I NRKs dokumentar «Søppelsmuglerne» kommer det frem at folk henter elektriske produkter fra mottakene hos elkjedene. På høylys dag plukker folk med seg gamle kjøleskap og støvsugere, et betydelig problem for elgigantene.
Til tross for kameraovervåking fornekter de seg ikke. Mange av tingene blir satt inn i biler, eksportert til Afrika og forsøkt solgt videre. Mye ender på søppeldyngen.
Hvert år forsvinner mellom 4000 og 10.000 tonn elektronisk avfall fra norske forhandlere, viser en rapport fra Miljødirektoratet. Også datamaskiner, mobiltelefoner og andre lagringsmedier.
Sikkerhetssjef Lars Vethe i Elkjøp advarer mot å legge fra seg slike produkter i de åpne mottakene.
– Vi anbefaler at man leverer dette produktet inne i butikken og aldri på åpne mottak. Enten kan man putte den i en såkalt «safedrop», eller levere produktet til en av de ansatte. Da har vi forskjellige måter å destruere disse trygt på, sier Vethe.
Innrømmer dårlig kontroll
Gjennom avfallsforskriften har forhandlere av elektriske produkter plikt til å ha mottak for brukte varer. De har også plikt til å sikre at elektronikken oppbevares sikkert.
Likevel vedgår Elkjøp-sjefen at kontrollen er for dårlig.
– Vi har dessverre ikke god nok kontroll på at ethvert produkt ikke kan bli tatt av andre, sier Vethe.
– Jeg ville aldri lagt fra meg et slikt produkt på et åpent mottak.
Han kan ikke huske at noen har blitt straffet for tyveri fra slike mottak.
Etter dokumentaren «Søppelsmuglerne» har det oppstått en debatt om hvordan elektronisk avfall (EE-avfall) håndteres. Flere miljøorganisasjoner mener at myndighetene må ta grep for å stoppe eksporten av avfallet.
Bellonas Frederic Hauge sa til NRK torsdag at regjeringen måtte gripe inn og evaluere hele ordningen for innsamling av EE-avfall.
Til det svarte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at butikkene må bli bedre til å sikre avfallet. Samtidig sa han at problemstillingen vil bli tatt opp en ny stortingsmelding om miljøkriminalitet.
Datatilsynet: Fare for id-tyveri
Datatilsynet er også kjent med problematikken. De forteller at gamle dingser er kilder til ID-tyveri. Til tross for passordbeskyttede maskiner kan folk med datakunnskap komme seg inn.
– Det finnes en mulighet for at uvedkommende kan få adgang til pc-ene, og da kan også innholdet komme på avveier. Filene og bildene dine kan i verste fall utnyttes av kriminelle til å utgi seg for å være deg, altså ID-tyveri, skriver Tobias Judin, sjef på internasjonal seksjon i Datatilsynet, i en e-post til NRK.
– I tillegg er det selvsagt krenkende når vårt private innhold blir spredt til ukjente mennesker.