Fregatt kolliderte med tankskip: – Disse fem tingene gikk galt

En lydlogg som VG har fått tilgang til viser at det ble opprettet kontakt mellom KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» kun ett minutt før det smalt.

– Her er det gjort mange feil, sier Thomas Førli.

Førli har jobbet 13 år som navigasjonsoffiser på fregatt i Forsvaret og underviser nå i navigasjon på Universitetet i Sørøst-Norge.

Dette er en komplisert situasjon og Førli ønsker ikke å plassere skylden hos noen.

– Det er jo ingen som ønsker å kollidere.

Den tidligere navigasjonsoffiseren tar utgangspunkt i at lyd og bilde på VGs logg er synkronisert, og peker på fem uheldige forhold i minuttene før det smalt:

1. Trafikksentralen på Fedje hadde ikke oversikt over fregatten

Tre minutter før det smeller, spør «Sola TS» trafikksentralen på Fedje om hvilket skip som kommer inn i Hjeltefjorden. Etter ti sekunder svarer trafikksentralen at de har ingen opplysninger om skipet som er på vei mot «Sola TS».

– Jeg ser bare at den dukker opp på skjermen her, sier Fedje VTS over skipsradioen.

Dette viser at trafikksentralen ikke hadde aktiv merking på fregatten i systemet sitt, og sporing på Helge Ingstad først bli aktivert cirka to minutter før sammenstøtet, mener Førli.

– Situasjonen kunne vært avklart tidligere hvis det hadde vært en positiv identitet på fregatten.

Kystverkets regionleder, John Erik Hagen, sier at fregatten rutinemessig meldte fra til trafikksentralen på Fedje da skipet ankom sonen klokken 02.38.

Det har tidligere vært stilt spørsmål om skipet hadde slått av sitt AIS-system.

– Det er to overvåkningssystemer vi bruker. AIS er det vanligste, men vi bruker også radarovervåkning. Dersom et skip ikke har påskrudd AIS, ber vi om at de skrur den på. Dersom det ikke er mulig, følger vi ekstra nøye med på fartøyet på radar, sier Hagen til NRK.

Alle fartøy som entrer sonen har lytteplikt, forklarer Hagen.

– Når Sola anroper trafikksentralen minutter før kollisjonen og spør hvilket fartøy som er på vei mot tankskipet, kunne fregatten høre dette?

– Nå ønsker ikke jeg å kommentere saken direkte mens den blir gransket. På generelt grunnlag kan jeg si at kommunikasjonen mellom et skip og trafikksentralen kan bli hørt av alle i området, sier Hagen.

• Les også: Navigatører kritisk til det som kommer frem i lydloggen

2. Kommunikasjonen var ikke «lukket»

Kommunikasjonen mellom trafikksentralen og skipene, samt mellom fregatten og tankskipet var ikke lukket, forteller Førli.

– Samtalen er hektisk. Det er litt som å oppleve et mareritt. Det skal være såkalt «closed-loop communication», der man skal bekrefte hva man sier til hverandre. Det gjør de ikke. I stedet er det enveiskommunikasjon begge veier.

Førli forteller at det fort blir hektiske samtaler i stressende situasjoner, og at det er lett å være etterpåklok.

Han mener likevel at noe kunne vært gjort for å skape en bedre kommunikasjon i minuttene før kollisjonen.

– Hadde sambandet vært litt mer presist og forklarende, så hadde kanskje skipene klart å forstå hverandre.

3. Unnamanøver i feil retning

I minuttet før kollisjonen ble fregatten bedt om å svinge mot styrbord. Bildene tyder på at fregatten svingte i motsatt retning, mener Førli.

– I det «Helge Ingstad» blir sporet av trafikksentralen, ser det dessverre ut som fregatten har en ørliten kursendring mot babord.

Det er også lite som tyder på at fregatten senket farten, mener Førli. Radarbildene viser at «Helge Ingstad» hadde en fart på 17 knop da fregatten kolliderte med tankskipet.

– Det ser ut som farten er konstant. Om man hadde redusert hastigheten i en slik situasjon så hadde man kjøpt seg tid.

Sjef for Marinen, flaggkommandør Rune Andersen, ønsket søndag kveld ikke å kommentere lydloggen eller kritikken fra Førli.

– Jeg tenker at lydklippet og radarbildene er en ting. Det er helt åpenbart at man for enhver pris forsøker å unngå en ulykke. Men jeg vil avvente en grundig gjennomgang av hele hendelsesforløpet før jeg konkluderer, sier Andersen.

• Les også: Nato: KNM «Helge Ingstad» drev navigasjonstrening da ulykken skjedde

4. Tett trafikk i området

Radarbildene viser også at det er mange fartøy samlet på ett sted i minuttene før kollisjonen, på vestsiden av fjorden.

Ifølge Førli kunne fregatten seilt lenger mot øst i den brede fjorden. Den kunne da ha klarert alle motgående fartøy om styrbord, dersom man visste at det var stor trafikk ved Stureterminalen.

– Trafikktettheten var overraskende stor, spesielt på vestsiden i farvannet. Nordgående trafikk tendenserte også til å være litt babord i leia. Det skapte et knutepunkt, med lite spillerom opp mot land, for en normal babord mot babord passering.

Ifølge Kystverket var det ikke unormalt mye trafikk. Hagen påpeker at mange skip reiser om natten for å komme frem til sin destinasjon tidlig om morgenen.

5. Ikke alle forstod norsk

Det er uheldig at kommunikasjonen foregikk på norsk da flere av skipene i farvannet ikke forstod språket, sier Førli til slutt.

Mannskapet på skipene Vestbris og yachten Dr. No befant seg begge i nærheten da ulykken inntraff. Ingen av dem som stod bak roret her forstod norsk.

– At kommunikasjonen foregikk på norsk, mens flere av skipene i farvannet kun snakket engelsk, gjør ikke situasjonen rundt kollisjonen lettere, sier Førli. Han forklarer at det er frivillig om man skal snakke norsk eller engelsk på radioen.

Ifølge Kystverket er at normalt at man tilpasser hvilket språk som blir benyttet ut fra hvem man henvender seg til. Dersom et skip anroper et utenlandsk skip, skjer dette på engelsk.

– Trafikksentralen besvarer anrop på det språket besetningen bruker, sier Hagen.

Statens havarikommisjon gransker nå kollisjonen. Også politiet etterforsker ulykken.