Kystverket ba ikke om miljøråd da KNM «Helge Ingstad» skulle heves

Etter at KNM «Helge Ingstad» kolliderte og forliste i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor, forsvant 283.700 liter olje ut i naturen. Opp mot 200 sjøfugl fikk oljeskader.

Omfanget av naturkonsekvensene kunne muligens vært mindre, dersom myndighetenes beredskapssamarbeid hadde fungert bedre.

En fersk evalueringsrapport fra Miljødirektoratet indikerer at de mener miljøaspektet ved bergingsarbeidet ikke alltid ble tatt tilstrekkelig på alvor:

• Kystverket varslet Miljødirektoratet via en SMS som ikke kunne mottas. Så varslet de på feil e-post-adresse. Dermed fikk ikke direktoratet formelt varsel om hendelsen før over et døgn etter at den skjedde.
• Miljødirektoratet skal være miljøfaglig rådgiver i statlige oljevernaksjoner. Likevel ble de ifølge rapporten lite informert om Kystverkets miljøvurderinger i aksjonen som helhet.
• Under selve hevingen av fregatten, ba ikke Kystverket om råd om miljøkonsekvenser. Miljødirektoratet sendte råd på eget initiativ, men var urolige for at de ikke ble lyttet til.

Dette kommer frem i evalueringen Miljødirektoratet nylig sendte Kystverket, som NRK har fått tilgang til.

I dokumentet avsløres det at deler av arbeidet for å begrense miljøskadene etter fregattulykken var preget av «kommunikasjonssvikt, uklarheter, misforståelser og manglende informasjon».

Sendte SMS til nummer som ikke kunne motta SMS

Kommunikasjonstrøbbelet begynte allerede samme dag som KNM «Helge Ingstad» traff «Sola TS» og gikk ned.

Om kvelden kollisjonsdagen besluttet Kystverket å iverksette statlig aksjon mot akutt forurensning, også kalt oljevernaksjon.

I slike aksjoner skal Miljødirektoratet være miljøfaglig rådgiver, og kontrollere at naturmangfoldsloven ikke brytes gjennom oljeskader på dyr og natur.

Men rapporten viser at direktoratet ikke mottok formelt varsel om fregattulykken før over et døgn etter at den skjedde.

«Kystverket varslet ikke Miljødirektoratet i henhold til samarbeidsavtalen», fastslår direktoratet.

Kystverket sendte 8. november en SMS om ulykken til Miljødirektoratets beredskapstelefon. Men beredskapstelefonen kan ikke motta tekstmeldinger.

«Vi mottok derfor ikke varselet», skriver Miljøverndirektoratet.

Varslet på feil e-post-adresse

Først dagen etter ulykken mottok direktoratet formelt varselet. Men heller ikke det gikk smertefritt.

Kystverket sendte riktig nok e-post om den statlige aksjonen samme kveld som den ble besluttet. Men e-posten gikk til «en e-postkasse som bare sjekkes sporadisk i arbeidstiden», og som ikke er nevnt som kommunikasjonskanal i samarbeidsavtalen mellom Miljødirektoratet og Kystverket.

«Meldingen ble først plukket opp fredag ved lunsjtid», skriver direktoratet.

Dette gjorde at det ikke umiddelbart ble etablert kontakt mellom Kystverkets aksjonsledelse og Miljødirektoratet. Dette bryter også med den nylig reviderte samarbeidsavtalen, ifølge direktoratet.

Senere i rapporten ytrer de frustrasjon over at Kystverket brukte den samme gale e-postadressen gjentatte ganger, «selv om vi flere ganger ba om at denne e-posten ikke skulle benyttes».

Kontakt med kontaktperson først etter tre mnd.

Mens KNM «Helge Ingstad» lå og duppet i Hjeltefjorden nord for Stureterminalen, og ble festet i land med vaiere som etter hvert røk, er det lite som tyder på at involvering av Miljødirektoratet var førsteprioritet for Kystverket.

Miljødirektoratet nevnes ikke i en eneste av de mange oppdateringene Kystverket kom med de fem første dagene etter ulykken, selv om forurensing og miljøhensyn tidlig er tema.

Kystverket etterspurte ikke selv noen faglig rådgiver fra Miljødirektoratet, ifølge rapporten. Direktoratet skriver at de 13. november selv tok initiativ til å varsle Kystverket om hvem de hadde utnevnt.

Men først over tre måneder senere, da planen om å løfte og flytte fregatten med kranbåter ble iverksatt, ble det opprettet kontakt mellom Kystverket og Miljødirektoratets kontaktperson.

Et nytt brudd på samarbeidsavtalen, fastslår direktoratet. De påpeker at bedre kontakt her dette kunne forhindret misforståelser og kommunikasjonssvikt.

Ble ikke bedt om miljøråd ved hevingen

Selv om kontakten med kontaktpersonen nå var opprettet, skjedde det likevel en ny feil i forbindelse med hevingen i slutten av februar, ifølge direktoratet.

Kystverkets rådgivende gruppe for den statlige aksjonen, der blant andre Miljødirektoratet var representert, ble ikke koblet inn i forbindelse med hevingsoperasjonen.

«Det ble dermed ikke etterspurt råd om miljøkonsekvenser og prioriteringer i denne fasen av aksjonen», skriver direktoratet.

Da valgte de på eget initiativ å sende miljøråd. Men de fikk ingen tilbakemelding på om rådene deres ble lyttet til, noe som skapte «mye uro hos oss», skriver direktoratet.

Oppsummert konkluderer Miljødirektoratet med at den statlige aksjonen for berging av KNM «Helge Ingstad» var preget av «uklarheter i forhold til miljørådgivning».

«Miljødirektoratet har i liten grad kjent til de miljøvurderinger som Kystverket har gjort under aksjonen», skriver de.

– God aksjon totalt sett

Miljødirektoratets trekker frem «Team akutt forurensning», som for første gang rykket ut under aksjonen, blant tingene som fungerte bra.

Men i brevet til Kystverket de lister også opp en rekke forbedringspunkter.

Miljødirektoratet mener det er «behov for å være mer proaktiv når det gjelder miljøovervåking under og etter aksjoner mot akutt forurensning».

De mener også samarbeidsavtalen må gjøres bedre kjent internt, og at en må vurdere om varslingsrutinene bør endres.

Ingvild Marthinsen, fungerende avdelingsdirektør for Miljødirektoratets hav- og industriavdeling, sier de selv har lært at bemanningen i «Team akutt forurensning» må styrkes til neste lignende aksjon.

Hun sier til NRK at de hovedsakelig mener Kystverket løste fregattaksjonen på en god måte, også når det gjelder miljøaspektet.

– Så er det sånn at en etter alle aksjoner evaluerer hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort på en litt bedre måte. Og i brevet nevner vi noen ting som kunne vært gjort på en bedre måte. Det gjelder spesielt måten vi ble varslet på og rollen vi hadde som miljøfaglig rådgiver, sier Marthinsen.

– Viktig at vi varsles

Avdelingsdirektøren sier det er snakk om mindre forbedringspunkter, og at det mest uheldige i saken er den sene varslingen.

– Nå sendte jo Kystverket en melding og trodde den kom frem. Men det er viktig at vi blir kjent med hendelser, slik at vi kan bistå Kystverket på en god måte.

Marthinsen sier Miljødirektoratet hadde flere kontaktpunkter opp mot Kystverket underveis i perioden fra havariet til aksjonen var over.

– Kunne oljeutslippene vært mindre dersom dere hadde blitt varslet tidligere og blitt tatt mer med på råd?

– Det er det vanskelig å svare på. For at vi skal kunne gi gode råd, mener vi det er viktig at vi blir tidlig varslet, sånn at vi kan bistå Kystverket på en god måte. Men det er de som gjennomfører aksjonen og rår over utstyret, og så er det vi som skal gi råd blant annet om hvilke områder det skal prioriteres å rense olje fra. Dette var en statlig aksjon Kystverket hadde ansvaret for, så det er naturlig at spørsmålet rettes til dem.

Miljødirektoratet og Kystverket skal i høst ha en felles beredskapsøvelse. Der sier Marthinsen at flere av forbedringspunktene fra fregattaksjonen vil bli tatt opp.

Kystverket beklager, men sier de varslet flere

Kystdirektør Einar Vik Arset tar med ett unntak lite selvkritikk på hvordan Kystverket involverte Miljødirektoratet under aksjonen.

Han peker på at konsekvensene for nærmiljøet overordnet sett ble små etter fregatthavariet.

– Jeg tenker at aksjonen har gått bra. Vi har bedt Miljødirektoratet om en vurdering, som skal være grunnlag for en egenevaluering i Kystverket. Selv om det gikk bra, finnes det alltid forbedringspunkter, sier han.

Arset trekker selv frem den feilsendte SMS-en som noe som ikke skulle skjedd. Samtidig sier han at de også varslet på andre måter tidlig etter ulykken.

– Det er beklagelig at vi har sendt SMS til et telefonnummer som ikke leser SMS. Men samme dag sendte vi SMS til to sentrale personer i direktoratet direkte, så de var klare over hva som hadde skjedd, sier Arset.

Kystdirektøren påpeker at Forsvarets beslutning i slutten av februar om å frakte fregatten til Hanøytangen ble fattet raskt. Det er altså i denne hevingsfasen Miljødirektoratet reagerer på at de ikke ble bedt om miljøråd.

– Det kom nok like brått på for oss som for Miljødirektoratet. Alt gikk veldig fort for alle, det var bare slik det ble, sier Arset.

Viser til Forsvarets raske beslutning

– Mener du at det ikke var deres ansvar å hente inn råd fra direktoratet, eller at det rett og slett ikke var tid til det?

– Det var en beslutning som ble gjort veldig raskt, og det påvirket kommunikasjonen.

– Er du misfornøyd med informasjonen dere fikk fra Forsvaret?

– Det kommenterer jeg ikke nå, sier Arset.

Funn fra Kystverkets egenevaluering som kan være relevante for Havarikommisjonen, blir oversendt dem, opplyser kystdirektøren. Han sier de allerede har gjort justeringer på hvordan de skal opptre i akuttfasen ved slike hendelser.

Arset mener oljeutslippene ikke ville blitt mindre selv om samarbeidet med Miljødirektoratet hadde vært bedre.

– Nei. Miljødirektoratet, inkludert Statens naturoppsyn, ga råd i tide, sier han.

• Alt om fregatthavariet: Fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskip i Øygarden