– Tyveriene fra mottakene undergraver hele returordningen

Norges største selskap for gjenvinning finansierer gjenvinning av farlig avfall ved å selge verdifulle metaller de henter ut fra søppelet. Nå frykter de konsekvensene av søppelplyndring.

Stena Recycling i Sørum i Akershus

SORTERER: På Stena Recycling i Sørum i Akershus blir forskjellige produkter plukket fra hverandre og håndtert på sin måte. Verdifulle metaller skiller de ut og selger dem.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Gjennom NRKs dokumentar «Søppelsmuglerne» kommer det fram at mottakene for elektrisk avfall (EE-mottak) ved elektronikkbutikkene blir plyndret. Folk stjeler med seg kjøleskap, støvsugere og andre produkter.

Mye ender opp på søppeldynger i Afrika. En del av avfallet blir brent der, og gasser som er til skade for miljø og mennesker blir skilt ut.

Eksport av slike varer er forbudt etter Basel-konvensjonen, nettopp for å unngå eksport av farlig avfall fra rike land til fattige land.

Agbogbloshie

BRENNER: På søppeldyngen Agbogbloshie i Ghana blir verdifulle metaller også sortert ut, men giftige avgasser slippes rett ut i luften.

Foto: Kjersti Knudssøn / NRK

Selger verdifulle metaller

Hjemme i Norge, på gjenvinningsanlegget til Stena Recycling i Sørum i Akershus, triller det inn containere med elektrisk avfall (EE-avfall).

– Vi tapper ut gassen fra varmepumper eller aircondition. Dette er viktig for oss å få ut, og det blir levert inn til destruksjon, sier produksjonsleder Knut Sælid.

Å skille ut farlige gasser eller metaller er selve hovedpoenget med returordningen. Samtidig sorterer de ut metaller de kan selge videre, for eksempel kobber.

– Det kan være gull, sølv, palladium, kobber, sier Sælid.

Slik kan gjenvinningsselskapet finansiere resten av arbeidet de gjør, inkludert håndteringen av farlige gasser.

Ved plyndring slippes de farlige gassene rett ut i luften.

Mann stjeler fra el-returmottak

STJELER: Elektronikkforhandlernes mottak for utgått elektronikk er åsted for tyverier av gamle varer.

Foto: Anette Berentsen / NRK

– Undergraver returordningen

Men uten fortjenesten fra metallsalget er forretningsmodellen borte. I tillegg kan farlige gasser, som slike returselskap har ekspertise på å håndtere, bli sluppet ut, forteller Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i Renas.

Renas er et av de største returselskapene for elektrisk avfall i Norge.

– Plyndrere tar ut det som er av verdi, og slenger det andre fra seg hvor som helst. De bryr seg ikke om noe annet. Vi har miljøaspektet, men det er også mye penger i dette. Det er svart økonomi som unndras skatt, og hele returordningen blir undergravet, sier Thon.

Ledninger

KABLER: Kabler klippes opp. Plasten resirkuleres og kobber og andre metaller blir solgt videre.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Verdier for 100 millioner kroner forsvinner

Årlig samler Renas inn 50.000 til 60.000 tonn EE-avfall. Metallene fra dette har en verdi på 500 millioner kroner. Når det ifølge Miljødirektoratet forsvinner mellom 4000 og 10.000 tonn elektronisk avfall årlig fra norske forhandlere, får det konsekvenser.

Gitt at verdien på elavfallet fra forhandlerne er like verdifullt som det Renas håndterer, forsvinner metaller til en verdi av 100 millioner kroner i året.

Bjørn Arild Thon, adm. dir. Renas

DIREKTØR: Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i Renas.

Foto: Anette Berentsen / NRK

Thon sier at de ofte får inn varer hvor komponenter med verdi er klippet bort. På et kjøleskap kan dette være en kompressor, på en datamaskin kan det være en ram-brikke.

– Det er disse verdikomponentene som gjør at bransjen kan leve. Men mer alvorlig i første omgang er kanskje miljøaspektet, hvor man har klippet bort kompressorene uten å ta hensyn til at det er klimagasser inni dem. Det er strengt regulert og det første vi tenker på, sier Thon.

I sidegater i norske byer står gamle biler og fylles med elektronikk. Så forsvinner de. I over et år sporer Brennpunkt bilene, og avdekker en omfattende skjult millionindustri. Det handler om tyveri, trusler og smugling over landegrenser. Og et annet sted bærer noen miljøkonsekvensene.

I sidegater i norske byer står gamle biler og fylles med elektronikk. Så forsvinner de. I over et år sporer Brennpunkt bilene, og avdekker en omfattende skjult millionindustri. Det handler om tyveri, trusler og smugling over landegrenser. Og et annet sted bærer noen miljøkonsekvensene.