Fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes, forteller at datatilsynsmyndigheter i hele Europa ser på problematikken rundt mikromålretting av politisk reklame. Denne våren er det valg til Europaparlamentet.

Foto: Åsa Mikkelsen

Tre utfordringer

Hun mener det er primært tre utfordringer:

  • Personvernet. Åpenhet om hvordan data brukes i valgkampen er viktig for å ivareta personvernet, men også tilliten til demokratiske prosesser.
  • Manipulasjon. Mikromålretting av politiske budskap kan føre til økt polarisering fordi folk mottar politiske budskap i hvert sitt ekkokammer uten å bli eksponert for ulike politiske syn.
  • Eksklusjon. Noen velgergrupper kan ekskluderes fra valgkampen, og dermed bli underrepresentert i demokratiet.

For et drøyt år siden eksploderte det i personvern-verden. Det ble avslørt at selskapet Cambridge Analytica hadde samlet inn informasjon om flere titalls millioner Facebook-brukere. Dataene var blitt solgt til Trump-kampanjen.

Også her hjemme har partiene testet ut ny teknologi. Datatilsynet gransker for øyeblikket Høyre for å ha delt medlemsdata i valgkampen i 2013. De har ennå ikke konkludert om partiet brøt loven om sensitive persondata.

Foruten dette eksempelet vet Datatilsynet for øyeblikket lite om hvor utbredt mikromålretting er blant norske partier. Derfor skal de i forbindelse med årets valgkamp undersøke hvordan politiske partier bruker datasporene du legger igjen når du er på nett til å målrette sin politiske reklame.

Nes mener det er et paradoks at politisk TV-reklame er forbudt, mens det finnes få retningslinjer for nettet.

– TV-mediet blir vurdert som svært egnet til å manipulere velgere, og derfor har man forbudt det. Derfor er det et paradoks at denne typen digital markedsføring i sosiale medier er tillatt når det har vel så stort potensial for å manipulere velgere, sier Nes.

Positive til regelverk

Personvernforordningen (ekstern lenke) setter grenser for hvordan persondata kan brukes. I kjølvannet av Brexit oppfordret det britiske datatilsynet de politiske partiene å utvikle en bransjenorm for digitale valgkamper. Noe lignende mener Datatilsynet norske partier bør gjøre.

– For det er ikke slik at det er ulovlig å ha kunnskap om velgerne og tilpasse budskapet etter velgernes interesser. Det er avgjørende at det gjøres på en måte som er åpen, sier Nes.

Linn Pilskog (Ap) og Marte Leirvåg (H) er valgkampledere for sine respektive partier i Bergen. De mener det er lite trolig at vi vil se Trump- eller Brexit-lignende tilstander i Norge. Men begge er positive til å utforme et regelverk for de politiske partiene.

– Samtidig er det vanskelig å lage et regelverk basert kun på dagens situasjon, fordi det kommer nye verktøy hele tiden. Det krever en kontinuerlig vurdering, sier Pilskog.

Linn Katrin Pilskog

VALGKAMP: Valgkampleder for Arbeiderpartiet i Bergen, Linn Pilskog.

Foto: Christian Lura / NRK

Fire forslag

Der Datatilsynet overlater til de politiske partiene å bestemme sine egne regler, går Teknologirådet et steg lenger. I januar lanserte rådet et knippe regler de anbefaler partiene å innføre før neste stortingsvalg i 2021.

De foreslår:

  • Politiske partier må være åpne om hvordan de bruker data, og i tillegg merke annonser på nett og i sosiale medier.
  • Partiene bør avklare hvilke typer data det er greit å bruke for målrettet politisk reklame.
  • Politiske reklamer på nett og i sosiale medier bør lagres i et arkiv, og det bør føres revisjon.
  • Gå opp hvilket ansvar og forpliktelser de internasjonale gigantene som Facebook og Google har.