Svensk ulveforsker: Ulvesona fører til høyere konflikt i Norge

Ulvesona bidrar til at konfliktnivået mellom folk og ulv er mye større i Norge enn i Sverige der de har tre ganger så mye ulv. Det mener svensk ulveforsker.

Ulv på Langedrag.

ULVESONE: Innenfor et området på 5 prosent av Norges areal har ulven fortrinn foran beitedyr.

Foto: Heiko Junge / NPK

Jeg tror mange som bor i ulvesona opplever det som urettferdig at de skal ha ulv mens resten av Norge skal slippe, sier ulveforsker ved Sveriges landbruksuniversitet Olof Liberg.

Ulvesonen

Rolig tross mer ulv

I Sverige er ulvebestanden på rundt 300 ulver, mens den i Norge er på rundt 100 ulver. Likevel er ulvedebatten i Norge mye mer konfliktfylt enn i Sverige.

Det virker som om dere har den debatten nå som vi hadde da lisensjakt ble innført i 2010/2011, sier den svenske ulveforskeren.

Sverige må forholde seg til EU og sa nei til lisensjakt på ulv denne vinteren på grunn av at det var fare for at bestandsmålet ikke ble nådd.

To ulver skutt

SLETTÅS: Alfaparet i Slettås i Trysil ble felt innenfor ulvesona i januar som en del av vedtaket til regjeringa.

Foto: Mats Sparby / NRK

Etterlyser ulvesamarbeid mellom Norge og Sverige

Olof Liberg mener en viktig faktor på forskjell i temperatur i ulvedebatten i Norge og Sverige er at Stortinget i 2004 vedtok at fem prosent av Norges areal skulle være en såkalt ulvesone. Det vil si et område der ulven har fortrinn foran beitedyra. Området strekker seg fra deler av Hedmark til Akershus, Oslo og Østfold.

Ap-nei til utvida ulvesone

I ulvesona er ulvetettheten like høy som i Sverige derfor kan det oppleves som en intern urettferdighet at noen skal bære hele byrden og andre ingen, sier Liberg.

Ulvesonen med revirer

ULVESONA: Området der ulven har fortrinn strekker seg langs svenskegrensa i Hedmark til Østfold.

Foto: Illustrasjon: André Håker, NRK

Norske ulveforskere advarte mot etablering av ulvesona før den ble etablert nettopp fordi de mente det ville føre til mer konflikt.

Tja til ulvesone

Men selv om politikerne i Norge har etablert ei ulvesone betyr ikke det at ulvene har skjønt hvor grensa går. Hvert år vandrer svenske ulver vestover til Norge, og mange av dem gjør skade på saueflokker utenfor ulvesona.

Det har derfor vært stor politisk diskusjon både rundt om det skal være ei ulvesone og hvor store områder det skal være.

Naturvernere: – Ulvesona er for liten

Jeg er fryktelig delt i om jeg vil ha ulvesone eller ikke, sier Morten Ørsal Johansen (Frp) som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

Han har kritisert sin egen regjering for ulveforvaltningen, siden det før jul ble vedtatt redusert antall ulver som skulle felles i ulvesona.

Ulvedemonstrasjon i Oslo

DEMONSTRERTE: 8. januar demonstrerte flere tusen foran Stortinget for at vedtaket om bestandsmål ikke ble fulgt opp av regjeringa.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Jeg heller vel kanskje mot at ulvesona burde fjernes fordi det blir en for stor belastning for dem som bor der. Samtidig vet jeg at ved å fjerne den vil det kunne føre til belastninger i områder der de ikke har ulv i dag, sier han.

Dilemmaet blir jevnlig diskutert på Stortinget, og Morten Ørsahl regner med at ulvesone kommer opp igjen som sak siden debatten er like varm som den har vært siden rovdyrforliket i 2016.

Vanskelig debatt

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tror regjeringa vil unngå debatten fordi den er vanskelig. Sp var ikke med på ulveforliket i 2016 og vil fjerne ulvesona. Men det forutsetter at politikerne blir enige om et lavere bestandstall for ulv.

Lavere bestandstall vil føre til lavere konflikt, mener han.

En debatt han sier han kommer til å løfte i Stortinget flere ganger fram til neste stortingsvalg.

Terje Aasland (Ap) i næringskomiteen på Stortinget mener debatten ikke handler om ulvesone eller ikke ulvesone. Han mener det handler om at regjeringa må følge opp Stortingets vedtak om bestandsmål på 4–6 ynglinger.

Hvis ikke blir ulvesona et reservat slik noen gir uttrykk for nå, sier han.