Derfor mener forsvareren Monika-tiltalte må frifinnes for drap

Torsdag 23. juni er den siste av 16 rettsdager i Monika-saken siden oppstarten 30. mai. Onsdag holdt aktor Benedicte Hordnes sin sluttprosedyre, og bistandsadvokat Stig Nilsen fremmet på vegne av moren et erstatningskrav på minst 300.000 kroner.

• Bistandsadvokaten: – Kristina har opplevd det verste mareritt

På siste rettsdag er det forsvarer Aasmund Sandlands tur til å prosedere på vegne av sin klient, som aktor mener bør dømmes til 18 års forvaring.

– Han har svært få, eller ingen, grenser for hva han kan gjøre. Det er stor, reell gjentakelsesfare, og helt nødvendig med en forvaringsdom, sa Hordnes onsdag.

Det mener Sandland det på ingen måte er grunnlag for. Han mener Donatas Lukosevicius ikke kan dømmes for drap.

– Politiets teori er i stor grad basert på spekulasjoner, ikke på bevis som holder strafferettslig, innledet han med i sin sluttprosedyre.

– Allmenn oppfatning at «nå er gjerningsmannen tatt»

Sandland peker på den store oppmerksomheten saken har fått, som følge av henleggelsen som selvdrap og den påfølgende kritikken mot daværende Hordaland politidistrikt.

– Vi står overfor en sak med en svært spesiell bakgrunn, og en medieinteresse man sjelden ser, sier Sandland.

Han går langt i å antyde at politiet utpekte Donatas Lukosevicius som drapsmann for å dempe presset mot politidistriktet etter henleggelsen, og han ber retten holde sine vurderinger til det som har kommet frem i den fire uker lange rettssaken.

– Siden han ble pågrepet i 2014, har den allmenne oppfatning vært at «nå er gjerningsmannen tatt». Domstolen har et annet utgangspunkt. Dommen skal basere seg på bevisene i retten, og dette er noe jeg vet retten er meget oppmerksom på, sa Sandland, før han henvendte seg til meddommerne og sa at det skal være tilnærmet sikkerhet før man kan dømme i en sak.

– Det er vanskelig å angi prosenter, men det skal være opp mot hundre prosent, sier Sandland.

Derfor mener forsvareren tiltalte må frifinnes

Her er punktene forsvareren mener viser at politiet «baserer seg på spekulasjoner», og at tiltalte bør frifinnes for drap:

• Donatas Lukosevicius er ikke utpekt av vitner i området i tidsrommet Monika døde, eller på bussavgangene han knyttes til. Selv om flere vitner har observert en mann beskrevet slik at det kan passe med Lukosevicius, er han ikke utpekt, tross at et av vitnene også fikk forevist et bilde av 34-åringen.

– Dette er et stort problem for påtalemyndigheten. Det må føres bevis, utover DNA, for at han faktisk har vært i leiligheten, sier Sandland.

• Aktoratet mener Lukosevicius i en Facebook-melding og i et intervju i litauisk media har gitt opplysninger kun en drapsmann eller en som kjente drapsmannen kunne vite om. Sandland sier opplysningene, blant annet om den mye omtalte stjålne «Million»-parfymen, kan ha vært kjent for andre kort tid etter 14. november 2011, dagen Monika ble funnet død. En venninne av Kristina sa i retten at hun så det hun tror var en parfymeeske da Kristina fikk utlevert gjenstander fra leiligheten, mer enn to måneder før Facebook-meldingen ble sendt.

– Verken Facebook-meldingen eller intervjuet inneholder genuine opplysninger. Hvorvidt det er tiltalte som har skrevet Facebook-meldingen, er også uklart, sier Sandland.

• Det kan ikke bevises at Lukosevicius har stjålet gullsmykkene Kristina har forklart at hun oppbevarte i en skuff i en reol i stuen. Tyveriet er et av tiltalepunktene mot 34-åringen, men Sandland peker på at det ikke finnes kvitteringer for smykkene, og at politiet heller ikke har klart å knytte Lukosevicius til dem, selv om det er sådd tvil om hans forklaring rundt smykkene.

– Hvorvidt det har vært gull i leiligheten, er uavklart. Det vi har, er Kristinas egen forklaring. Det er store mangler når det gjelder å bevisføre utover enhver rimelig tvil at smykkene er borttatt av Lukosevicius. Det er basert på antakelse, ikke rettslige bevis, sier forsvareren.

• Det er ikke bevist at det var en gjerningsmann på stedet, mener Sandland. Hullet i glassdøren er lite, det er ikke funnet fibre eller hudavskrapning på glasset, åstedet bar ikke preg av kamp, leiligheten var ikke gjennomsøkt, og det ble ikke funnet spor fra utgangsdøren til stedet Monika lå. Han viste til etterforskere som mente åstedet så iscenesatt ut.

– Det er heller ikke spor fra andre på beltet, og ikke klart hvem som fjernet beltet fra halsen, sier han.

• Rettsmedisinerne har ikke klart å fastslå når Monika døde, men Sandland mener hypoxantin-målingene og den antatte gjennomsnittstemperaturen i leiligheten skaper tvil om Lukosevicius i det hele tatt kan ha vært på stedet da Monika døde.

– Det er bare ved en omgivelsestemperatur på 20 grader at målingene passer med at Lukosevicius kan ha vært der. Det er åpenbart at temperaturen har vært lavere, noe rettsmedisiner Inge Morild også sa i sin forklaring. Hvis temperaturen var 17 grader, går vinduet for dødstidspunktet frem til klokken 06.25. I så fall er Lukosevicius utenfor, sier Sandland.

• DNA-funnene på Monika fra Lukosevicius kan skyldes oversmitte, ifølge forsvareren, blant annet fordi moren har forklart at åtteåringen brukte PC-en 34-åringens DNA ble funnet på, og ikke vasket seg som normalt den aktuelle helgen. Ekspertene regner dette som usannsynlig. Men hvis man hadde undersøkt for DNA på senger, tuber, korker eller andre objekter det ville være naturlig å finne DNA fra en person som hadde bodd i leiligheten på, kunne det styrket sannsynligheten for oversmitte, mener Sandland.

– PC-en er det eneste man har. Andre objekter som kunne være av sentral interesse for spørsmålet om oversmitte, er ikke undersøkt. Hvis man hadde sikret bevis fra hele leiligheten og hatt kontroll på temperaturen, kunne det faktisk hatt betydning for å utelukke Lukosevicius, sier forsvareren.

Aktor Benedicte Hordnes avviser flere av disse punktene i sin replikk til Sandlands prosedyre.

– «Usannsynlig med oversmitte» ikke nok i australsk høyesterett

Sandland avslutter med å vise til en dom i australsk høyesterett, der ekspertene konkluderte med at DNA-oversmitte var «unlikely» (usannsynlig) og direkte kontakt sannsynlig, men at domstolen ikke fant det tilstrekkelig til å dømme den tiltalte.

– «Unlikely» var altså ikke tilstrekkelig for landets øverste domstol til å finne tiltaltes tilstedeværelse bevist utover enhver rimelig tvil. Vi har tilsvarende system i Norge, og Lukosevicius' tilstedeværelse i leiligheten kan ikke bevises utover DNA-funnet. Han er ikke observert, åstedet bærer ikke preg av at det har vært en gjerningsperson der, og det er ikke genuine opplysninger i meldingene som knytter ham til åstedet, sier Sandland.

Ber om frifinnelse for drap

Lukosevicius har erkjent å stå bak noen av trusselmeldingene mot Kristina Sviglinskaja, men Sandland og medforsvarer Ann Turid Bugge ber om at 34-åringen blir frifunnet for drapet, smykketyveriet og en telefonoppringning der det ble sagt at «jeg vet hvem som drepte barnet ditt».

Uansett gjør Bugge det klart at hun ikke mener det er grunnlag for å dømme Lukosevicius til forvaring, og påpeker også at det ved en slik dom ikke er mulig å overføre Lukosevicius til soning i Litauen.

Hun stiller seg også undrende til aktor Hordnes' begrunnelse for at drapshandlingen isolert sett bør tilsvare en fengselsstraff på 19 år.

– At man begrunner lengden på straffen med at dette ligger tett opp mot overlagt drap, skurrer for meg, når man innledningsvis sier at han (Lukosevicius) ikke visste at hun (Monika) var hjemme, sier Bugge.

Bugge mener Donatas Lukosevicius, hvis han dømmes, bør få mer strafferabatt enn ett år, slik aktor mener.

– Han bør ikke dømmes til forvaring, og lengden på fengselsstraffen bør ligge på 13-14 år, forutsatt domfellelse, fastslår Bugge.

Forsvaret mener også oppreisningserstatningen til Monikas mor bør begrenses til 200.000 kroner dersom tiltalte dømmes.

Dom i saken blir avsagt mandag 25. juli klokken 12.

• Les også: Åtte ubesvarte spørsmål i Monika-saken