Rettsmedisinerne kan ikke si sikkert når Monika døde

Fjerde rettsdag i Monika-saken er satt av til de rettsmedisinske undersøkelsene. Dermed ble rettens aktører brakt rett til kjernen av Monika-saken, som handler om at en åtte år gammel jente døde.

Retten ble minnet om dette, så konkret og brutalt som mulig, da bildene av Monikas døde kropp ble vist frem på skjermer i retten.

Slik skal rettsmedisinerne gi et svar på om Monikas dødsfall skjedde på et tidspunkt som enten utelukker eller gjør det mer sannsynlig at den tiltalte, Donatas Lukosevicius, har drept åtteåringen.

– Førsteinntrykket var selvdrap

Kristina og moren er ikke til stede i rettssalen under rettsmedisinerne Inge Morild og Peer K. Lillengs forklaring. Bildene viser blant annet Monika, slik hun lå i gangen på leiligheten på Berge i Sund 14. november 2011.

Morild og Lilleng kom inn i leiligheten klokken 19, om lag tre og en halv time etter at Monikas mor, Kristina Sviglinskaja, fant datteren død.

– Vi kom inn i gangen, og der lå avdøde på ryggen. Hun hadde en dyne over seg, forteller Morild i retten.

På venstre side av Monikas hals lå et belte. Påtalemyndigheten mener Monika ble drept ved hjelp av et belte.

Morild sier de ser 20-30 hengninger i året, og at synet som møtte dem i leiligheten på Berge i utgangspunktet ikke skilte seg nevneverdig ut.

– Førsteinntrykket var at det var snakk om en ung pike som hadde hengt seg, sier Morild i retten, og la til at barnetegninger av engler som ble funnet i leiligheten, underbygget denne muligheten.

Morild bedyret imidlertid at rettsmedisinerne hele tiden holdt døren åpen for andre muligheter.

Dette skyldtes i stor grad Monikas unge alder, men også andre omstendigheter på åstedet, som at glasset i ytterdøren var knust. Dette var noe av grunnen til at rettsmedisinerne tidlig skjønte at det kunne bli vesentlig å fastslå et eksakt dødstidspunkt.

Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.

– Kvelning er dødsårsak

Rettsmedisinerne og krimteknikerne gjorde undersøkelser av den lille jenta i leiligheten, før Monika senere på kvelden ble fraktet til Gades institutt.

Merker på Monikas kropp gjør at rettsmedisinere kan fastslå at åtteåringen døde som følge av kvelning, og at hun har hengt. Men basert på skadene har de ikke klart å fastslå om Monika døde av hengningen, eller om hun døde fordi noen først kvalte henne.

Hun kan også ha dødd av kvelning med hender mot halsen.

Drapstiltalte Donatas Lukosevicius' forsvarer Aasmund Sandland vil vite om det ikke hadde vært naturlig å se større synlige skader etter kamp dersom noen blir forsøkt kvalt.

– Men hvis en stor, sterk mann kveler en ung kvinne, trenger det ikke være noen synlige skader i det hele tatt. Vi har sagt at dødsårsaken er kvelning ved at noe strammer rundt halsen. Funnene på halsen tyder på at hun har hengt i beltet, men vi kan bare si sikkert at hun er død av kvelning, og at hun har hengt, sier Morild, som opplyser at han i løpet av sin karriere har vært gjennom rundt 10.000 obduksjoner.

Lukosevicius følger nøye med på bildene og Morilds kommentarer og gjør notater fra forklaringen underveis.

– Hørte lite om saken

Morild sier man normalt ikke gjør omfattende undersøkelser etter et likfunn som i denne saken.

– Men den unge alderen gjorde det litt påfallende. Og så var det ting på åstedet som fikk oss til å lure litt, sier den erfarne rettsmedisineren.

Førsteinntrykket Morild fikk av selvdrap endret seg imidlertid ikke etter obduksjonen dagen etter. Dette inntrykket var også det som festet seg hos politiet, og medførte at saken i august 2012 ble henlagt.

– Vi er ikke ukjent med at barn henger seg. I USA er det mange tilfeller i året av at barn under ti år henger seg, så å si at det er helt umulig, blir feil. Men funnene på stedet totalt sett, gjorde også at vi åpnet for at det kunne være en annen dødsårsak, sier Morild.

Han legger til at selvdrap blant barn i Norge er svært sjelden.

– Det er få, om noen, under ti år vi har hatt som har tatt livet av seg selv, sier Morild.

Etter å ha sendt over obduksjonsrapporten, hørte han imidlertid ikke mer fra politiet før saken ble henlagt.

–. Vi snakket gjerne litt med politiet om det i uformelle sammenhenger, men skrev ikke noe mer på det, sier rettsmedisineren.

– Fryktelig vanskelig

Etter stort påtrykk fra etterforskeren Robin Schaefer ble saken gjenopptatt i 2014.

I løpet av den nye etterforskningen ble Morild to ganger spurt av den nye etterforskningslederen Asbjørn Onarheim om det var mulig å komme med ytterligere konklusjoner knyttet til dødsårsak og dødstidspunkt.

I to tilleggsrapporter utdypet Morild nærmere, uten å kunne gi en mer eksakt konklusjon.

– I denne saken har det vært fryktelig vanskelig, særlig fordi omgivelsestemperaturene har variert. Vi er avhengig av faste omgivelsestemperaturer i perioden hun har vært død, og her har det vært store svingninger.

Et knust hull i glasset på inngangsdøren til boligen der Monika bodde sammen med sin mor Kristina Sviglinskaja, samt at døren skal ha stått åpen fra tidspunktet Kristina fant datteren død da hun kom hjem fra jobb om ettermiddagen mandag 14. november 2011, gjør at det er å fastslå gjennomsnittstemperaturen i leiligheten.

Rettsmedisinerne slapp inn i leiligheten ved 19-tiden.

– Da vi kom frem, var kroppstemperaturen til Monika 28,3 grader, og temperaturen i leiligheten 10,3 grader, forteller Morild.

Vanligvis brukes kroppstemperaturen til å kunne anslå dødstidspunktet, men ettersom hullet i ytterdøren kan ha gjort at kald novemberluft har kommet inn i leiligheten, kan kroppstemperaturen ha falt raskere enn normalt.

Dermed er øyevæskeundersøkelsene, som normalt er langt sikrere enn blodprøver for å anslå dødstidspunkt, nærmest verdiløse, ifølge ham.

Funn på Monikas kropp, som oppstår etter at døden har inntruffet, gjør imidlertid at rettsmedisinerne kan slå fast at det gikk minst seks timer fra Monika døde til moren fant henne, klokken 15.25, ifølge aktor.

I tiltalen har påtalemyndigheten lagt til grunn at Monika ble drept omtrent klokka 8.45 om morgenen, ut fra de samlede bevisene i saken.

– Sikreste er observasjoner

Etter å ha gått gjennom samtlige undersøkelser og funn ba dommeren Morild se alt under ett, og komme med et tidsintervall for når Monika døde.

– Jeg har sagt morgenen eller formiddagen, og da vil jeg si fra klokken 7 til 9-10. Men da med et slingringsmonn på pluss-minus to timer.

– Så mellom klokken 5 og 12, altså?, spør dommer Håkon Rastum.

– Jeg pleier å si at det sikreste dødstidspunktet er mellom når vedkommende sist ble sett og ble funnet, svarer Morild, og oppsummerte med det utfordringene de rettsmedisinske ekspertene har hatt med å gi et klart dødstidspunkt i Monika-saken.